Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 7. 5. mars 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1931, No. 7
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
heldig gjennemførelse av sådanne elektrisitetsfore
tagender.
måte enn nu er tilfelle. Resultatet herav er lett å
slutte sig til, nemlig billigere elektrisk energi og større
konsum. En annen fordel vilde være en langt bedre
utnyttelse av de i kraftstasjonene for hånden værende
maskiner og elektriske apparater samt langt mindre
reserver av maskiner m. v. Nye kraftstasjoner vilde
kunne bygges praktisk talt uten reservemaskinen og
innrettes slik at de gikk fullbelastet døgnet og året
rundt. Herved vilde de kunne produsere billig elektrisk
energi, som atter vilde innvirke på elektrisitetsprisen
og bringe denne nedover. Driften vilde i samkjøring
bli meget sikrere enn med levering fra de enkelte
kraftstasjoner til ett fordelingsnett, og det skulde
bortsett fra lynnedslag bli mulig å påta sig langt
større förpliktelse for konstant levering av kraft. Dette
vilde ha stor betydning ved energilevering til industri,
særlig storindustri.
Fikk man gjennemført sådanne organisasjonsformer
vilde fagmannen også komme mere til sin rett enn nu.
Der vilde neppe være plass for teknisk halvstuderte
personer og politiske ærgjerrigheter innenfor rammen
av sådan virksomhet, idet de politiske organisasjoner
ikke vilde få noen direkte innflydelse pä personvalget.
Det er ikke hensikten med denne artikkel å gå i
detalj med hensyn til alle opnåelige fordeler som orga
nisasjoner av denne art vilde bety. Derimot vil man
i korthet anføre, hvordan de er tenkt gjennemført.
Størrelsen av hver storkraftområde er dels bestemt
ved landets geografiske beskaffenhet og dels ved hvad
en enkelt administrasjon må antas å kunne makte,
når de forskjellige gjøremål skal kunne ivaretas på en
forsvarlig måte. Den person som skal stå i spissen for
et sådant foretagende må til enhver tid ha full over
sikt over virksomhetens forskjellige grener.
Det vilde bli langt lettere å innarbeide enhetlige
tariffer for større forsyningsområdet. Krafttilførselen fra
flere stasjoner som stod under en administrasjon vilde
tillate at man uten betenkning kunde velge de tariffor
mer som passet konsumentene best, hvilket ikke alltid
er tilfelle nu.
Det faller da naturlig å dele landet i 10 områder,
som kun har med høispent elektrisk energi å gjøre,
nemlig deres produksjon og overføring, tillikemed se
kundærstasjonenes drift.
En effektiv propaganda- og reklame-virksomhet
vilde kunne etableres ved samarbeide mellem de to
grupper av organisasjoner, hvis økonomiske interesser
er förutsatt å falle sammen.
Disse omräders begrensning med angivelse av antall
kommuner, felleskommunale kraftselskapet, (se artk. i
ETT nr, 16 1930), landdistriktenes og byenes skatt
bare inntekt, folkemengde m. v. fremgår av de følgende
82
I vår tid med dens utstrakte konsolidering og rasjo- bare inntekt, folkemengde m. v. fremgår av de følgende
nalisering vil man meget lett kunne innse hvilken be- tabellariske sammenstillinger i tabellene I og II. I disse
tydning store og kapitalsterke selskaper vil ha for en er samtlige bykommuner delt i 3 grupper, nemlig:
T
abell [.
Kraft- Antall Felleskom.
Utenfor Landdistriktenes
folkemengde
Skattbar inntekt 1928/29
forsyn. Omfatter fylkene kommuner kraftselsk. komm. Total Som har For land- For de
omr.
pr. !/ia 28 el. str. komm. 43 byer
Sum
L.k. B.k. Tils. Ant. L.k. B.k. Tils. L.k. B.k. Tils. ca. des. 27 ca. X IOOO kr. X1000 kr X 1000 kr.
i Østfold og Akershus 57 8 65 8 53 3 56 4 5 9 305000 241000 204299,2 1854,2 206153,9
2 Hedmark og Opland 65 4 69 17 63 3 66 1 1 2 272000 195800 85235,9 10952,8 96188,7
3 Buskerud, Vestfold
og Telemark 68 17 85 19 65 12 77 3 5 8 275500 230400 136635,6 37817,0 174452,6
4 Austagder, Vestagder
og Rogaland 115 16 131 12 117 12 129 3 4 7 214300 159300 61977,9 12714,5 74692,4
5 Hordaland 55 1 56 9 51 0 51 1 1 2 162000 77600 56362,5 0,0 56362,5
6 Sogn og Fjordane
og Møre 103 4 107 14 95 2 97 5 2 7 222000 76700 51923,2 2458,9 54382,1
7 Sør-Trøndelag og
Nord-Trøndelag .... 100 4 104 17 100 3 103 2 1 3 202000 93300 55684,4 4601,7 60286,1
8 Nordland -f- Lofoten
og Vesterålen 43 5 48 7 38 3 41 5 2 7 117000 14000 23780,4 1957,5 25737,9
9 Troms -f- Lofoten
og Vesterålen 49 3 52 6 47 2 49 2 1 3 126500 17400 24119,8 3965,7 28085,5
10 Finnmark 20 3 23 5 12 3 15 8 0 8 36500 2500 10631,3 4070,9 14702,2
Sum 675 65 740 114 641 43684 34 22 56 1932800 1108000 710650,2 80393,2 791043,9
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
