Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 5. 15. februar 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Installasjonsvesen.
Revisjon av installasjonsforskrifter.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 5, 1931
få ledningsinnstallasjonen mere ensartet for sådanne
rum enn det er mulig med de nuværende bestemelser.
Når forskriftene nu står foran revisjon, tillåter man
sig å foreslå at disse redigeres på en noe annen måte
enn før.
Opdeling i fuktige rum og våte rum er en kom
plikasjon som man helst burde undgå. Hvis det ellers
lar sig gjøre, vilde det være ønskelig om »Våte rum«
blev slått sammen med »Syreholdige rum«. Angående
kjøkkener bør der skjelnes mellem privatkjøkkener og
større hotellkjøkkener. Derimot bør der ikke skjelnes
mellem kjøkkener med gass og kjøkkener uten gass.
A. Forskriftenes bestemmelser bør deles ito grupper,
nemlig forskrifter og direktiver. De bestemmelser som
blir å anse som forskrifter må være mest mulig ufra
vikelige. Dispensasjon fra disse må ikke gis raedmindre
der innhentes samtykke fra Statens tilsyn eller fra
N. E. Y. F. Privatkjøkkener blir man med det nuværende installa
sjonsmateriell nødt til å regne som tørre rum hvis man
ikke skal forby bruken av elektriske apparater i et
kjøkken. Det er jo ofte tilfelle at gassapparater
benyttes som reserve eller »toppdrift« iet elektrisk
kjøkken. Det vil virke uheldig på mange måter om
man på grunn av gassapparatene vilde forlange installa
sjonen utført for fuktige rum. Følgen vilde utvilsomt
i mange tilfelle bli den, at de elektriske kokeapparater
blev kastet ut og gassen overtok hele kokningen. Et
mangelfullt ventilert elektrisk kjøkken kan i forskrifts-
messig henseende ofte være dårligere enn et godt
ventilert gasskjøkken.
Direktivene må utfylle forskriftene og gi installa
törer og kontrollører en rettesnor for detaljutførelser.
Eftersom direktivene blir prøvet, kan da de av disse
som viser sig hensiktsmessige, optas som forskrifter.
Man får da en naturligere utvikling. Direktivene kan
også gjøres mere uttømmende.
B. Det vil være ønskelig at forskriftene blir lettere
å finne frem i, enten ved flere oversiktstabeller eller
ved å samle de forskjellige bestemmelser for hver
kategori av rum i likhet med hvad der er gjort for
bad, garasjer o. 1. Man bør også ved nummerering av
de enkelte paragrafer søke å finne et mere elastisk
nummersystem, slik at den samme nummerbetegnelse
kan beholdes for en og samme ting seiv om forskrif
tene gjennemgår forandringer ved tilføielser av nye
bestemmelser o. 1.
Hvad ruminndelingen forøvrig angår, er det nød
vendig å få mere detaljerte bestemmelser for de enkelte
arter av rum. Således går nu alle arter av møller inn
under illsfarlige rum. Moderne møller, som praktisk talt
er fri for støv, bør kunne henregnes under tørre rum.
Et snekkerverksted med en eller to høvelbenker, sløid
skoler o. 1. bør også kunne gå under tørre rum.
C. Hvor det er mulig, bør forskriftene utstyres med
illustrasjoner. Vi tenker da særlig på § 49 angående
gjennemføringer. Mange unødige diskusjoner vilde ha
vært undgått hvis denne paragraff hadde vært illustrert
ved enkelte skisser.
Ad 2. I forbindelse med dette spørsmål vil vi først
nevne inntak og inntaksikring. Seiv om det ikke kom
mer helt inn i under nærværende diskusjons ramme,
tillåter vi oss herved å komme inn på utførelsen av
inntak i sin almindelighet.
Med hensyn til de punkter som er nevnte i E.T.T.
28 1930, tilater man sig å bemerke:
Ad 1. Det er i høi grad ønskelig åhaså få grup
per av rum som mulig, især for mindre installasjoner.
Det som er den værste ulempe ved ruminndelingen er
at et rum meget lett skifter karakter. Særlig ved små
industri og verksteddrift er dette ofte tilfelle. Man er
således utsatt for at et mindre mekanisk verksted optar
bilreperasjon, karosserifabrikasjon o. s. v. og derfor efter
hvert glir mer og mer over til en bedrift som kommer
inn under begrepet ildsfarlige rum. Lagerlokaler tas
også i bruk til verksteder. Vi har nettop et tilfelle
hvor et nyinnstallert lysanlegg for et jernvarelager måtte
avstenges fordi lageret blev leiet ut til lagring av tre
materialer, og der blev installert en mindre pussemaskin.
I et mindre fabrikkanlegg er også rammene ofte van
skelige å klassificere, idet der ikke alltid er nogen
skarp avdeling mellem de forskjellige slags rum.
Det er vel det mest ønskelige for en almindelig
kraftfordeling at sikringer mest mulig samles i trans
formatorer og koblingsstasjoner, og at man undgår
sikringer ute på nettet. For jordkabelnettenes vedkom
mende blir det da nødvendig å sikre stikkledningen
umiddelbart efter innføringen i hus. Med de alminde
lige anvendte sikringsbokser er det nødvendig at stikk
ledningskabelen trekkes et kortere eller lengere stykke
inn i bygningen før sikringsboksen kan anbringes.
Der melder sig så spørsmålet om disse inntak tåler
de påkjenninger de kan bli utsatt for. For å bringe
saken helt på det rene, bør der foretas inngående kort
slutningsprøver med forskjellig transformatorkapasitet
og forskjellige ledningstverrsnitt i tilførselsledningen og
stikkledningen. Dette bør utføres både for luft og jord
kabelinntak.
Også i andre tilfelle kan det være vanskelig å
få henført rammene til forskriftenes gruppeinndeling
f. eks. ved loftsrum, kjellerrum, overbyggede portrum,
halvtaker, skur o. 1.
Ad 3. Med hensyn til § 28 2b angående felles
sikring for inntil 4 fastmonterte apparater eller kraft
stikkontakter bemerkes, at begrensningen her har både
fordeler og mangler. Statens forskrifter tillåter jo et
übegrenset antall, og i de nuværende forskrifter innbys
Det er ikke vår mening at alle disse mm bør hen
føres til den farligste gruppe, men man bør forsøke å
61
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
