Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 7. 5. mars 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
N£: 7 OSLO 5. MARS 1931 44. AARG.
Innhold:
P. Garstad.
diplomingeniør
kommuner.
men ned til mellemspenningene (10000—20
Volt).
enn 20 000 Volt.
Organ for: f~7 Utgiver:
Norsk Elektroteknisk Förening |H I I Norske Elektrisitetsverker:
Norske Elektrisitetsverkers Förening JL-rf« -L • -L • Kronprinsensgate 19, Oslo
Norsk Elektroteknisk Förening Norske Elektrisitetsverkers Förening
Utkommer 3 gange mänedlig til en pris av kr. 10.00 halvårlig, iberegnet postporto. Til utlandet under korsbånd kr. 13. 00 halvärlig.
Betalingen erlegges forskudsvis Abonnementet er bindende, inntil opsigelse skjer. - Annonsepris: Pr. enhetsrute42 mm. bred, 31 mm.
høi: Iste side av omslaget kr. 10.00, øvrige sider av omslaget og innvendig kr. 6.00—2.25 efter annonsens størrelse, plass og anlall ganger.
Endel betraktninger omkring våre landselektrisitetsverker. Av dipl.ing. P. Garstad. Relékontroll. Av ingeniør Alf Sanner.
Elektriske storkjøkkener. Nyheter og erfaringer. N. E.V. F, Chefingeniør Abild. Beriktigelse av referatet fra
N. E.V. F.’s generalforsamling. Notiser. Kobber- og oljenotering.
Endel betraktninger omkring våre landselektrisitetsverker.
I en artikkel i ETT nr. 13 d. å. gav jeg en ut
redning angående den nuværende organisasjon av lands
elektrisitetsverkene.
2. Foretagender som kjøper den elektriske energi av
de under 1. nevnte storleverandører i sekundær
stasjonene og fordeler denne videre med en mel
lemspenning av 10 000—20 000 Volt. De besørger
nedtransformering og lavspent fordeling til den
enkelte konsument, og blir således kraftleverandører
til forbrukerne (elektrisitetsverker) for et passende
avsetningsområde som i almindelighet omfatter flere
I nr. 16 av samme tidsskrift blev fremsatt et for
slag til en ny organisasjonsform, hvorunder landet blev
inndelt i Ix 4 felleskommunale kraftselskaper med til
sammen 641 landkommuner og 43 bykommuner.
Utenfor de felleskommunale foretagender stod 34 land
kommuner og 22 selvstendige byadministrasjoner.
Bortsett fra de 22 byer var disse kraftselskaper i
det vesentlige tenkt som fordelingsverker, de skulde
kjøpe sin strøm fra leverandører av høispent elektrisk
energi.
De under 1. omtalte storleverandører besørger all
samkjøring av kraftstasjoner innen sitt forsynings
område og samarbeider dessuten med nabofylker
eller områder på hensiktsmessigste måte. De
bør ha full rådighet over alle større kraftstasjoner,
høispente overføringslinjer (50 000—130 000 Volt)
og de sekundærstasjoner som transformerer strøm-
Det er med organisasjonen av disse vi i det føl
gende skal befatte oss.
Spørsmålet om krafttilførsel til våre land- og
mindre bykommuner var for en del är siden meget
aktuelt. Med de vanskelige økonomiske forhold som
har hersket her i landet i de siste 8 å 10 år har det
vært stille omkring denne sak. Som rimelig er har
man hatt henderne fulle med å ordne de store gjelds
forpliktelser som var en følge av elektrisitetsanlegg fra
den dyre tid.
I sekundærstasjonene tar organisasjon nr. 2. fatt
og besørger herfrå såvidt mulig gjennem et i elektrisk
henseende sammenhengende høispent fordelingsnett den
hele energilevering innen sitt område.
Det er imidlertid innlysende at den her foreslåtte
ordning ikke vil kunne gjennemføres helt ut, dertil
er forholdene i store deler av vårt land altfor forskjel
ligartede. At den vil være gjennemførlig i meget stor
utstrekning, særlig i østlandsområdet er dog ganske
sikkert.
Det kan imidlertid atter være grunne til å ta dette
spørsmål op til ny undersøkelse og forsøke å skaffe
plan og enhetlig organisasjon inn i disse for landets
utvikling så betydningsfulle forhold.
For å kunne dra praktisk nytte av en mulig drøf
telse bør man bygge på den utvikling som hittil har
funnet sted og se, om der med denne som utgangs
punkt kan skaffes en brukbar løsning.
De fordeler, som vilde opnåes ved at et større
selskap fikk underlagt sig alle kraftstasjoner og fjern
ledninger med sekundærstasjoner av noen størrelse og
betydning, vilde bli meget store. En sådan organisasjon
vilde få til sin disposisjon kraftanlegg med høist for
skjellig leveringsevne. Enkelte beliggende i vassdrag
med regulert (jevn) vannføring andre med spesiell flom
vannføring og atter andre med store magasiner (over
regulerte) vilde alle i samdrift kunne utnytte drivkraften
(vannet) på en ganske annen effektiv og økonomisk
Det faller da helt naturlig å dele den samlede
kraftforsynings organisasjon i to underavdelinger nemlig:
i. Foretagender som omfatter ett eller flere fylker og
deler av fylker og som eier og driver kraftstasjonene,
de høispente overføringslinjer og sekundærstasjo
nene samt de høispente fordelingslinjer med mere
Energiproduksjon og fordeling.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
81
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
