Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 5. 15. februar 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Kristian Nielsen.
Motorforskrifter.
1931, No. 5
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
hk.) opnåes nemlig ved innkobling i stjerne et dreie
moment fra 0,6 og optil 1X normalmomentet, mens
dreiemomentet ved normale kortsluttmotorer ligger om
kring 0,5 og derunder ved større motorer. Innen delte
intervall ligger startmomentet for en hel rekke arbeids
maskiner. Hertil kommer imidlertid at strømstøtet ved
strømfortrengningsmotorer er betraktelig mindre, nem
lig i>6 1,8 X normalstrømmen i stjerne og som regel
betydelig under 2,4 i overkoblingen til trekant. Ved
større normale kortsluttmotorer vil man ofte ha van
skeligheter med å holde sig innenfor den foreslåtte
grense.
motortypen man vil til livs, men grensen besterames
i hvert enkelt tilfelle både for kortslutnings- og andre
motorer av den forhåndenværende transformator og til
hørende ledningsnett.
Da jeg ennu aldri har påtruffet elektrisitetsverksfolk
som har beklaget sig over ulempene spesielt med kort
slutningsmotorer, vilde det være interessant om de som
mener å ha erfaring for sådanne ulemper vilde uttale
sig nærmere herom.
Og på grunnlag av erfaringer, som jeg sikkert antar
vil gå helt i favør av større kortslutningsmotorer, bør
så forskriftene opbygges.
At strømstøtet i overkoblingen mellem stjerne og
trekant som regel blir større enn ved innkobling i
stjerne kommer først og fremst av to ting: At vende
ren betjenes for tidlig og at overkoblingen ikke fore
går tilstrekkelig hurtig. Førstnevnte er et betjenings
spørsmål, mens sistnevnte ved moderne vendere foregår
automatisk. Ved sådanne vendere med moment-over
kobling vil det ikke volde noensomhelst vanskelighet
å holde sig innenfor 2,4 X normalstrømmen, förutsatt
at overkoblingen ikke skjer for tidlig. Når ing. Eckhoff
nevner et strømstøt i overkoblingen av 3—4 X normal
strømmen, antar jeg han må ha tenkt på magnetise
ringsstøtet («rush«-strømmen) for gjenopbygging av
feltet. Dette varer imidlertid kun V2—l periode og er
da ikke synlig for det blotte øie. Dette strømstøt kan
forøvrig også undgås ved å benytte en overkoblings
motstand, hvilket dog i almindelighet turde være over
flødig. Forskriftenes paragraf 20, punkt 4, föreskriver
her vendere enten med momentkobling eller med brudd
løs overkobling. Jeg vil tillate mig å foreslå at dette
punkt forandres derhen at momentkoblingen forlanges
i alle tilfelle, idet man ellers på grunn av turtalls
synkningen under overkoblingen ikke kan være sikker
pä å undgå utillatelige strømstøt.
Det er grunn til å være ingeniør Grosch takknem
lig for at han har optatt arbeidet for en revisjon av
motorforskriftene og særlig for den forståelsesfulle måte
hvorpå han vil bane vei for en øket anvendelse av
kortsluttmotorer, og som jeg i prinsippet vil tillate mig
å gi min fulleste tilslutning. At sleperingsmotorer under
igangsetning særdeles ofte hitfører større strømstøt
enn kortsluttmotorer, er nu godtgjort ved en rekke
forsøk. Jeg kan således henvise til de oscillogrammer
som er optatt av herrene Elsässer og Stock, Berlin,
og som er gjengitt i »Elektrizitätswirtschaft« nr. 497
for 1929, For de her utprøvede sleperingsmotorer med
ydelser 2,2 og 4 kW utgjør den maksimale startstrøm
3,5—5 ganger norraalstrømmen, alt efter motorbelast
ningen. Strømstøtene er avhengig av igangsetningstiden
og antall trin på igangsetteren, men vil nesten alltid
nå en betydelig høide og arte sig som en übehagelig
flimring for øiet. I motsetning hertil har man ved
kortsluttmotorer kun 1 resp. 2 blunk i lyset.
På grunn av de foreslåtte bestemmelser om start
strømmen anbefaler ing. Grosch for motorer over 5 kV
å benytte strømfortrengningsmotorer. Da imidlertid ing.
Eckhoff i ETT nr. 3 i år gir uttrykk for den opfat
ning at de normale kortsluttmotorer skulde tilfredsstille
de nye forskrifter endog bedre enn en strømfortreng
ningsmotor, må jeg få lov til å fremkorame med noen
bemerkninger, likesom jeg vil antyde et supplement til
det av ing. Grosch fremsatte forslag.
Det er riktig som ing. Eckhoff sier, at effektfaktor,
virkningsgrad og overbelastningsevne er noe dårligere
ved en strømfortrengningsmotor enn ved en normal
kortsluttmotor. Det er også sannsynlig at betydningen
av å bruke strømfortrengningsmotorer ved små ydelser
er endel overdrevet, idet de relativ übetydelige fordeler
man her opnår med hensyn på startstrøm og start
moment neppe står i forhold til ulempene. Som foran
påvist stiller imidlertid dette forhold sig ganske ander
ledes for de større motorer, hvor ulempene er ganske
betydningsløse sammenlignet med de opnådde fordeler.
Her må også tas i betraktning at man ved strømfor
trengningsmotorer på grunn av disses større startmoment
kan undgå å velge overdimensjonerte motorer med
derav følgende dårlig effektfaktor etc. Den nevnte
formentlige ulempe med hensyn til utillatelig opvarm
ning av startviklingen er uten betydning ved riktig
dimensjonerte viklinger, bortsett fra de særdeles sjeldne
tilfelle med hyppig igangsetning av maskiner med
store svingmasser her bør der fremdeles benyttes
sleperingsmotorer.
Ing. Eckhoff mener at det ikke er noen fordel å
bygge motorer der som visse typer strømfortrengnings
motorer har sitt maksimale dreiemoment (kippmomen
tet) ved start, og anfører som eksempel herpå at
pumper og vifter krever stigende dreiemoment ved
stigende turtall. Nu er imidlertid forholdet det at de
nevnte arbeidsmaskiner omtrent er de eneste som op
viser denne egenskap; enn videre har man også for
disse maskiner bedre motorer enn de vanlige kortslutt
motorer, hvilket jeg nedenfor skal komme tilbake til.
De fleste arbeidsmaskiner krever på grunn av den
hvilende friksjon sitt maksimale dreiemoment i start
øieblikket. Jeg er derfor ganske uenig med ingeniør
Eckhoff i at det større dreiemoment ved start ikke
skulde spille noen rolle for antallet av de arbeids
maskiner for hvilke kortsluttmotorer kan benyttes. Ved
strømfortrengningsmotorer over en viss størrelse (8—10
Jeg omtalte foran at man for igangsetning av ar
beidsmaskiner med stigende dreiemoment ved stigende
turtall allerede nu hadde strømfortrengningsmotorer,
64
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
