Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 7. 5. mars 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Alf Sanner.
Elektriske storkjøkkener
No. 7, 1931 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
tidig, idet innkoblingen foregår med samme håndtak
på en bryter. Relékontaktene kobles slik at de stopper
motoren når relébevegelsen er ophørt. På denne måte
elimineres den subjektive feil man har når stoppur
benyttes. Her kan nevnes at denne tidsraåler også
med hell er blitt benyttet til å måle bryterhastigheter.
ikke reléenes skalaer stemmer, blir de justert ved efter
stilling av fjærer, snorlengder m. v.
Foruten denne årlige prøvning og justering av re
léene blir også deres driftberedskap og oljebryternes
utløsning prøvet når driften tillåter det, gjennemsnittlig
i gang om måneden. Resultatet av de forskjellige
målinger, kurver for de avhengige reléer o. s. v. ordnes
i et hensiktsmessig kartotek. Et utdrag av dette sam
menstilles i en översiktlig tabell for hver stasjon. Hos
stående er vist en sådan tabell.
Releene prøves gjerne med optil ca, 8 ganger nor
malstrøm når de prøves med reléprøveapparatet direkte.
Så høit kommer man dog ikke når primærstrøm kjøres
gjennem de tilhørende strømtransformatorer. Hvis nu
Mens elektrisiteten i Norge har vunnet omfattende
anvendelse i private kjøkkener, kan den ennu ikke sies
å ha hatt større fremgang for storkjøkken-drift. Riktig
nok er der enkelte hoteller, restauranter, sykehuser,
anstalter, kaserner m. m., som har anlagt elektriske
kjøkkener og med gode resultater, men disse er for
holdsvis få og de fleste av mindre størrelse. Da det
neppe kan herske tvil om at elektrisiteten også grad
vis vil erobre de store kjøkkener også hos oss, og at
den tid nærmer sig da saken må tas op mere energisk
enn hittil, kan det være av interesse å se litt på hvad
der gjøres i utlandet, hvis tekniske presse beskjeftiger
sig meget med spørsmålet.
elektriske storkjøkkener med en tilknytningsverdi på
20 000 kW (gjennemsnittlig 76 kW), ikke medregnet
mange store privatkjøkkener. Disse fordeler sig som
følger; 115 hoteller og restauranter, 95 foreninger ra. m.
(»Kasino-Betriebe«) og 70 hospitaler. Det er av spesiell
verdi for propagandaen at de store varehus i stadig
større utstrekning har gått over til elektrisk matlagning,
bl. a. Karstadt-Berlin, Alsberg-Dresden, Wertheim-Bres
lau og Schoken-Chemnitz, hvilke det kan være verd
for interesserte å besøke ved event. ophold i disse byer,
Eierne fremhever at de ikke kan by sine kunder noe
annet enn det nyeste og aller beste, neralig »elektrisk
mat«.
Den første gang man fikk et glimt av det elek
triske storkjøkken var i 1895, da der blev servert
utelukkende »elektrisk mat« ved en middag for Lon
dons lordmajor i Cannon Street Hotel, en historisk
begivenhet av rang. Senere har det private kjøkken
været viet den overveiende opmerksomhet fra elektri
sitetsverkenes og fabrikantenes side, og propagandaen
for storkjøkkenes elektrisering har vært mindre iøine
fallende.
De fleste storkjøkkener i Tyskland faller inn under
begrepet »storkonsument* og de blir som regel forsynt
fra høispennings-nettet. Energien blir beregnet efter
tariff for storkonsumenter, idet alle bruksmåter inkl.
belysning, kraft og varme går under ett. Det viser sig
at der ikke kreves noen separat-koke-tariff, da det blir
likeså fordelaktig å benytte elektrisitet som brensel.
De senere år kan opvise store fremskritt med hensyn
til fabrikasjon av apparater.
Litt efter litt er der imidlertid, særlig i Amerika,
England, Schweiz og Tyskland, vist en våknende in
teresse for saken, som nu synes å ha fått vind i seilene.
Det kan f. eks. nevnes at de nyere amerikanske krigs
skib er utstyrt med elektriske kjøkkener. De nærings
fysiologiske og sanitære fordeler, arbeids- og tidsbespa
relsen er av så stor betydning også for stordrift, at de
i lengden vil bane veien for elektrisiteten selv hvor
den ikke kalori for kalori er like så billig som brensel.
En event. merpris opveies som regel fullt ut ved bespa
relse i næringsværdier, matens større velsmak og ved
at beljeningen kan reduseres. Det faktum at kjøkke
nene blir renere og mindre generende varme spiller
også stadig en større rolle.
Om ikke plass-forholdene hindrer det, opstilles et
særskilt batteri stekeovner og en særskilt gruppe plater.
Dessuten benyttes kokeapparater med innebyggede ele
menter som store stekepanner og kokekjeler. Alle disse
muligheter letter anlegget av en rasjonell drift og øker
organisasjonens og betjeningens effektivitet. (Ingeniør
Mörtzsch.)
Ingeniør Härry gir en særdeles detaljert og oply
sende tabell som angir prøver foretatt i 19 stor-kjøk
kener, hvorav her skal gjengis gjennerasnitts-resultatene
som ikke innbefatter varmtvannstilberedning.
Ti kjøkkener leverte mat for alle dagens måltider
til 1780 personer. Energiforbruket varierte mellem
0,387 °g 1,074 kWh pr. person og dag, gjennem
snittlig 0,826 kWh.
I det internasjonale propaganda-tidsskrift utgitt i
Ziirich »Elektrizitäts-Verwertung« nr. 6 d. a. behandles
de elektriske storkjøkkener i 3 artikler av ingeniørene
Mörtzsch, Härry og av redaksjonen, og det skal herved
gis et fritt bearbeidet utdrag av disse artikler.
Fra 9 kjøkkener blev maten levert porsjonsvis til
kundene, fra 51 til 2316 porsjoner gjennemsnittlig pr.
dag, tilsammen 189365 porsjoner i 30 dager. Energi
forbruket varierte mellem 0,095 °g 0,645 kWh pr.
porsjon avhengig av metoder og matmengde. Gjen
nemsnittet var 0,281 kWh pr. porsjon. For tre måltider
I Tyskland var der for 5 år siden bare 20 større
elektriske komfyrer i drift. I 192 g var der anlagt 280
87
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
