Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 7. 5. mars 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Relékontroll
No. 7, 1931 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
til de økonomiske resurser som vedkommende har
hatt rådighet over. Der har ikke vært noen økonomisk
plan hverken for utbygging av kraftanlegg eller for
delingsnett.
hindre gjentagelser av lignende >forhandlinger« som
de der er ført om Norekraften.
Den vei man bør gå er efter min mening at man
må befri all elektrisitetsorganisasjon for direkte innjiy
delse fra offentlig hold, hvad enten dette gjelder stat,
fylker eller kommuner. Disse bør kun ha indirekte
kontroll og forøvrig innskrenke sig til å ivareta almene
hensyn.
Ved en organisasjon som foran foreslått vilde de
enkelte kommuner eller kraftselskapet (kraftfordelerne)
ikke behøver å bekymre sig om egne kraftutbygginger
og vilde kunne erholde kraft tilført på hensiktsmessige
betingelser, uavhengig av for store minimumskvanta.
De vilde dessuten bli sikret en jevn tilførsel efter be
hovet. Der vilde kunne anvendes salgsformer (tariffer)
som de enkelte forbrukere vilde være vel tjent med. Den
elektriske energi kunde da bli en nyttig vare for kjø
perne og ikke hvad der nu under tiden er tilfelle, et
pliktkjøp av et visst kvantum som ikke alltid kan ut
nyttes på en fordelaktig måte.
Sådan som spørsmålet Nore nu har utviklet sig
blir der neppe annen utvei enn at de kraftforsynings
områder som kan dannes på østlandet (område 1, 2
og 3) i fellesskap overtar Noreanlegget og sammen
driver dette, inntil all kraft er fullt utnyttet. Kraften kan
siden trekkes tilbake fra område 1 og 2 og kun an
vendes i det 3. østlandsområde (Buskerud, Vestfold og
Telemark) når den tid kommer at der her kreves mere
enn den andel som fra først av måtte bli tildelt dette
distrikt. De fire østligste fylker (område 1 og 2) vil
da sikkert innen sine egne grenser kunne skaffe sig
den kraft som måtte trenges.
Det store selskap som fikk til opgave å forsyne
flere fylker med høispent elektrisk energi vilde langt
lettere enn de nuværende selgere av denne strømart
være istand til å tilfredsstille behovene og kunne av
passe sine utbygginger slik, at disses størrelse kom til
å ligge nær op til de behov som måtte være tilstede
ved de forskjellige elektrisitetsverker. Selskapet måtte
selvsagt ha enerett til levering av all energi til borgerlig
behov innen sitt distrikt og vilde herved få en selv
stendig og meget sterk stilling.
Foruten de her nevnte vanskeligheter ved salget av
Norekraften, som neppe vilde ha forekommet om den
av mig foreslåtte organisasjon hadde eksistert, kunde
der nevnes mange tilfeller, hvor der er opstått kritiske
situasjoner på grunn av mangelfull organisasjon. Kom
muner eller sammenslutninger av sådanne er kommet
i økonomiske vanskeligheter på grunn av mangel på
plan og försvarlig organisasjon. En flerhet er blitt helt
umyndiggjort hvad elektrisitetsforsyning angår. Verkene
drives nu av panthaverne, banker og forsikringsselskaper,
som har vært nødt til å overta såvel kraftstasjoner som
fordelingsnett, og drive disse for i det hele tatt å få
renter av sine penger. Det er uten videre klart at
her stopper all utvikling op. Fra å skulde være meget
selvstendige i kraftforsyningsspørsmålet, er disse kom
muner kommet i den aller største avhengighet av sine
kreditorer og har mistet enhver selvbestemmelsesrett.
Arsaken til raiseren er ofte den at de opgaver disse
kommuner har påtatt sig har vært for store i forhold
For å undgå at prisene skulde kunne heves utover
rimelige grenser måtte kraftselskapet være underkastet
samfundsmessig kontroll gjennem stat, fylker og kom
muner. Disse måtte dog ikke ha noen direkte innfly
telse på organisasjon og drift. Der burde etableres et
samvirke mellem stat, fylker og kommuner, hvori disse
optrådte som andelshavere sammen med privat kapital,
men med det hele ordnet i en eller annen selskaps
form som er kjent fra privat forretningsdrift. En
sådan ordning av elektrisitetsforsyningen burde bli
en nødvendig forutsetning for i det hele tatt å kunne
skaffe ny kredit til fortsatt elektrifisering av våre
kommuner.
ledninger 0. s. v.) under et uhell. Det er her store
verdier som kan bli ødelagt hvis ikke de beskyttende
releer er i orden.
Efter opdrag av samkjøringskomitéen foretok in
geniørene Bärnholdt og Bjerknes våren 1928 en studie
reise til Tyskland og Schweiz vedrørende beskyttelses
anordninger i samkjørende nett. Innberetningen fra
denne studiereise er inntatt i ETT 1928, side 277.
Beretningen påpeker sterkt nødvendigheten av en gjen
nemført relékontroll. Ved et elektrisitetsverk henger
jo alle deler så nøie sammen som ved ingen annen
gren av teknikken. Slår en del i et høispenningsanlegg
klikk så kan delte ha følger for hele verket. Reléene
skal imidlertid ikke bare sørge for at driften kan foregå
med minst mulig driftsstans, men de tjener også til å
beskytte de enkelte driftsmidler (transformatorer, fjern-
Da det muligens kan ha sin interesse å vise hvor
ledes relékontrollen for hovedforbindelsene er ordnet
ved et av østlandets største elektrisitetsverker, skal der
nedenfor ganske kort redegjøres herfor. Denne kontroll
har nu pågått i flere år og utføres på følgende måte:
Minst en gang om året blir reléene prøvet og justert,
idet man sender strøm gjennem reléet, enten direkte
ved et reléprøveapparat eller, hvis driften tillåter det,
over de tilhørende strømtransformatorer ved hjelp av
en høistrøm-transformator som fødes av reléprøveappa-
85
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
