Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 6. 25. februar 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Tilslutt en liten bemerkning:
Ålesund, den 27. janunr 1931.
Bakke-Fagerberg.
1931, No. 6
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Erfaringer med jordline, jording og Petersenspole. triangler ved siden av hverandre, ett for hvert led
ningssett. Vi har ikke kunnet påvise noen forskjell i
reaksjonen over for atmofæriskelektriske fenomener. Vi
har heller ikke kunnet påvise at de høiest liggende
deler av ledningen har vært mest utsatt i elektrisk hen
seende. I det hele tatt har lynfenomener, så vidt vi
har kunnet se, hatt liten betydning for vårt anleggs
driftssikkerhet. Vi har hatt lynnedslag som har splintret
en flaggstang og knust vinduene i et hus like ved
våre kraftledninger uten at dette en gang er merket
i kraftstasjonen eller sekundærstasjonen. Dette lynned
slag fant sted i lavlandet. Den eneste følge var at
noen få 20 kV isolatorer måtte utskiftes i løpet av
de påfølgende 24 timer. Heller ikke denne skade kan
man føre utelukkende på lynets konto.
Tafjord Kraftselskap angis å være det 100 kV
anlegg i verden som har kjørt lengst med Petersen
spoler, og vi er derfor blitt opfordret til å uttale oss
om de erfaringer vi har høstet vedkommende de i
tittelen nevnte spørsmål.
Som bekjent har Tafjord Kraftselskaps 100 kV
kraftledning flere lange fjordkrysninger og går tos te
der like fra havets overflate steilt op til fjellrygge,
hvorav den ene er r2OO m. og den andre 600 m. høi.
På de høiestliggende og efter hvad man tidligere
trodde i elektrisk henseende ugunstigste strekninger
er der spenn på op til 1200 m. I alle lange spenn og
på steder hvor ledningene tenkes å være utsatt for
skred er luftjordlinen sløifet konsekvent, da den i sta
tisk (mekanisk) henseende er en mangel ved kraftled
ninger utstyrt med hengeisolatorer. Kraftselskapet har
også 20 kV ledninger med lignende trasé og lange
spenn over innsjø uten jordledning. Normalt er dog
anvendt jordline, og jordingen antas å være utført med
minst like så stor omhyggelighet som ellers er almin
delig.
Vi er av den opfatning at det er meget vanskelig
å overføre erfaringer fra det ene sted til det annet
når det gjelder lyn. Lynnedslag er mere avhengig av
jordskorpens indre enn ytre beskaffenhet. Det er ikke
tilfelle at høiestliggende punkter er mest utsatt for
lynnedslag.
Vi har for hver 100 kV ledning en tilhørende
Petersenspole opstillet i sekundærstasjonen. Disse spoler
er beregnet for 2 timers drift. Ved å ta spolene av
vekslende i bruk har vi kunnet holde driften gående
ved jordslutninger seiv i lang tid. Oprinnelig var
20 kV ledningen, som har en jordslutningsspole av
60 Amp., ikke forsynt med Petersenspoler. Driften var
i den første tid meget ustabil, særlig var kråkeplagen
meget stor. Det varte derfor ikke lenge før vi anskaffet
Petersenspolen og for denne del av nettet. Spolene
innrettedes for kontinuerlig drift, og det skyldes ute
lukkende disse spoler at driften nu går meget godt
og at jordslutninger både kortvarige og langvarige
ikke volder større skade. Ved enkelt jordshjtning
holdes driften gående uten vanskelighet til feilen er
funnet og det beleilige tidspunkt for utbedring er inne.
I en rekke tilfelle har jordslutningene stått på optil
30—40 timer.
Jordmotstanden har vært undersøkt. Til tross for
at der har vært anledning til å legge flere jordplater
i saltvann, og til tross for at grunnen også forøvrig,
med få undtagelser, skulde synes gunstig for å opnå
en god gjennemgående jordforbindelse, er jordmotstan
den så stor at vi har funnet det tilrådelig å beskytte
oss mot skrittspenning ved et ganske omfangsrikt metall
nett lagt i eller like under jordoverflaten ved de fleste
bryterstasjoner og andre betjeningsanlegg. Til slike
metallnett har vi brukt rester og ødelagte ledninger.
Erfaringer har lært oss at skjøter og förbindelser for
jordledningssystemet må utføres meget omhyggelig, hvis
ikke hele jordingen skal bli »pä papiret». En ren
mekanisk forbindelse er ofte utilstrekkelig. Der er så
ledes målt 8 Ohm motstand mellem jordplatebånd og
jordledning i en forbindelse, som under förutgående
inspeksjon blev funnet å være Tullt iorden. I ett til
felle blev under reparasjonen om natten av et linje
brudd en 20 kV ledning montert i direkte metallisk
kontakt (slyng i fritt spenn) med jordlinen. Ved inn
kobling av denne ledningsdel viste vedkommende fase
en jordspenning som varierte mellem 1000 og 4000
Volt i løpet av de mange timer som medgikk før feilen
blev funnet. Denne del var altså ved denne anledning
helt utilstrekkelig jordet tross tilsynelatende forskrifts
messig arbeide.
Jordlinespørsmålet interesserer i elektrisk og i sta
tisk (mekanisk) og dermed økonomisk henseende like
meget, men interessene står nok mot hinannen. Skal
en jordline være til nytte må imidlertid jordingen
være god, men hvordan er det hermed? Det vilde
være av stor betydning om elektrisitetsverkene foretok
målinger av sine jordmotstand og offentliggjorde resul
tåtene.
Jordlinen for 100 kV ledning er montert på maste
toppen over de 6 ledninger som nesten danner en
regulær sekskant. På flere steder er jordlinen som
nevnt sløifet, og ledningene ligger delvis i 2 likesidede
76
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
