Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 8. 15. mars 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Toronto, februar 1931 Johan Breder.
M.N. I. F.
Motorforskrifter
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1981, No. 8
Det vanlige er jo å anbringe betjeningsbrytere og
signallaraper i et blindskjema, men da må disse kon
trollapparater utføres for 120—220 V som oftest blir
store og optar megen plass, vil blindskjeraaet ofte bli
stort og uoversiktlig. Ved fiere anlegg bygget i den
senere tid er det derfor for kontroll benyttet et eget
48 V batteri og mellemreléer, og i blindskjemaet an
vendt de små nøkler og lamper som benyttes i telefon
og telegrafteknikken, hvorved blindskjeraaets dimensjoner
reduseres betraktelig. For en kraftstasjon med 4 genera
torer og transformatorer kunde således blindskjemaet
med nøkler og lamper for turbiner, generatorer, olje- og
skillebrytere anbringes på en kontrollpult av størrelse
ca. 1 X i» 5 m - Den egentlige betjeningsstrøm tilføres
apparatene ved hjelp av de før nevnte mellemreléer fra
et 120 V eller 220 V batteri.
I forbindelse med denne »minialurkontroll« er man
også begynt å anvende indicerende instrumenter i minia
turformat. Disse, for øvrig normalt byggede instru
menter, fabrikeres i størrelse ca. 10 X n cm.
Meget mere kunde nok fortelles om hvordan kana
dierne utfører sine elektriske anlegg, men jeg har i det
föregående kun søkt å gi en kort beskrivelse av for
skjellige ting som jeg har funnet å være av interesse
under mitt arbeide i det store halv-offentlige foretagende
»Hydro-Electric Power Commission of Ontario «.
Mine bemerkninger i ETT nr. 3 i år angående Bou
cherotmotorer fremkom da ingeniør Grosch i sin begrun
neise av det nye forslag antydet en grense mellem kort
slutningsmotorer og strømfortrengningsmotorer på 5 kW.
En sådan grense er efter min mening ikke ønskelig,
hverken av hensyn til forbrukerne eller verkene, hvad
jeg mente å ha begrunnet. Grensen kom ikke til ut
trykk i den foreslåtte nye paragraff, som begge typer
efter min mening tilfredsstiller like godt, og saken
skulde således være klar, men et par bemerkninger
kunde heller ikke skade i en sak som denne, hvor
det er såvidt vanskelig å holde fra hverandre hvad er
virkelighet og hvad er reklame.
Hvad jeg fremholdt om startmomentets forløp under
startperioden, om faseforskyvning og virkningsgrad
anser jeg stort sett godtgjort av de kurver AEG offent
liggjør. Jeg har ikke hevdet at forskjellen i virknings
grad, cos q) etc. er stor, men mener at disse foihold
bør tas i betraktning når man diskuterer den » lille«
vinning i startmomentet. Muligens burde der i min
artikkel stått »mindre god« istedenfor »dårlig«.
Begrepene forvirres kanskje noe, når man samtidig
bringer inn spørsmålet om friksjonskobling for tung
start, som jo igrunnen ikke har noe med spørsmålet
kortslutningsmotor Boucherotmotor å gjøre. Professor
Kloss offentliggjør i ETZ nr. 7, 1929, resultatet av
endel meget interessante forsøk foretatt med startkob
linger ved T. H. Berlin. Han resuraerer forsøkene
derhen at der idag finnes en rekke centrifugalkoblinger
som muliggjør tung start under overholdelse av VDE’s
forskrifter. Hensikten med en mekanisk startkobling er
jo imidlertid å opnå start og overkobling fra stjerne
til trekant i tomgang, og man har når denne anvendes
intet behov for dobbeltnutmotorens noe høiere start
moment en normal kortslutningsmotor vil gjøre
samme tjeneste.
Mig bekjent bygges der ikke dobbeltnutmotorer
eller strømfortrengningsmotorer som starter i trekant
ved direkte innslag med 2,4 X normalstrømmen, og
mine bemerkninger gjaldt derfor ikke større motorer
for industrianlegg hvor direkte innslag kan tillätes, eller
hvor man kan starte med starttransformator, idet strøm
fortrengningsmotorer her kan ha sin store betydning.
Jeg verdsetter også fullt ut dobbeltnutmotorenes betydning
for en god sak en mere utbredt anvendelse av
kortslutningsmotoren og de har utvilsomt bevirket
at konstruktørene verden over idag legger større vekt
på å utvikle kortslutningsmotorer med de best raulige
startforhold.
Når AEG nevner som eksempel på hvad dobbelt
spormotoren kan greie av tung start, at der med dob
beltspormotor med friksjonsskive er startet centrifuger
med 7 minutter starttid, er det for så vidt ikke motoren
men skiven som har greiet starten.
Til AEG’s meddelelser i ETT nr. 4 vil jeg anføre
at mine bemerkninger egentlig gjaldt Boucherotmotoren
i dens oprinnelige form med separat startvikling. AEG’s
utførelse er efter de beskrivelser jeg har sett i tids
skrifter modifisert på en sådan måte at beraerkningen
om startviklingens varmekapasitet ikke passer for disse;
men formentlig ligger de øvrige egenskaper da ennu
nærmere den normale kortslutningsmotor. Da AEG så
vidt vites utfører rotorviklingen i støpt aluminium har
en bemerkning av Krämer i ETZ nr. 3 i år en viss
interesse. Han gjør her opmerksom på at denne ut
førelsesmåte nødvendigvis fører til strømfortrengnings
typen, antagelig på grunn av den mindre ledningsevne.
Likeledes må vel AEG’s bemerkninger om at strøm
støtet ved overkobling fra stjerne til trekant varer en
halvperiode (Kloss angir 1 periode for det såkalte »rush«)
forutsette anvendelse av centrifugalskive. Ved start mot
stigende dreiemoment, hvor der i trekant må foregå en
akselerasjon, vil sikkert strømstøtet bli langvarigere.
Startstrømmen for normale kortslutningsmotorer er
i almindelighet neppe 2 til 3 ganger normalstrømmen,
men ligger efter min erfaring for middelstore motorer
optil 50 hk. mellem 1,2 og 2,0 varierende med stør
relse og poltall.
98
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
