Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 5. 15. februar 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
hevedes. Chr. R.
1931, No. 5
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
nye ting. Alle elektrisitetsforsyningens fagfolk var kom
met til andre resultater enn foredragsholderen. Han
efterlyste de økonomiske utredninger av foredragshol
derens forslag og spesielt ora benzolfremstillingen.
energi enn svarende til lysforbruket, da transportut
gifter for kokestrøm efter foredragsholderens mening
mange gånger vilde overstige varmeverdien av de an
vendte kWh. Dessuten var verkenes belastningsfaktor i
Tyskland gjennomsnittlig bare 25 % og nettenes helt
nede i 7 %.
Dr. Techn. Fr. Vogt refererte en del av von
Millers tall fra omkostningene ved Tysklands vann
kraftutbygninger de lå fra 500 til 800 mark pr,
kW med 9—n m fall. De opdelte anlegg kunde
ikke bli så forholdsvis billige på grunn av de mange
utgifter som var nødvendige ved hvert anlegg enten
fallhøiden var større eller mindre. Seiv ved de beste
norske vestlands-anlegg vilde utbygningsprisen bli over
200 kr, pr. kW.
Foredragsholderens muntlig fremførte tall var noe
mer moderate enn i det skriftlige utdrag, men allikevel
langt ut over hvad der svarte til norske forhold.
Da erfaringene fra de store land med tett befolk
ning viser at ledningsomkostningene teller mest, så
måtte i Norge med sine tynt befolkede bygder abso
lutt regnes med decentralisasjon av kraftstasjonene, for
deling av lys ved kortest mulig elektriske ledninger og
fordeling av varme (gass) ved ledning av vannstoff i
de tynne, billige jernrør (også fra lokomotivene) og til
malmreduksjonsverkene og til gassverkenes eksisterende
gassometre.
Foredragsholderen gav et langt og inngående svar
med omtale av de amerikanske innlegg underW. P. C.
i Berlin 1930, omtalte kraftfordyrelsen i tyske lednings
nett, hvor eksempelvis Walchenseeanleggets kraft som
i kraftstasjonen produsertes for 3/* pf. pr. kWh hos
foredragsholderen kostet 60 pf. Pr, kWh.
Bygges kraftstasjonene som av Dr. Lawaczeck fore
slått i små stasjoner, fordelt trappevis opover i vass
dragene, så skulde utbygningen bli meget billig, mellem
100 og 200 kroner pr. kW.
Til major Johansen svarte han, at man ved anven
delse av akkumulerende forbruksapparater også måtte
medta forrentning og amortering av disse i kraftprisen
for forbrukeren. Heller ikke kan man forrente og ned
amortere et vannkraftanleggs kostende når man med
varmekraftanlegg kan få billigere kraft. Ingeniørens
opgave var å skaffe folket de fleste goder, dekke
folkets behov billigst ikke å skaffe et finansselskap
størst mulig fortjeneste.
Da der fra Norge var kommet forslag om over
føring av kraft til Tyskland vilde det kanskje over
raske, sa han, at han foreslo hele Tysklands energi
behov dekket av egne vannkraftkilder, hvorav ytterligere
kunde utbygges millioner kW for bare 150—200 mark
pr. kW.
Til dr, Vogt svarte han, at han med sitt navn inne
stod for riktigheten av de utførte beregninger som punkt
for punkt var godkjent av kjente tyske vannbyggere.
Hemmeligheten ved den billige utbygging var som
nevnt en opdeling av den disponible fallhøide, isteden
for å bygge de høie dammer med en eller få kraft
stasjoner. Ingeniør P. Nissen fremholdt at elektrisitetsverker
bare for dekning av lysbehov uten leveranse også av
kokestrøm var utenkelige i Norge. Det var vår mål
beviste tariffpolitikk som hadde bragt Norge frem pä
førsteplassen hvad angikk elektrisitetsforsyning. Vår
belastningsfaktor var gjennemsnitlig 58 % og forde
lingsutgiften derfor langt mindre enn av foredragshol
deren angitt. Det kunde ikke være tale om at våre
tariffer skaffet sløseri eller opfordret til sløseri. Endelig
måtte man ta i betraktning de mange og store lettelser
i husholdningen som var mulige og lett opnåelige ved
rikelig elektrisitetsforsyning. Nissen refererte prisfor
holdene og nevnte eksempelvis Oslo, Lillehammer og
Stavangerforholdene. Også han savnet lønsomhetsbe
regninger. Virkningsgraden ved vannstoffproduksjonen
og vannstoffbrenningen var nærmere 50 enn 100%
og krevet altså dobbelt så store maskininstallasjoner
for samme kokning som ved direkte elektrisk over
føring av energien.
Overføring av kraft fra Norge til Tyskland fant
foredragsholderen utelukket både på grunn av toppbe
lastningenes kortvarighet og på grunn av de høie over
føringsutgifter.
Ved vannstoffoverføring kunde man opnå vidun
derlige muligheter, f. eks. ved brenning av trekull i
småindustriell målestokk. Ved efterfølgende behandling
av trekull med vannstoff fikk man benzol, hvis anven
delsesområde var omfattende. Ved fabrikasjon av nye
nødvendige apparater blev industrien beskjeftiget og
arbeidsløshetsproblemet løst.
I sin takk for foredraget uttalte direktør Meinich
sin glede over at Norge kunde bli jordens rikeste land
og håpet at föredragets idéer vilde føre frem, men
undertrykte dog ikke sin skepsis over for dem. Takken
for foredraget uttalte formannen hadde fått uttrykk i
forsamlingens applaus.
Diskusjonen åpnedes av major Hj. Johansen som
vilde benytte föredragets sprog og sa: »Das war eine
grausame Salbe». Han hadde fått jordskjelvs-fornem
melser fordi alle de gamle kjente erfaringer og systemer
nu syntes å falle. Hovedpunktet i föredraget var at
transporten ved kraftledningene blev så dyr, at den
hindret utviklingen. Vi har dog andre forhold i Norge
og det er ikke vanskelig å bevise, at våre tariffer gir
et langt gunstigere resultat. Det var påfallende, at
der blandt de mange hundre foredrag fremlagt pä
W. P. C. i Berlin 1930 ikke fandtes noe om disse
Det var heller ikke riktig at der i stor målestokk
kunde produseres i ms vannstoffgass pr. 4,2 kWh
energiforbruk.
Major Johansen henstilte til foredragsholderen å
fremlegge sine planer og idéer for statsmaktene i
Norge. Efter en kort replikkveksel raellem foredrags
holderen og ingeniør Nissen om foredragsholderens
misforståelse av opgavene fra den norske borgelige
elektrisitetsforsyning avsluttedes debatten og møtet
60
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
