Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 6. 25. februar 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
installasjonsforskriftene.
Andvig.
Johannes
No. 6, 1931 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
I Elektroteknisk Tidsskrift nr. 28 har herr ingeniør
Grosch nevnt en rekke punkter i de nuværende in
stallasjonsforskrifter, som kunde trenge en revisjon.
er trukket inn, hvilket igjen medfører at disse ruster.
Seiv har jeg sett eksempler på at slike avkuttede rør
med innlagte ledninger har et snitt som kun viser en
eneste brun rustmasse med noen gule punkter i. Disse
gule »øine« er den tidligere isolerte lednings kjerne 1
Så vidt jeg forstår kan der ikke være tvil om at
en revisjon av installasjonsforskriftene er påkrevet. En
kelte av de ting herr ing, Grosch raener bør forandres
kan der naturligvis herske meningsforskjell om, men
stort sett tror jeg at han vil kunne regne med en sterk
tilslutning fra alle som har interesse av bedre og kla
rere forhold med hensyn til våre elektriske anlegg.
Ved galvaniserte rør er man naturligvis bedre be
skyttet enn ved de almindelige lakkerte stålrør. Men
seiv galvaniseringen tror jeg ikke man skal stole for
meget på i slike tilfelle, hvor rørene er utsatt for stadig
fuktighet eller for annen kjemisk innflytelse. Jeg har
sett eksempler på at seiv de mest motstandsdyktige
beskyttelsesbelegg, bestående både av forkobring og
fornikling, og sogar chrom utenpå dette igjen, har vist
sig å svikte i større eller mindre utstrekning, når den
beskyttede gjenstands overflate ikke har vært helt fri
for sprekker og porer.
Det er særlig et punkt som jeg gjerne med efter
trykk vil få lov til å sette fingeren på, og som jeg
tror fortjener übetinget støtte fra alle hold. Det gjelder
våre skjulte anlegg.
Jeg tror det er mange med mig der i stillhet har
gått og rystet på hodet ved tanken på den måte hvorpå
de skjulte anlegg i en stor utstrekning har vært utført.
Vi behøver da ikke gå så langt tilbake som for en
tyve år siden, da ledningene ofte blev trukket inn
samtidig som rørene blev lagt, gjerne både 3 og 4
ledninger med makt presset inn i rør, med en
uendelighet av bøier, skjøter og vinkler.
Forholdet er nemlig det at det beskyttende belegg,
på grunn av forskjellige forhold som jeg ikke her skal
gå nærmere inn på, ikke finner feste, eller dekker de
mange små, ofte nesten usynlige porer og furer som
overflaten kan ha. Disse udekkede steder danner da
likeså mange angrepspunkter for de kjemiske innflytel
ser, og rusten eksempelvis spiser sig inn under de
beskyttede flater omtrent som sopp.
En betydelig forbedring fant sted da der blev fast
lagt bestemte rørdimensjoner for de forskjellige tverr
snitt og ledningsantall, samt ved overgang til sløife
anlegg. Men enkelte forandringer av detaljene på dette
område kan neppe endre noe ved den kjennsgjerning
at de almindelige lakkerte rør, altså det essentielle ved
anleggene, er svært lite egnet til innstøpning, eksempelvis
i betong. Vi vet alle at vannspruten kan stå lang vei
når man tar ut proppen av rørene på slike anlegg, og
at rørene seiv under gunstige forhold må stå uker og
måneder for at fuktigheten kan komme noenlunde ut,
d. v. s. før man på noenlunde betryggende måte kan
trekke inn ledningene.
Dette er forhold som ofte også gjelder seiv for den
beste galvanisering. Enkelte ledende firmaer har derfor
nu gått helt vekk fra almindelig galvanisering for en
rekke artiklers vedkommende, og anvender isteden en
annen metode som man hittil har hatt meget gode
resultater med. Man koker vedkommende gjenstand i
lengere tid i olje, hvorved alle små porer og sprekker
blir dekket av størknende olje. Efter at disse porer er
fylt med den størknede olje, oversprøites gjenstanden
med et eller annet beskyttelsesmetall.
Nu lar den slags metoder sig sannsynligvis van
skelig gjennemføre for rørenes vedkommende, og jeg
er helt enig med ing. Grosch i at et virkelig pålitelig,
godt røranlegg neppe lar sig fremstille uten ved an
vendelse av rør der har en innvendig isolasjon. Men
da får man også et virkelig godt anlegg, det tror jeg
vi alle kan være enig om.
Nu kan en hver ved selvsyn overbevise sig om
hvad et almindelig lakkbelegg betyr som rustbeskyt
telse for stålrør. Beskyttelsen er praktisk talt av rent
teoretisk art, i hvert fall inne i betongbygninger, hvor
veggene inneholder tonnevis av vann, og hvor dertil
rørene ofte er utsatt for andre kjemiske innvirkninger.
Det er da heller ikke en teoretisk påstand, men som
bekjent et faktum at rørene i disse bygg ofte er rustet
i en uhyggelig grad, sogar før ledningene trekkes inn.
Eksempler herfor föreligger der nok av, slik at det
sikkert er unødvendig nærmere å dokumentere dette.
Denne rustdannelse vil i mange tilfelle også kunne
avføde rekker av skarpe kanter og tagger, med derav
følgende risikomomenter for de isolerte ledninger, når
de trekkes inn. Der föreligger sogar adskillige eksemp
ler på at rørene praktisk talt er igjenrustet før man
går ivei med inntrekningen.
Det har delvis vært anvendt mønje utenpå de gal
vaniserte rør før innstøpningen, og dette kan kanskje
hjelpe en del på rørenes ytre, men å få mønjet rørene
på en tilfredsstillende måte innvendig, blir formentlig
vanskelig.
Man har også foreslått å la de innstøpte galvani
serte rør stå en lengere tid fylt med olje og derpå
tømme dem igjen. Det er mulig at dette vil hjelpe
en del. Tanken høres i hvert fall sympatisk ut, men
der kan vel være den fare at der på enkelte steder
blir liggende for meget olje igjen, og olje i forbindelse
med gummi er som bekjent ikke noen heldig kombinasjon.
Bortsett herfrå vil der ved de i de fleste tilfelle
uundgåelige kondensvirkninger i stor utstrekning danne
sig fuktighet inne i rørene, også efter at ledningene
Den i praksis mest effektive beskyttelse mot rust
dannelse tror jeg ligger i riktig legning av rørene. På
Av ingeniør
Revisjon av
77
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
