Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 9. 25. mars 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1931, No. 9
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
utføres av den fagutdannede kontrollør, og her kan en
dårlig utført forbindelse lett føre til skadelig opvarm
ning. Man må dog være opmerksom på at i de aller
fleste av de nu i drift værende anlegg er denslags
utført som loddede förbindelser. Er disse förbindelser
derfor først en gang omhyggelig utført og kontrollert,
så skulde man kunne være trygg.
at den obligatoriske efterfølgende kontroll utføres sam
vittighetsfullt.
Foruten at således forårsakede tverrsnittsforringelser
på grunn av overbelastning kan føre til at ledningen
opvarmes så sterkt at det opstår brand, kan slurvet
utførte skjøter og förbindelser også på en annen måte
frembringe samme sørgelige resultat.
Også for skjøter og förbindelser gjelder at jo større
belastningen er på et anlegg, desto mer kontroll til
trenges.
Det viser sig ofte at sådanne kordeller som under
skjøtninger eller förbindelser ikke er medtatt, har en
tendens til å bøie ut fra ledningen. Med de små av
stander som det her er tale om vil en överledning lett
være følgen. Blir det direkte överledning vil det bli
konstatert ved første kontroll, men i mange tilfelle vil
den direkte överledning først bli dannet efter at an
legget en eller flere ganger har vært utsatt for over
spenninger. Hvad overledninger kan føre til vil også
senere bli nærmere omtalt.
Overled7iing med derav følgende jordledningsstrømme
er efter min mening den feil i den faste installasjon,
som lettest vil kunne forårsake brand.
Överledning opstår når en strømførende ledning
kommer i metallisk forbindelse med røranlegget. For
anledningen hertil kan være forskjellig. Fuktighet og
rust som tærer op ledningens isolasjon, inntrengende
overspenninger som bevirker overslag i bokser og rør,
slitasje av ledningene som f. eks. ved luftinntakene
o. s. v.
Også på et annet meget viktig punkt i installasjonen
kan tverrsnittsforringelse opstå. Jeg sikter her tilduft
inntaket og dets utførelse som i grunnen hadde for
tjent en mere utførlig omtale. Når en sådan överledning er opstått søker da
strømmen langs rør-anlegget nærmeste vei til jord.
Såfremt strømmen på denne sin vei mot jord kan følge
en übrudt leder med tilstrekkelig tverrsnitt vil intet
særlig inntreffe. Et på sedvanlig måte oplagt rørsystem
med ugjengede rør er imidlertid langt fra ideelt i så
henseende. De mange skjøter og bøininger hvor de
lakkerte rørender bare er stukket inn i muffer og bend,
utgjør like så mange motstande som ved strømmens
gjennemgang opvarmes. Hvis prosessen får utvikle sig
uopdaget, og noe brennbart er i nærheten, så vil en
katastrofe lett kunne inntre.
Som bekjent er de fleste luftinntak bortsett fra
de i de par siste år monterte utført pä den måte
at inntaksledningen som vulkanisert kabel i et felles
jernrør er ført gjennem veggen. Vind og vær arbeider
stadig på ledningen og bøier ledningen frem og tilbake
over røråpningen. Efter kortere eller lengere tid øde
legges isolasjonen, derefter brister den ene kordell
efter den annen og tverrsnittsforringelse med derav
følgende opvarraing er i full gang. Hvad som ytter
ligere forverrer forholdet er at vann fra luftledningen
så vel innvendig som utvendig langs inntaksledningen
trenger inn i innstallasjonen. Som man vil forstå vil en strømgjennemgang til
jord med de nettop nevnte beklagelige følger
kun være mulig når anlegget med vilje eller tilfeldig
er jordet.
Det er ikke alltid helt tilfeldig når det i presse
meddelelser om uopklarte brander anføres »at det så
ut som om det begynte å brenne omkring inntaket
for de elektriske ledninger «. Forholdet er imidlertid dessværre det, at praktisk
talt alle bestående rørinstallasjoner forskriftsmessig er
satt til jord, idet Statens forskrifter like til for et par
år siden påbød at alle røranlegg over 10 meters
utstrekning skulde jordes.
Det er for mig nokså uforklarlig at vulkanisert
ledning er tillatt som inntaksledning i det hele tatt.
Så vidt mig bekjent er det overalt i fri luft ellers
forbudt å anvende denne ledning, mens den på dette
viktige og utsatte punkt synes å ha vært den eneste
anvendelige.
Ifølge de reviderte og nu gjeldende forskrifter
er røranlegg i tørre trebygninnger undtatt fra jordings
påbudet.
Til tross for den store försiktighet som der nu
utvises og som bør utvises i retning av påbud om
forandringer i bestående elektriske anlegg, så tror jeg
dog at et påbud fra autoritetene ora en særlig skjerpet
kontroll av luftinntakene med påfølgende hurtig utskift
ning i tilfelle hvor der er den minste tvil om luftinn
takets godhet vilde være fullt forsvarlig.
Denne undtagelse er gjort nettop på grunn av de
sørgelige erfaringer med hensyn til brandfare som man
har hatt med jordede rørinstallasjoner i trebygninger.
Men C7i hoisi naturlig konsekvens av denne foran
dring i forskriftene vilde efter min mening ha
vært et saf/itidig påbud oni å fjerne jordinge/i ved alle
beståefide rori7istallasjo?ier, selvsagt under nødvendig
hensyntagen til berøringsfaren.
Dårlige förbindelser eller for å benytte det almin
deligste uttrykk dårlige kontakter i den faste instal
lasjon kan foruten å skyldes montasjen også utvikles
under drift, på grunn av den kjente företeelse at skruer
og muttere i elektriske anlegg har en tendens til ä
løsne. Den herav følgende opvarmning vil for den
mere tilgjengelige del av installasjonen være lett kon
trollbar for den påpasselige abonnent.
Et sådant påbud vil være av bagatellmessig økono
misk betydning for abonnentene, men vil uomtvistelig
avverge mange elektriske brander.
For fullstendighetens skyld vil jeg ikke nndlate å
nevne at det ofte förekommer at rørinstallasjoner er
»tilfeldig* jordet gjennem vann- og gassledninger og
denslags. En måling av en ujordet rørinstallasjons
isolasjonstilstand må derfor også omfatte en under-
I avsides forlagte bokser derimot er en effektiv
kontroll mere vanskelig, og vil som regel bare kunne
110
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
