Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 3. 25. januar 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
(Fig. 6.) Størrelsesorden av moderne generatorer:
A. Dampturbo-generatorer.
1981, No. 3
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Rapportene fra disse seksjoner kommer formentlig til
å omfatte flere tusen trykte sider. Jeg skal her kun omtale
et par av de mange data, som jeg fant interessantest.
Eftersom energifordelingsnettene vokser i ydelse
lønner det sig å anvende større og større generatorer
og utviklingen på dette område har i den senere tid
vært enorm. Særlig gjelder dette for dampturbogene
ratorer, hvorav man har i drift eller under bygging
størrelser som vist i følgende tabell (fig. 6):
økonomiske damptrykk. I Tyskland vilde man ialt ved
hjelp av slike anlegg teoretisk kunne innvinne 10
milliarder kWh årlig av industridamp. Det praktisk
opnåelige tall lå dog adskillig lavere. Men når man
erindrer at denne energi kan produseres likeså billig
som fra vannkraftanlegg, er det forståelig at damp
teknikerne mener at denne energikilde først skal ut
nyttes i størst mulig utstrekning, før man i Tyskland
går til import av vannkraft.
Dessverre må jeg av hensyn til tiden la de øvrige
spørsmål innenfor disse seksjoner überørt.
Seksjonefie 18—22 omfattet bygging av store gene
ratorer, transformatorer og andre elektriske maskiner,
sjaltanlegg, fjernavlesere, fjernstyring, energiöverföring
og samkjøring, beskyttelsesanordninger og særproble
mer i de forskjellige landes elektrisitetsøkonomi.
De opgaver og data som herunder fremkom så vel
fra videnskapsmenn som fra konstruktører og drifts
folk kan uten tvil betraktes som det nyeste og mest
aktuelle kunnskapsstoff på den moderne elektroteknikks
område, som overbodet er ålment tilgjengelig. Særlig
for den projekterende og byggende elektroingeniør var
her en enestående anledning til å gjøre studier i sitt
fag, som man ellers kun kan gjøre ved flittig lesning
av sine fagskrifter og besøk i utlandets fabrikker og
bedrifter.
Fig. 4.
Fig. 7.
Fig. 5. Krafiwerk Herdecke. (Pumpe-akkumulering)
Vannturbin-generatorer.
24
ebm Pumjieakkurrw/eringwerket
Opnåelig størrelse i
Omdr.- Hittil slør- kVA med nuvær.
tall pr. ste ydelse konstruksjons-
min. i kVA materialer ifølge;
Hunziker Niethammer
1000 20000 30000
750 30000 40000
600 40000 50000
500 60000 60000
375 35000 80000 80000
300 40000 100000 100000
250 >IOOOOO
187 45000
138 40600
107 65000
88,2 775°°
£/afci/et frruOiiygreco/: iASJfj
#6OOO W, /OOooaxM. /.hooiS, téöt Ofntfnjsrmm.
‘ ’ Ccntrcte .Zst/i&ne&fe . . , .
Opnåelig størrelse i
Omdr.- Perl- „ ... Hittil stør- kVA med nuvær.
tall pr. ode- a eria, ste ydelse konstruksjons-
• , ii moiorviKi. • i tt » . • i
mm. tall i kVA matenaler og:
luftkjøling H2-kjøling
2 3000 50 Kobber 45000 70000 goooo
2 3000 50 Alum. 70000
4 1800 60 Kobber 94000
2 1500 50 Kobber 100000 225000 250000
2 1500 25 Kobber? 160000
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
