Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 3. 25. januar 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
og at tapet i Watt pr. cm 2 overflate
L = 2 • 10~*YqvJV3B Watt/cm2
, I\q N
a = 6700 !/ ——— cm.
1 v B
Blumer utregnede. K. Faye-Hansen.
L = 1,46 • 10~^YqvN3B Watt/cm2
forandres eller fjernes. J. Eckhoff.
v » periodetall pr. sek.
N » drivende ampérevindinger pr. cm.
lengde (effektverdi),
B » induksjon som motsvarer denne N
Ingeniørskole Altenburg flytter til Weimar.
Han kommer her til at inntrengningsdybden
hvorved Q betyr spesifikk motstand i Ohm ved 1 cm.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1931, No. 8
viklingen og statorviklingen, hvilket igjen fører til større
spredning og dårligere faseforskyvning, virkningsgrad
og overbelastningsevne.
metodes brukbarhet delte. Utslagets størrelse vil jo helt
være avhengig av instrumenttypen, systemets følsomhet,
dets masse og dempning. Som jeg ovenfor nevnte vil
der alltid ved start mot stigende dreiemoment, som er
det i praksis hyppigst forekommende tilfelle, opstå et
strømstøt ved overgang til trekant som i verdi er over
2,4 X normalstrømmen. Dette strømstøt er imidlertid
meget kortvarig og mindre hos de almindelige kort
slutningsmotorer enn hos Boucherotmotoren. Det må
være en forutsetning at man tillåter dette strømstøt, og
hvis man anvender Ampéremeter med slepeviser må
det ha en sådan treghet at det ikke anviser dette i
sin fulle høide.
Et moment av betydning er det også at Boucherot
motorens startvikling, som har den minste varmekapa
sitet, ved langsom start mot store svingmasser eller ved
hyppig start får en ikke übetydelig opvarmning på
grunn av varraeutviklingen under starten. Temperatur
forhøielsen kan under uheldige forhold nå betydelige
verdier.
Boucherotmotorens noe større startmoment i stjerne
har efter min mening liten praktisk betydning, idet det
store antall av tilfelle hvor kortslutningsmotoren kan
anvendes gjelder start mot meget lite moment som ved
pumper, ventilatorer etc. Ved tyngre start har man
gjerne start mot fullt dreiemoment eller høiere og kan
allikevel ikke komme ut med Boucherotmotoren. På
forhånd kan man neppe bestemme et startforhold så
nøie at man er noe vesentlig sikrere på start i stjerne
med en Boucherotmotor med 0,6 i startmoment enn med
den vanlige kortslutningsmotor med 0,5. Bestemmelsen
om at motoren må starte på første trin (i stjerne)
mener jeg her er fullt tilstrekkelig, og erfaringen vil
vise at den almindelige kortslutningsmotor er fullt til
strekkelig i de tilfelle hvor kortslutningstypen i det
hele kan anvendes.
Når ing. Grosch nevner at bestemmelsen om at
motoren må starte på igangsetterens første trin bør
gjelde generelt for alle motorer, er jeg ikke klar over
hvorvidt han her også mener sleperingsmotorer. Igang
settere for større sleperingsmotorer utføres som bekjent
med en del innkoblingstrin før de egentlige starttrin,
for å opnå en gradvis strømstigning før man når den
egentlige startstrøm. Dette gjør starten for en slepe
ringsmotor mykere og burde kanskje tilsi at man fore
løbig til mere erfaring föreligger, ikke gjør bestem
melsene for kortslutningsmotorer übegrenset med hensyn
til ydelse, men bibeholder en rummelig maks. grense,
f. eks. 50 hk på det almindelige nett. Bestemmelsen
kunde vel gis en sådan form at den senere kunde
Hvad kontroll av starten med Amperemeter med
slepeviser angår så er visstnok meningene om denne
Tilnærmet beregning av tåpene i stålgodsringen
om Söderbergelektroden.
Når hertil sammenlignes tapet ved sådanne forhold
at man kan regne med konstant permeabilitet (altså
også passende for umagnetisk materiale)
I forbindelse med ingeniør Blumers interessante
artikkel ang. dette tillåter jeg mig å henvise til en
artikkel i Elektrotechnik und Maschinenbau, hefte 22,
1923, av dr. Rosenberg »Wirbelströme in massivem
Eisen«, hvor den almindelige formel for lignende til
felle er gitt for massivt jern, hvor de drivende ampére
vindinger er så store at der blir noen metning.
så har man en enkel ligning for alle sådanne tilfelle.
Dr. Rosenbergs formel er også prøvet ved mange
eksperimenter, og resultatet er overensstemmende med
formelen, som også overensstemmer med det av ing.
Weimar, der såvel geografisk som ved sine kultu
relle verdier er Tysklands »hjerte«, utvider sitt antall
av undervisningsanstalter, idet Ingeniørskolen Altenburg
i april 1931 flytter over til Weimar.
Denne skole har nu virket i 38 år og ved sitt
målbevisste arbeide gjort sig vidt kjent i inn- og ut
land. Fra kulturelle såvelsom forretningsmessige syns
punkter et lykkeligt grep av byen, men også for sko
lens ledelse og de studerende et skritt av stor betyd
ning. Med mulighetene for store plassutvidelser har
man i Weimar også mulighet for ytterligere å heve
skolens nivå ved vesentlige utvidelser av laboratoriene.
Avdelingen for fremtidige automobil- og luftfarts
ingeniører vil i de til rådighet stående flyveplasser og
det for glideflukt egnede terreng har ganske betydelige
utdannelsesmuligheter.
For formelens gyldighet fordres det at jernet skal
være tilstrekkelig tykt i forhold til inntrengningsdybden.
Således ved plater minst dobbelt så tykt som inntreng
ningsdybden og for ringer, som ved Söderbergmetoden,
minst av samme tykkelse som inntrengningsdybden.
(men maksimal verdi).
lengde og i cm2 tverrsnitt,
34
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
