Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 4. 5. februar 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
eller mindre grad. P. Haukaas-Malde.
Kortslutningens energi i Watt-timer:
j2 n Q 4>5
tv 1’ K ’ —— = 500" • 0,4 •
3600 1000 • 3600
= o, 125 Wh.
Installasjonsvesen.
1000
Ledningsisolasjonens brennbarhet.
Belastningstabell for blykabel.
Kortslutningens varmeutvikling i kalorier:
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1931, No. 4
Forskriftene har for elektrisk materiell, som sikrings
elementer, brytere, stikkontakter, koblingsbokser o.s.v.
i første rekke stillet sterke fordringer til ildsikkerhet
og varmesikkerhet.
At ikke den samme fordring stilles til den elektriske
ledning, som er husanleggets viktigste og mest anvendte
del, er merkelig. Men det er klart at årsaken er vanske
ligheten i å finne en isolasjon, som både erstatter gurami
isolasjonen elektrisk sett og samtidig er ildsikker.
De smelteperler som springer ut fra kortslutnings
stedet vil man også gjennem forsøk finne ikke har
noen antendelsesevne. Faller perlen gjennem luften er
den kold straks den forlater kortslutningsstedet.
Men dersom man ikke ser mangelen i øinene, og
ikke gjør noe for å rette på den, vil forholdet aldri
bli tilfredsstillende.
Varmen fra en brand setter også andre merker
på ledningene og kontakter, smelter loddetinn, som
kan lede til at elektrisiteten med urett får mistanken
rettet på sig. Forholdet vilde med ett slag være et
annet, dersom ledningsisolasjonen ikke var brennbar.
For den gummiisolerte kabels vedkommende ser
det nemlig ut til at man kun har bekymret sig om
dens motstandsdyktighet mot fuktighet, mens derimot
dens brennbarhet tilsynelatende ikke er viet en tanke.
At dette har kunnet gå gjennem årtier, hvor vi ellers
er gått fremover mot bedre anlegg med raske skritt,
er merkelig, da det utvilsomt i første rekke skyldes
isolasjonens brennbarhet, at elektrisiteten har kunnet
bevirke brand, og at dens evne til å antende er blitt
overdrevet. Se nu bare på de åpne marmortavler, hvorav
der finnes et stort antall landet rundt. Der munner
bak en slik tavle ut et stort antall rør med vulk. kabel,
som fra rørenden er ført übeskyttet frem til koblings
bolten. Prøv å stikke en brennende fyrstikk bort på
ledningen bak en slik tavle, der vil ikke gå mange
minuttene førenn der er en kraftig brand.
I almindelig tørre privatboliger er vulkanisert kabel
i rør ellers en av de gode installasjonsraåter vi har.
Men kombinert med en åpen sikringstavle er den
brennbare kabel en stor ulempe. Overgangen til
Standardbokser er et betydelig freraskritt, men med
den brennbare kabel kan også her opstå store ulemper,
seiv om brand i sikringsboksen ikke forplanter sig
videre.
Å forlate bruken av vulkanisert kabel er vel ikke
gjøilig som forholdene ligger an. Der er også andre
systemer, men de har alle gummiisolasjonen tilfelles, og
gummiisolasjonen er lett antendelig og brennbar.
Alle forstår de store vanskeligheter som må over
vindes, og at det er disse som er årsaken til at vi nu
i en menneskealder har arbeidet med samme kabel.
Men derfor må man peke på mangelen, og gjøre hvad
som er mulig for å rette på den. Der blir en stor
opgave for fabrikantene å finne en ledningsisolasjon
som i elektrisk henseende er jevnbyrdig med gummi
isolasjonen, og som dessuten er ildsikker i større
Under efterforskningen av brandårsaken kan en brand,
når den har bredt sig til tavlen og brent ledningene etc. der,
ofte være en kilde til misforståelse. Og dette er utvilsomt
en av grunnene til at der så ofte tales om »elektrisk
antendelse«. Når isolasjonen brenner mens der fremdeles
er spenning på ledningene opstår kortslutning, som
setter tydelig merke efter sig på ledningene. Og der
er merkelig nok ennu fagfolk, som har den opfatning
at en kortslutning lett kan tende. Enhver som arbeider
med dette spørsmål og har foretatt forsøk med kort
slutningens antendelsesevne, vet dog at er sikringene
iorden, så er en kortslutning med de alm. forekommende
sikringer 6—25 Amp. nær sagt ikke istand til å antende
seiv under meget gunstige omstendigheter. For å belyse
kortslutningens antendelsesevne opsettes et eksempel på
den varmeutvikling som regnes å forekomme ved en
kortslutning efter en 15 Amp. sikring.*)
Ved behandling av denne sak på NEVF’s årsmøte
i soramer blev der henvist til al man i Amerika til
låter betydelig høiere overtemperatur på kablene enn
de tyske normer föreskriver. Med hensyn til forholdene
i Amerika meddeler National Electric Light Association
(NELA) i skrivelse av 8. oktober 1930; »Insofar as
we are advised at this office there has been no table
compiled giving the current carrying capacity of various
cables, or the temperature at which the cable operation
appears to be the governing factor«. De av American
Institute of Electrical Engineers i AIEE Standard nr.
30 av 1928 fastsatte temperaturgrenser synes således
ikke å være almindelig anerkjent. Dette fremgår også
av en uttalelse fra International Standard Electric Cor
poration, London, angående de engelske normer. Efter
en sammenligning mellem AIEE’s og VDE’s tempera
turgrenser sier firmaet: »The Authorities in this country,
Kortslutningsstrøm Amp. (høit ansatt)
Motstand i kortslutningsstrømkretsen P 0,4 ohm
Sikringens smeltetid t— sekund
*) Verdiene for motstand, smehetid og kortslutningsstrøm
opsatt efter en artikkel i ETZ 1929, hefte 51 og 52 av Ober
baurat C. Paulus, Miinchen.
0,i25 * 0,86 = o,ioB kcal.
50
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
