Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 3. 25. januar 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Kapitaltjeneste og driftsomkostninger: 9%.
(Fortsettes.)
Installasjonsvesen.
Motorforskrifter.
No. 3, 1981 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
vis fra 1,5—1,6 til 1,3—1,4 (ved 6500 brukstimer).
Overføringstapene vilde også ved dreiestrømsprojektet
ikke beløpe sig til mere enn 20 %.
Produksjonsprisen av 1 kW.-år optransformert i
kraftstasjonen: Kr. 40.-—.
Brukstid: 6500 timer pr. år.
ai i -.i Arlige over-
Anieggskapital; r . ,
00 r fønngsomk.;
380 kW. dreiestrøm 100 % 100 %
2X150 kV. likestrøm 76 % 88 %
2X200 kV » 67 % 73 %
2X250 kV » 62 % 68 %
Særlig verd å legge merke til for de intereuro
péiske energiutvekslingsprojekter synes å være Hen
riksens henvisning til at anvendelsen av likestrøms
overføringskabler i høi grad vilde forringe de- nu
uoversiktlige ekspropriasjonsomkostninger. De lavere
driftsomkostninger og den større driftssikkerhet gjør
det sannsynlig at kabler bortsett fra muligheten av
forkortelse ved sjøforbindelser også vil være billigere
over landstrekninger enn luftledninger.
Ifølge Wallem yilde anleggsomkostningene som ved
dreiestrømsoverføring beløp sig til 1 milliard Mark
ved anvendelse av 2X150 kW. likestrøm for over
føringen og tilbakeomformet i xOO eller 200 kW.
dreiestrøm på mottagelsesstedet (såsnart teknisk moden
for utførelse) reduseres til rundt 850 mill. Mark og
selvkostende pr. kWh. på mottagelsesstedet henholds-
Ruths, Sverige, henviste til den forhøielse av drifts
sikkerheten og reduksjon i omkostningene av reserve
anlegg, som kunde opnåes ved å anvende Ruths akku
mulatorer og Ruths turbiner på mottagelsesstedet«.
slutningsmotoren, vil jeg ikke undlate å peke på en del
sider av denne sak som han muligens kan ha oversett.
Mine bemerkninger herom betyr ingen innvending mot
de foreslåtte bestemmelser, idet de vanlige kortslutnings
motorer efter min opfatning opfyller disse bedre enn
Boucherotmotorene, men saken er jo av den betydning
at den fortjener allsidig belysning.
Ingeniør Grosch har i ETT nr. 28 i oktober i år
antydet en revisjon av forskriftene og anmodet om
bemerkninger for såvidt mulig å få spørsmålene disku
tert på forhånd. Han foreslår bl, a, en forandring i
§§ 68—75 i NEVF’s installasjonsforskrifter i mere
kortslutningsmotorvenlig retning, og jeg vil ikke la
leiligheten gå übenyttet til å gi ham min absolutte
tilslutning.
Diskusjonen om dette spørsmål har vært ført i flere
år i Tyskland, og en artikkel av L. Schiiler i ETZ
1927 under titelen »Lohnt es sich Doppelkäfigmotoren
zu verwenden?« er ganske instruktiv. Han gjør her
innledningsvis opmerksom på at dobbeltankermotoren
var opfunnet allerede i 1893, men den vant ingen
utbredelse, og det er elektrisitetsverkenes bestemmelse
om maksimal startstrøm 1,6 X normalstrøm som har
bevirket at den atter er hentet frem av pulterkammeret.
Boucherotmotoren har den fordel fremfor den almin
delige kortslutningsmotor at den for samme startstrøm
har noe større innkoblingsmoment i sjterne. En Bouche
rotraotor går altså noe lettere igang i stjerne, men senere
under startperioden forandrer forholdet sig til den van
lige kortslutningsmotors fordel. Den vanlige kortslut
ningsmotors moment stiger nemlig med stigende om
dreiningstall, mens Boucherotmotorens holder sig kon
stant eller endog avtar. Hvis motoren starter mot et
stigende dreiemoment (f. eks. en pumpe eller ventilator),
vil den almindelige kortslutningsmotor nå et høiere
omdreiningstall i stjerne og omkoblingen til trekant vil
foregå med et mindre strømstøt. Dette er av så meget
større betydning som dette strømstøt, seiv om det er
kortvarig, er det største under startperioden, 3 —4 gån
ger normalstrømmen.
Det er takket være herr Grosch i den senere tid
kommet et liv og en fremskrittsvenlig ånd i arbeidet
med forskriftene som er all ære verd og som jeg mener
det er på sin plass å nevne. Jeg har tidligere under
diskusjonen »Omkring kortslutningsmotoren« i dette
tidsskrift hatt anledning til å peke på kortslutnings
motorens store fordeler, idet jeg gjorde opmerksom
på at kundene, og da spesielt landbruket, hvis de kunde
velge uavhengig av forskriftene, utvilsomt vilde velge
den billige, enkle og driftssikre kortslutningsmotor, seiv
om de muligens derved skulde være nødt til å finne
sig i et lite blunk i lyset av og til. Ute i verden har
jo striden kortslutningsmotor kontra sleperingsmotor gått
høit i flere år, og såvidt jeg har bragt i erfaring er
nettop i disse dager de tyske forskrifter, som har vært
den værste hindring, begynt å gi efter for stormløpet
og har en forandring under overveielse. De praktiske
amerikanere har jo alltid tillatt ganske andre kortslut
ningsmotorstørrelser, omennskjønt dette kanskje vesentlig
kan forklares derigjennem at araerikanerne i langt større
utstrekning adskiller lys- og motornett men lenger
i den retning kommer vel vi også av flere grunner
med tiden. En forandring av forskriftene hos oss skulde
således absolutt være i pakt med tiden. En annen egenskap som efter min opfatning skulde
gjøre Boucherotmotoren mindre velsett hos elektrisitets
verkene er dens dårlige faseforskyvning sammenlignet
med den almindelige kortslutningsmotor. Den dobbelte
rotorvikling betinger en større avstand raellem arbeids-
Da ingeniør Grosch under utredningen spesielt
fremhever strømfortrengningsmotorene efter Boucherot
prinsippet, som i den senere tid er fremkommet i et
utall av utførelser, som en gavnlig utvikling av kort-
33
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
