Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 3. 25. januar 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1931, No. 3
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
»10 diskusjonstalere uttalte sig til projektet for
eksport av elektrisk energi fra Norge til Tyskland.*
(Rapport nr. 162.)
De sterkeste betenkeligheter blev ytret i nasjonal
økonomisk (økonomisk-politisk) henseende.
Varmekraftcentraler av tilsvarende størrelse kunde
idag med samme rentesatser som antatt i rapporten
levere kW.-timen for den samme pris (0,58 pf. pr.
kWh. for kapitaltjeneste, 0,8 pf. for kull og 0,42 pf.
for betjening og underhold, tilsamraen 1,8 pf. kWh.).
Tendensen i disse strømproduksjonsomkostninger er
heller nedadgående.
Angående spørsmålets rent merkantile (kaufmän
nische) side var meningene likeledes delte: Overens
stemmelse hersket derimot om at et slikt projekt var
teknisk gjennemførbart og næsten alle talere betonet
at kraftoverføring med likestrøm vilde være å foretrekke.
(Denne del av diskusjonen var også bemerkelsesverdig
for den plan om et européisk høispenningsspissbelast
ningsutjevningsnett som blev omtalt på et annet sted
under konferansen.)
Varmekraftcentralene kunde utbygges litt efter litt
efter behov, mens den i norsk projekt utregnede pris
helt fra først av forutsatte et meget stort konsum, som
først efter års forløp kunde komme.
Noen forandringer heri vilde ikke de suppleringer
bringe som Norstrand, Norge, hadde gitt i tillegg til
sin rapport nr. 162, nemlig Hamburg istedenfor Lii
beck som endepunkt, 6 fasekompenseringsstasjoner
istedenfor 4 —520 mm2 ledningstverrsnitt istedenfor
400 mm2 med en reduksjon av Koronatapene,
overført ydelse 6,2 milliarder kWh. ved en i Norge
for lav, men i Tyskland for høi brukstid av 6500
timer pr. år. (Tross disse forandringer i projektet
vilde ifølge Norstrand strømprisen ikke overstige 1,5 pf.
kWh. fritt Hamburg).
De nasjonal-økonomiske betenkeligheter betonet
fremfor alle Aubert, Norge og Rogstad Norge. Vilde
man (Aubert) i Tyskland finne en kjøper av så store
energimengder i form av grunnbelastning ? Hvilke be
tingelser vil bli stillet av transittlandene Sverige og
Danmark? (Her trodde Hubendick, Sverige, at transit
tene vilde bli lettet hvis transittlandene vilde få anled
ning til å avta elektrisk energi fra transittledningene.)
Kan Norge med hensyn til beskjeftigelse av sin
tiltagende befolkning undvære disse mengder av elek
trisk energi for all overskuelig fremtid? At eksport av
elektrisk energi ved utløpet av de første leverings
kontrakter d. v. s. efter ca. 30 år skulde kunne
avbrytes, var kun teoretisk tenkelig.
Angående den tekniske utførelse av fjernledningene
betegner også Norstrand likestrømmen som fremtids
rik. Likeså talte Aubert, Norge, Henriksen, Norge, og
Wallem, Tyskland, for energitransport ved hjelp av
likestrøm.
Spørsmålet er (Rogstad) ikke ganske overensstem
mende med lignende spørsmål i andre européiske land,
hvor sedvanligvis ikke den konstante energi, men kun
overskuddsenergi eksporteres og hvor denne eksport
kan stanses på forholdsvis kort tid.
Efter teknikkens stand tør man (Henriksen) i de
nærmeste år regne med at dreiestrøm ved hjelp av
kvikksølvdamplikerettere for høie spenninger og ydelser
kan omformes driftssikkert (ved seriekobling av flere
likerettere) i likestrøm av 200—250,000 V. mot jord.
Likestrømsfjernledninger byr lettelser med hensyn til
selvinduksjon og kapasitetsfenomener (fasekompense
ringsmaskiner bortfaller) og meget fordelaktigere iso
lasjonsforholde.
De norske myndigheter, regjering og storting, har
ennu ikke tatt stilling til det har fra privat side frem
lagte projekt og det i rapport nr. 162 omtalte lov
forslag om eksport av elektrisk energi, like så litt som
de embedsmessige instanser i Sverige, Danmark og
Tyskland har gjort dette. Fra tysk side henviste Jancke
på to nødvendige betingelser: Likestrøm muliggjør anvendelse av kabler for
200—250,000 V. mot jord*) (4—500,000 V. mellem
poler), fremforalt under sjø. (Forbindelsen over det
600 m. dype Skagerak, som Henriksen hadde tatt
sikte på for å opnå en forkortelse av ledningen med
270 km. blev riktignok av Wallem betraktet som
ugjennemførbart). Ved hjelp av glødekatoderør, resp.
kvikksølvdampventilrør med styret gitter i forbindelse
med transformatorer vil en omformning av den trans
porterte likestrøm i dreiestøm kunne skje på mottagelses
stedet. Gjennemførbarheten av et sådant arrangement
ansees som eksperimentelt bevist. Det er kun et tids
spørsmål når slike likestrømsdreiestrømstransformatorer
kan fåes for store spenninger og ydelser.
1. Tyskland må ha et tilleggsbehov for noen mil
lioner kWh grunnbelastningsstrøm med minst 6000
timers brukstid.
2. Hovedforbrukscentrene i Tyskland må være
forbundet med hinannen ved effektive høispennings
ledninger.
Om 10 år vilde disse betingelser muligens være
opfylt. Han anbefalte derfor å vente med utarbeidelsen
av et nøiaktig projekt ennu minst 3—4 år. Inntil da
vilde også utvilsomt foreligge bedre erfaringer om
høispenningskraftoverføringer.
Bortsett fra det alvorlige nasjonal-økonomiske (wirt
schaftspolitische) spørsmål som energiforsyning av
10—15 % av den tyske befolkning fra utenlandske
verker vilde fremkalle, betvilte Marguerre, Tyskland,
at projektet rent merkantilt betraktet, bød tilstrekkelige
fordeler.
Henriksen ga følgende sammenligning av omkost
ninger basert på overføring av 500,000 kW. over
1000 km. luftledning ved et sådant arrangement.
Den omtalte forkortelse av ledningen med 270 km.
var ikke medregnet.
Fra den i det store og hele tatt industrifattige
nordtyske kyst (Liibeck) måtte den importerte strøm
først transporteres til gebeter med sterkt energibehov. ’) Wallem talte tidligere kun om 150,000 V likestrømskabler.
således at den der vilde koste ikke 1,5, men i,B
—2 pf.
32
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
