Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 9. 25. mars 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
av »elektriske« brander?
Ni 9. OSLO 25. MARS 1981. 44. AARG.
Innhold:
Kobber- og oljenotering.
3) Ved å bedre drift og vedlikehold av så vel den
»faste« som den »bevegelige« installasjon.
Hvorledes kan vi redusere
Foredrag holdt den 29/1 1931 i NEF’s
antallet
Bergensgruppe av ing. Reidar Smith.
Organ for: T“’i *Tr Utgiver:
Norsk Elektroteknisk Förening Norske Elektrisitetsverkers Förening
Norske Elektrisitetsverkers Förening Kronprinsensgate 19, Oslo
Utkommer 3 gange mänedlig til en pris av kr. 10.00 halvärlig, iberegnet postporto. Til utlandet under korsbånd kr. 13.00 halvårlig.
Betalingen erlegges forskudsvis. Abonnementet er bindende, inntil opsigelse skjer. Annonsepris; Pr.enhetsrute42 mm. bred, 31 mm.
bøi; Iste side av omslaget kr. 10.00, øvrige sider av omslaget og innvendig kr. 6.00—2.25 efter annonsens størrelse, plass og antall ganger.
Hvorledes kan vi redusere antallet av »elektriske* brander? Av ing. Reidar Smith. Installasjonsvesen; Anleggsystemer. Av
installasjonsinspektør J. Øgle. Nyheter og erfaringer. Propaganda. E. B. Patentkontakt. Berøringsulykke ved nett
tilknyttet radioapparat. Norges Tekniske Pløiskole. Beriktigelse. Bøker og tidsskrifter. N. E. F. N. E.V. F.
De mange uopklarte brander i de senere år har i
stigende grad henledet opmerksomheten på brandfaren
ved dårlig utførte eller slett vedlikeholdte elektriske
installasjoner. Hvor mange av de uopklarte brander
som i virkeligheten skyldes elektrisiteten er et åpent
spørsmål som aldri vil bli besvart. Blandt fagfolk er
meningene herora meget delte.
For å finne midler til forbedring av den faste in
stallasjon, må vi først besvare spørsmålet om hvad det
egentlig er som gjør installasjonene brandfarlige.
Installasjo7iene blir brandfarlige når ledninger, ror
og andre installasjonsdeler opvarmes så sterkt at de an
tender sig seiv, miderlaget eller tilstøtende gjenstander.
Denne opvarmning forårsakes av: overbelastning,
tverrsnittsforringelser, dårlige förbindelser samt över
ledning med derav følgende jordledningsstrømmer.
Alle innrømmer at det under visse forutsetninger
intet er til hinder for at elektrisiteten kan forårsake
brand, men det som det egentlig diskuteres om er
hvor ofte disse forutsetninger er til stede i praksis.
Hvad overbelastning angår, er jeg av den opfatning
at det er den brandårsak som er lettest å fjerne og
likeledes tror jeg at de færreste av de elektriske brän
der opstår av denne grunn. Den i vårt land så utbredte
vippetariff begrenser maksimalbelastningen; noe ander
ledes vil det jo stille sig hvis målenariffer skulde bli
mer utbredt. Men også ved målertariffer vil verkenes
kontrollører undersøke hvorledes tverrsnittet står i for
hold til installasjonsverdien og likeledes kontrollere om
sikringsproppene er i overensstemmelse med lednings
tverrsnittet. Dette forhold er med andre ord lett å
kontrollere, og vel å merke ikke bare av den fagut
dannede kontrollør, men hvad som er raeget vik
tigere også av den samvittighetsfulle abonnent. Og
abonnentene publikum må vi i langt høiere grad
enn hittil ha med oss skal vi komme noen vei i denne
sak og dette vil jeg senere komme tilbake til.
Efter en total brand kan det som regel i 99 av
100 tilfelle med like stor rett hevdes at elektrisiteten
er brandens årsak som det motsatte. Ens syn på spørs
målet vil derfor bestemmes ut fra de erfaringer man
gjør i sin praksis og spesielt av de tilfelle hvor bran
den blir opdaget og slukket så tidlig at brandens årsak
med sikkerhet kan fastslåes, eller ved at eventuelle feil
blir opdaget så betids at brand forebygges.
Når jeg nu skal fremkomme med forslag om hvad
vi kan gjøre for å redusere brandfaren ved de elek
triske anlegg, så bør efter min mening arbeidet hermed
legges an på 3 feker, nemlig:
1) Ved å forbedre den >faste« installasjon.
2) Ved å forbedre den »bevegelige« installasjon, om
det må være mig tillatt å benytte et sådant uttrykk,
og endelig Tverrsnittsforringelser kan i den faste installasjon
forekomme ved alle skjøter og förbindelser, idet noen
av kabelens kordeller på grunn av slurvet montasje
er avbrukket i umiddelbar nærhet av skjøte- eller for
bindelsesstedet. Disse ting kontrolleres imidlertid under
montasjen, og i hvert fall før anleggets idriftsettelse,
av verkenes kontrollører. Videre vil en senere eventuell
opvarming være kontrollerbar men vel å merke
kun på tilgjengelige steder. I mere skjult forlagte
bokser under takrosetter og lignende, er jeg bange for
at en sådan feil lett kan utvikle sig til en katastrofe.
Det her påpekte viser tilstrekkelig tydelig hvor nød
vendig det er at f. eks. ophengning av lamper under
flytning utføres av fagutdannede montører og likeledes
Før jeg går videre vil jeg gjerne innskyte at jeg
så vidt mulig vil avholde mig fra å behandle spørs
målet om utførelse av ny-installasjoner. Arbeidet med
løsningen av dette og de hermed sammenhengende
spørsmål er i de beste hender og pågår stadig, om enn
de mer utålmodige av oss kanskje synes at farten ikke er
særlig stor. Det som er av størst interesse er å få de
bestående installasjoner så brandsikre som mulig, idet
antallet av disse på grunn av den langt fremskredne
elektrifisering jo er overveldende stort i forhold til
antallet av nyanlegg.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
109
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
