Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 7. 5. mars 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
h. s.-h.;
Nyheter og erfarlnger.
med samme bølgefront.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 7, 1931
at våre elektriske firmaer vil formå eierne til i egen
interesse å bestemme sig for helt elektriske kjøkkener.
Så snart vi får bygget et helt komplett og mønster
verdig kjøkken av denne art vil isen være brutt og
veien til fremgang lettet.
Vorteile der elektrischen Grosskiiche flir Stromerzeuger
und Stromverbraucherc, av ing. Mörtzsch i »Elektrizi
tätswirtschafu nr. 499, 1930.
Her i Norge bygges der nu stadig nye hospitaler
og hoteller. Der skal bl. a. opføres to eller tre store
hoteller i Oslo i den nærraeste fremtid. Det er å håpe
Undersøkelser av overspenningsfenomener
i Amerika.
6) Utkoblinger er forekommet på de ledninger der
har vært under undersøkelse inntil 29 ganger pr,
100 mil (eng.) pr. år.
Det er knapt noe emne som behandles så hyppig
i den amerikanske fagpresse som det om overspennings
beskyttelse og beskyttelse mot lynnedslag. Der er
i årene fra 1926 og utover arbeidet med en over
ordentlig stor kraft på å løse de problemer som står
i forbindelse med de overspennninger der resulterer
av atmosfæriske forstyrrelser, idet det erkjennes at
disse representerer den største fare for kraftanleggenes
driftssikkerhet. Der er anstillet tallrike forsøk på en
rekke av kraftnett ved hjelp av de to hjelpemidler:
Klydonografen og Kathodeoscillografen.
7) Av de 10 oscillogrammer der blev erholdt av
lynnedslag hadde 3 meget steil bølgefront, (Va
mikrosek. eller mindre). 4 hadde en slakk bølge
front, 4—B mikrosek., 3 meget slakk 10—13
mikrosek. Da en slakk bølgefront opstår ved en
langsom utladning, og en langsom utladning ikke
kan frembringe en høi indusert spenning, er det
ikke overraskende at av- disse lave overspenninger,
7 stk. hadde forholdsvis slakk front. De 3 stig
ninger med steil front hadde også lav spenning
til trods for hurtig utladning, men hitrørte sann
synligvis fra utladning fra en langt bortliggende
sky. Gjennemsnittet av de 3 steileste bølger
representerer formodentlig den type som sannsyn
ligvis når høie nok spenninger til å forårsake
overslag på høispentledninger.
Det har i tidligere artikler været berettet om resul
tatene av undersøkelsene i 1927 og 1928. Disse for
søk er blitt fortsatt gjennem tordenværsesongen i 1929,
og resultatene av disse undersøkelssr blev fremlagt
i A. I. E. E.’s vintermøte i New York. Disse resul
tater er gjengitt i en artikkel i Electrical World. De
innvundne resultater samraenfattes i slutten av artik
kelen i 22 hovedpunkter, som her skal gjengis.
8) Det blev godtgjort at et direkte lynnedslag kan
resultere i driftsavbrudd, men at det også er mu
lig at et direkte nedslag et stykke borte fra led
ningen resulterer i driftsavbrudd.
1) ca. 115 Kathodestråleoscillogrammer av lynnedslag
blev erholdt på 3 forskjellige kraftsystemer. Spen
ningene rangerte fra übetydelige verdier til 1260 kV.
9) Likerettede bølger er mere almindelige enn oscil
lerende.
1o) Dempningsgraden varierer med størrelsen av lederen,
med steilheten av bølgefronten, med polariteten
av bølgen, med nærvær eller fråvær av jordliner
og muligens andre faktorer.
2) Der blev registrert 2 direkte innslag. Begge var
av negativ polaritet. Strømme på 175 000 amp.
og 100 000 amp. blev målt i tårnene. Induserte
spenninger blev samtidig registrert på de enkelte
faser. Kun det ene lynnedslag bragte ledningen
ut av drift. Den induserte spenningsstigning svant
meget raskt i overensstemmelse med formel op
satt av Foust & Menger.
11) For positivt nedslag har jordtråden liten virkning
på dempningsgraden. I tilfelle av negative im
pulser synes det som om nærværet av jordline
svækker dempningen, og at overspenningsimpulsen
kan løpe dobbelt så langt med jordtråd som uten.
To jordtråder forsterker denne virkning noget.
Den mening at jordtråd demper vandrebølger
hurtig, synes ikke å holde stikk. Tvertimot synes
forsøk å tyde på det motsatte.
3) 10 kathodestråleoscillogrammer av induserte spen
ninger hitrørende fra lynnedslag blev registrert.
Alle disse var av lav spenning og positive.
4) Overspenninger hitrørende fra lynnedslag er hoved
sakelig positive, hvilket tyder på at de skyldes
induserte spenninger, og ikke direkte nedslag.
Den største overspenning av positiv natur var
8,4 X normalspenningen. Den høieste negative
15,2 X normalspenningen. Den største spennings
stigning ved utkobling var 4,9 ganger normal. Ved
innkobling 2,7 ganger normal.
12) Overspenninger försvinner langsommere når nær
liggende paralelløpende tråder fører lignende over
spenninger. I sin almindelighet svekkes positive
ladninger hurtigere en negative, omennskjønt der
ved noen forsøk blev funnet liten forskjell.
13) Korte bølger dempes hurtigere enn lange bølger
5) Spenningspotensialer så høie som 52 kV pr. fot
er blitt registrert på kraftledninger, og 85 kV på
spesielle antenner.
14) Nærværet av jordline reduserer dempningen i
vesentlig grad for de negative bølger, i mindre
89
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
