Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 4. 5. februar 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Møtet hevet.
No. 4, 1931 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
nye generator for 36000 Volt på 30000 kVA. Jeg
forsøkte å få nærmere rede på hvilke isolasjonsmate
rialet som blev benyttet men fikk ikke noen nærmere
rede på det. Likerettere bygges også nu for ganske
høie spenninger. For radioøiemed utføres de således
allerede for 30 kV og 15—25 Amp.
Foredragsholderen, Schjølberg Henriksen: Det av
hr. Norstrand med kolleger fremsatte projekt er visselig
helt korrekt i sin fremstilling og viser sakens tekniske
og økonomiske gjennemførlighet. Likeslrømsprojektene
står ikke i motsetning til Norstrands plan men er kun
å anse som en paralleltgående supplering. Jeg er også
helt enig i det uttalte ang. ledningsføring via Sverige
og Danmark,
Kabelteknikken følger også med, I Lyon har man
utført kabler for 3X150 kV vekselstrøm og like
strømskabler som garanteres for 1 million Volt. Dog
synes mig likestrømsprojektene med direkte omform
ning til vekselstrøm ennu å være i det blå seiv om
der er teoretiske muligheter. Hartmanns kvikksølv
likeretter er nok helt i orden men neppe egnet for
de større kapasiteter.
Saken har dog mange sider. Ved å seige kraft ut
av landet konkurrerer vi i virkeligheten med oss seiv.
Gir vi ved salg av billig norsk kraft til utlandet våre
derværende industrielle konkurrenter våben ihende til
å drepe vår egen industri så hjelper kraften om 30
år når vi får den tilbake oss lite.
Bjerke nevnte jernindustrien. Noen stor konsument
blir dog denne industri neppe noensinne.
Jeg er enig i at banenes elektrifisering bør frem
raes hurtigere seiv om ikke beregningene på papiret
viser ren vinning. De indirekte fordeler er så mange
og resultatene annet steds har alltid vært bedre enn
beregningene.
Ingeniør Edins konsortium søkte i sin tid tilslutning
til et norsk vannfallsprojekt for sin jernproduksjons
metode, men andragendet blev beheftet med så
mange ting fra kommunenes side at man ga saken op
og gikk heller til Tyskland. Nu omgåes man vistnok
påny med planer om at få istand noe i Norge men
det er ennu helt i det blå.
Disponent Oppegård kunde supplere prof. Jacobsens
meddelelse fra Frankrike. Man har nu hatt et over
føringsanlegg for likestrøm på 200 kV i drift i to år
(2XIOO kV mot jord) Thurysystemet begynte her for
30 år siden hvor man arbeider med konstant strøm
og bare hever spenningen hvorved denne nu er kommet
op i denne høide. Systemet er vel det enklest mulige
og arbeider her til full tilfredshet og uten komplika
sjonen
Jernbanen synes heller ikke å ønske noen almindelig
elektrifisering. Man burde dog her arbeide med noe
lengere sikt og ta med i beregningen at den ved
eleklrifiseringen utnylter innenlandsk produksjon og
arbeidskraft og at kullprisene må stige.
Bjerke: Hvorfor ikke straks gå til elektrifisering av
Bergensbanen. Andre steder har nettop røkplagen vært
den som har gitt støtet til en banes elektrifisering, og
på Bergensbanen er røkplagen meget stor og en direkte
fare for maskinbetjeningen. Taleren henviste videre til
den av ing. Kr. Enger i Teknisk Ukeblad fremholdte
tanke om konsesjonsfrie industriområder som han syntes
hadde meget for sig.
Norstrand mente at talen om de tyske konkurren
ter var fri fantasi. De tyske industrier må betale 3
ganger så høi pris for strømmen som våre industrier
behøver å regne med, så de to må være av helt for
skjellig art.
Driftsbestyrer Gundersen: Den uttalelse som den
amerikanske minister fremkom med under møtet i
Berlin har vakt adskillig opsikt. Det forhold som blev
referert fra Amerika, at salgsprisen på elektrisitet var
14 ganger produksjonsprisen, gjelder også andre steder.
I Berlin seiv f.eks. kjøper verket strømmen for 2,5 pf.
og selger den for 35 pf., altså 14 ganger så høit.
Men saken ligger helt naturlig i selve tariffsystemet
med rent kilowatt-time salg og derav følgende høie
belastningsspisser og en brukstid på 5—600 tiraer
hvor vi har 6 000 timer.
Schjølberg Henriksen avsluttet diskusjonen med en
bemerkning om at vi må ha for øie at vi elektrotek
nikere ikke hadde noe sikkert krav på at forbli de
eneste som kunde drive med kraftoverføring. Der dukker
stadig op andre og nye metoder. F. eks. arbeides der
med planer og forsøk med vannstoff under 1000 atm,
trykk hvorved man kan overføre svære energimengder
over betydelige avstander. Riktignok er vannstoffmo
torene ennu ufullkomne med dårlig virkningsgrad, men
er rikelig felt for forbedringer.
Jacobsen vilde bare fremholde at den høie strøm
pris i Berlin ikke gjaldt alt strømsalg, kun lys. Spor
veien der betaler kun 3 pf. pr. kWh, men sporveien
i Oslo må betale 6 øre.
Dirigenten prof. Jacobsen takket derefter påny fore
dragsholderen for hans meget interessante foredrag og
dernest alle de herrer som hadde deltatt i diskusjonen.
Utviklingen på generatorområdet i retning av større
aggregater og høiere spenninger går raskt fremover.
Jeg så seiv i sommer hos Brown Boveri, Baden, den
49
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
