Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 9. 25. mars 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1931, No. 9
dentlig er den eneste feil ved elektriske anlegg som
ikke kan forårsake brand. Verre er det når der fra
ansvarlig hold oplyses som bevis for at elektrisiteten
umulig kan være brandens årsak, »at det elektriske
lys brente flere minutter efter at det var begynt å brenne».
Det skulde være interessant å få oplyst hvad som er
til hinder herfor.
steder. Hvis rørinstallasjoner kommer i direkte berø-
ring med høi, halm eller lignende, må rørene fjernes
eller omlegges,
7) Ved systematisk overgang til en bedre ledningstype
for tilkobling av flyttbare elektriske apparater og
lamper i forbindelse med anvendelse av mer brudd
sikre støpsler og kontakter,
Så fremt dette oplysningsarbeide blev grepet til
strekkelig energisk an, kunde vi kanskje om kortere
eller lengere tid opleve at den samvittighetsfulle hus
eier på sin daglige eller ukentlige vandring rundt i
huset undersøkte om der på rør, bokser, sikringer,
stikkontakter o. s. v. kunde konstateres unormale tem
peraturer, om de riktige sikringspropper var innsatt,
og om der på de bevegelige ledninger kunde konstateres
slitasje av noen art.
8) Ved et intenst drevet arbeide for oplysning om
elektriske installasjoners og apparaters riktige be
handling, drift, kontroll og vedlikehold.
Med disse bemerkninger har jeg forsøkt å gi et
noenlunde brukbart grunnlag for den efterfølgende dis
kusjon, og jeg tillåter mig å henstille til de herrer å
gjøre sitt for at denne kan bli mest mulig fruktbringende.
Jeg er overbevist om at kom vi engang så langt
at det fait like naturlig for abonnenten å inspisere og
vedlikeholde sitt elektriske anlegg, som det nu faller
naturlig for ham å vedlikeholde sine øvrige eiendeler,
så vil også antallet av elektriske brander reduseres til
de undtagelser som bare bekrefter at et omhyggelig
utført og vel vedlikeholdt elektrisk anlegg er absolutt
brandsikkert.
Formannen, direktør Bjerke, takket foredragsholderen
og fremkom derefter med en lengere redegjørelse for
det arbeide som i årenes løp er utført av N.E.V.F.
for å bedre forholdene på dette område. Spesielt frem
hevet han at arbeidet med å få de elektriske montører
autorisert nu stod umiddelbart foran sin løsning. Videre
nevnte han det skilt med »10 påbud for behandling
av elektriske installasjoner» som N.E.V.F. i disse dager
sprer utover landet og betegnet dette tiltak som et
skritt i den riktige retning.
Da det i første omgang er assuranseselskapene som
i brandtilfelle må dekke de økonomiske tap, er selv
sagt disse selskaper meget sterkt interessert i en for
bedring på disse områder. Det skulde derfor ligge
nært å anta at disse selskaper vil se sin fordel i å
yde noe for å opnå en forbedring. Uten å vove å
uttale noe bestemt herom da assuransespørsmål er
mig helt fremmed vil jeg blott antyde som et for
slag der muligens var verd å diskutere, om det ikke
vil lønne sig for assuranseselskapene å premiere de
forsikringstagere, som samtidig med at de betaler sin
polise, fremlegger bekreftelse fra autorisert installatør
på at deres elektriske anlegg er i fullgod stand.
Ing. Irgens uttalte sin glede over at styret hadde
tatt op denne sak. Han hadde foruten det av fore
dragsholderen nevnte spesielt festet sig ved faren
ved at beboelseshus forlates uten at strømmen slåes
av. Mente et påbud om anbringelse av hovedbrytere
ved inntaket kunde forsvares. Videre hadde han erfa
ring for at rørinstallasjoner nedlagt i gulv med fyll
av koksgrus o. 1. blev optæret, og fremholdt denne
kjennsgjerning som et punkt som i denne forbindelse
hadde krav på den største opmerksomhet.
Brandchefen, ing. Sonium, håpet at alle elektrotek
nikere vilde anstrenge sig for å få de elektriske anlegg
så brandsikre som mulig. Han henstillet til alle som
fikk med brandefterforskningssaker å gjøre ikke å gi
sig før brandens årsak var konstatert. Først da kunde
man finne botemidler mot gjentagelser. Anbefalte i så
danne tilfelle å gå ut fra at elektrisiteten var brandens
årsak og så sette alt inn på å bevise det motsatte.
När jeg i korthet skal besvare spørsmålet om hvor
ledes vi kan redusere antallet av elektriske brander,
så vil jeg samle mine uttalelser herom til følgende
sluttbemerkninger: Vi kan redusere antallet av elek
triske brander
1) Ved at elektrisitetsverkene gjennem dertil egnet
overspenningsbeskyttelse hindrer overspenninger fra
å trenge inn på husinstallasjonene,
Avd.ing. Anker Niisen fremla en meget interessant
statistikk fra Bergens elektrisitetsverk for de siste 10
år, hvorav bl. a, fremgikk at det f. eks. i 1928 på
35 000 installasjoner var forekommet 8 »elektriske«
brander.
2) Ved offentlig påbud om særlig kontroll av de be
stående luftinntak med efterfølgende øieblikkelig
utskiftning av defekte sådanne,
3) Ved omhyggelig montasje og skjerpet kontroll.
Særlig vekt bør der legges på en mest mulig sam
vittighetsfull kontroll under arbeidets utførelse,
Driftsbestyrer Sognnæs hadde erfaring for at brand
faren var størst på de eldre og svakt dimensjonerte
installasjoner som kun var beregnet for lysbruk. Gjen
nem utforming av tarififene kunde man animere abon
nentene til å legge inn egne tekniske ledninger, og
derved få koke- og varmebelastningen på den nye
installasjon og bare lysbelastningen på den gamle.
Spørsmålet om forsterkning av gamle installasjoner var
forøvrig meget ømtålig, og her måtte elektsisitetsverkene
4) Ved offentlig forbud mot anvendelse av ugjengede
rør,
5) Ved offentlig påbud om avbrytelse av jordforbin
delsen ved rørinstallasjoner i trebygninger,
6) Ved offentlig påbud om særlig kontroll av rørin
stallasjoner i høilåver og andre spesielt ildsfarlige
Og sist, men ikke minst:
112
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
