Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 8. 15. mars 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 8, 1981
Ifcrbesserung des Uistungsfaktors
durchÅufstellung von3kompensierten Motoren beitrweiterungeinerJndustriean/age. ÖISS
Strømtariff: 108 kr. pr. kVA for den i årets løp
optredende spissbelastning (blindydelse) -j- 3 øre pr.
kW (arbeidsstrøm)
Når man har valgt en slik karakteristikk, så er
det fordi større KD-motorer som oftest skal tjene som
fasekompensator for flere normalmotorer. Forat de derfor
ved alle belastninger skal kunne gi mest mulig magneti
seringsstrøm til nettet, blir de bygget med kapasitet
cos (p og gir derved det enkleste, billigste og bekvemste
middel for gruppekompensasjon. Man velger fortrinsvis
en av de større mest kontinuerlig løpende motorer som
kompensasjonsmaskin, og får blindstrømmen som gratis
avfallsprodukt, mens alle andre systemer for kompen
sering krever stor nytteeffekt.
Spissbelastningen i årets løp var: 1,3 • 67 =B7 kW,
87
Strømutgifter: ved normale motorer 108 •
0,54
= 17400 kr.
87
Ved kompens, motorer 108 = 10200 kr.
0,92
Betalingen for arbeidsstrøm er den samme for
begge typer; 0,03 •67 • 2500 = 5020 kr.
Til slutt skal jeg ta et kort eksempel fra det prak
tiske liv. En bedrift hadde 30 asynkronmotorer med
midlere nettbelastning 45 kW, cos (p 0,52 og fra nettet
optatt blindydelse 74 kVA.
Årlige strømutgifter:
Med normale motorer 17 400 -f- 5020 =22 420 kr.
Med komp. motorer 10 200-j-5020 =l5 220 kr.
Besparelse ved bruk av KD-motorer: 22420 15220
= 7200 = 32 % pr. år.
Diagrammet viser: OEA normale bedriftstilstand før
kompensasjonen. Da bedriften skulde utvide med 3
motorer henholdsvis på 34, 15 og 21 kW, vilde man
først undersøke hvilken motortype var den gunstigste.
Med normale motorer fikk man ODB, med en
midlere belastning på 67 kW cos (p 0,54 fikk man
en stigning av blindstrømmen til 104 kVA.
Bedriftslederen valgte derfor KD-motorer, og resul
tatet var at bedriftens økonomi neste år var betraktelig
forbedret.
Som asynkron blindstrømgenerator til forbedring av
nettets ydelsesfaktor kan den kompenserte motor også
med fordel brukes ifølge foranstående bemerkninger.
I drift er den meget enklere enn synkroniserings
maskinene, da den ikke trenger synkroniseringsapparat
eller spesiell betjening, derfor brukes den i stadig større
grad av elektrisitetsverkene, da den dessuten trenger
liten plass, har små tap, er enkel, driftssikker og billig
i anskaffelse.
Med KD-motorer, to med cos (p 0,9 og en med
cos 93= 0,85 kapasitiv, fikk man blindstrøm som av
fallsprodukt, og ved samme midlere belastning, 67 kW,
blev faktoren for hele anlegget forbedret til cos (p
= 0,92, og man fikk på diagrammet OCB. 1 dette
spesielle tilfelle var raerprisen for KD-motorene ca.
1400 kr., en merpris som blev optjent på 21/% måned,
hvilket følgende regneeksempel viser. G. Dr.
103
A"^V
errinqerunq der urspriingl. Blindleisfung der urspriingl.
um4s kVAdurdi Einbnu von BKD-Mohorcn Blindleisl-ung umBOkVA durdi
LU/ Einbou von 3 ED’Nlororcn
5v H Gi29 kVA . . . 75 kVA 104 kVA p
*! b jzr^^
I 62
/r
3<x^,’^4^/^6^>/
|*s2
3 - 34 kW CO5
*5 /c 4A A Blindic sfung *
<? /# " /* JPjr inkVA
>V?en. 4/m</- _of. Arsdaffungs-
* <§7// y rrø*
* "“" Ursprunghch (SOnorma/eHohor) U-5 7A Q52 75 475
XQ9V w i* iTJo T^oo
*9 Q95/6 »50 -|4#§
J O* ’ __ JTatsathlifh vadAnxhlun von cn por na? ie sm rcr\r\
/ -< 3 kompensiertv, Motoren KD b/ ’ 75220 A-600
/ * ) Arbeitigebiihr0,03 M/kWfy Uistangsgebuhr 108 M/kVAimJahr,
j 25005e/tuf/ungssfone/«n, kWmax *1,3 kWmitte!
0
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
