Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 5. 15. februar 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Harald Ødegaarden,
ingeniør.
Bedre rørinstallasjoner.
T. Dehli Jemtland.
* Inntatt i forkortet form i ETT nr. 18, 1929.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 5, 1931
lige brytere, og det vil vel bli både vanskelig og kost
bart å få de utenlandske fabrikker til å fabrikere
spesialtyper for det norske marked.
hvis karakteristikk var tilpasset dette forhold. Kurvene
for en sådan motor viste jeg i et foredrag i N.E.F.’s
Trondhjems-gruppe for et par år siden (fig. B).* Start
moraentet i stjerne utgjør her 0,4—0,6 og i trekant
1,3 —1,5 X normalmomentet. Ved direkte innkobling
i trekant utgjør startstrømmen ca. 4,5 x normalstrøm
men (mot faktor 6—7 ved normale kortsluttraotorer).
Sådanne motorer er meget godt skikket i industrielle
anlegg for en rekke arbeidsmaskiner, idet de gir en
myk igangsetning og derved skåner maskinene. Til
full nytte vil dog disse og lignende motorer først
komme når de tillätes for direkte innkobling, idet det
følger av sig seiv at man herved opnår den enkleste,
mest driftssikre og billigste anordning. Enn videre med
fører dette at man blir uavhengig av den riktige ma
nuelle betjening av stjerne-trekantvenderen som foran
nevnt. Den direkte innkobling av større motorer er nu
velkjent praksis i en rekke land, således er ved indu
strielle anlegg i Tyskland benyttet sådanne motorer
inntil 2000 kW. Når forskriftene nu formentlig blir
forandret mener jeg at man ikke bør avskjære sig ad
gangen til å benytte strømfortrengningsmotorer for
direkte innkobling, men f. eks. ta inn en bestemmelse
om at sådanne motorer på ansøkning kan tillätes i
anlegg med egne transformatorer eller med egne mo
torledninger. Avgjørelsen herav blir altså i hvert enkelt
tilfelle å treffe av Elektrisitetsverket.
Det skulde være interessant å få en nærmere be
grunnelse for hvorfor forslagsstillerne mener avstanden
bør fordobles. Det kan selvfølgelig være ønskelig å
ha en større avstand enn 4 mm i mange tilfelle, og
dette blir vel i regelen også gjort når der er anledning
til det. Spesielt steder som er utsatt for fuktighet og
smuss bør ha rikelige avstander. Men å fastslå en av
stand av 8 mm går for vidt. Jeg vil foreslå at § 4,
avsnitt 2 får følgende ordlyd:
»Avstand mellem spenningsførende deler og mellem
disse og andre metalldeler skal være minst 6 mm. I
enkelte tilfelle kan tillätes en avstand av 4 mm.«
Denne bestemmelse kan betraktes som en over
gangsbestemmelse, således at man ved nykonstruksjoner
går ut fra en avstand av 6 mm hvor dette lar sig
gjøre. En avstand av 6 mm må ansees fullt ut til
strekkelig og bør også med tiden kunne gjennemføres.
De menn som sysler med kontroll og drift av våre
elektriske anlegg, beretter nu og da om tilfelle hvor
rørinstallasjoner med »smett«fittings har vært på nippet
til å forårsake brand. Sikkerlig har man også hatt
brandtilfelle med dette system som årsak, men det er
jo vanskelig å påvise denne efterpå.
Forslag til forskrifterforkoke- og varmeapparater.
Faren ligger i at overledningsstrøm til røret på
grunn av isolasjonsfeil avledes til jord et annet sted
på rørsystemet, f. eks. hvor ledningen krysser et vann
rør, eller til en annen pol ved isolasjonsfeil på denne
passende langt borte, så motstanden i rørsysteraets
skjøter mellem isolasjonsfeil og avledningssted, resp,
den annen isolasjonsfeil, blir tilstrekkelig stor til at
sikringene ikke går og liten nok til å gi stor nok
strøm til å bringe rørskjøtene til å gløde eller endog
smelte, og da er unektelig risikoen for antendelse av
underlaget ganske stor.
Avstand mellem spenningsførende deler og til metall
deler § 4, post 2.
Med ETT nr, 31 ifjor medfulgte et forslag til for
skrifter for elektriske koke- og varmeapparater, og der
var i samme nr, en nærmere omtale over de paragrafer
som var revidert. Det er dog intet nevnt om § 4,
post 2, som efter min mening har undergått en vesent
lig forandring, en forandring som meget vanskelig lar
sig gjennemføre i praksis. I forslaget til nye forskrifter
er nemlig avstanden mellem spenningsførende deler og
avstanden mellem disse og andre metalldeler øket fra
4 til 8 otte mm. Hvis der ikke rett og slett
föreligger en trykkfeil, må jeg på det sterkeste advare
mot denne forandring. Enhver apparatkonstruktør vet
at en sådann bestemmelse vil være omtrent umulig å
gjennemføre i praksis, foruten at det vil fordyre appa
ratene og påføre fabrikantene store ekstra omkostninger.
Alle kontaktstykker og ledningsholdere etc, som er
konstruert efter de gamle forskrifter må kasseres, og
ofte vil det overbodet ikke la sig gjøre å få plass med
en så stor avstand som 8 mm. Hvor der anvendes
isolasjonsperler vil disse også få en uforholdsmessig
størrelse, således vil perler med 4 mm hull få en
diameter av 20 mm.
Sammenlignet med elektrisitetens andre brandår
saker er jo denne særlig lumsk og man burde se til
å gardere sig bedre mot den. Det kan skje på for
skjellig vis:
1. Man kan gå til utelukkende å anvende gjengede
rør, men det er en betydelig kostbarere ut
førelse både hvad materiell og montasje angår.
2. Man kan legge utvendige ledningsforbindelser over
skjøtestedene, men det skjemmer utseendet og
godheten er avhengig av montørens samvittighets
fullhet. Dessuten kan denslags utvendige lednings
forbindelser lett ødelegges.
3. Endelig kan man benytte fittings av isolerende
materiale.
Videre har vi reguleringsbryterne. Det er vel meget
få reguleringsbrytere av de ledende merker som vil
tilfredsstille den nye bestemmelse, spesielt ikke to-po- Dette siste forekommer mig ideelt for rørinstalla
sjoner i tørre trebygninger. Man eliminerer helt de
farlige skjøter og får opdelt rørsystemet i ganske
65
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
