Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 9. 25. mars 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Installasjonsvesen.
Anleggsystemer.
nevnes i korthet en del av dem:
No. 9, 1931 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
i stor utstrekning regne med publikums förståelse og
velvilje. Saken var også så omfattende at man måtte
kunne regne med assuranseselskapenes medvirkning, og
mente at et samarbeide her var meget nærliggende.
Avdelingschef Thomassen gav en rekke interessante
statistiske oplysninger, hvorav bl. a. fremgikk at av en
total brandskade i f. eks. år 1929 på 22 mill. kroner
skyldes de 5 mill. elektriske brander. Han meddelte
videre at assuranseselskapene er overmåte interessert i
et samarbeide om en bedring av disse forhold, og
nevnte at der i spesielt brandherjede distrikter var
utsendt elektroingeniører til kontroll av de elektriske
anlegg for assuranseselskapenes regning.
Ingeniør Urheim og ingeniør Gran fremhevet sterkt
det uholdbare i at salg av til dels uapprobert elektrisk
materiell og apparater blev drevet helt ukontrollert av
nær sagt en hvilken som helst forretning. Fremholdt
at dette salg utelukkende måtte underlegges de autori
serte installatører som stadig var under kontroll av
elektrisitetsverkene.
Direktør Bjerke takket de herrer som hadde deltatt
i diskusjonen og avsluttet møtet.
ender skal forbindes, blir det i regelen en både ugrei
og meget stygg klase av isolerte skjøter. Rørene føres
overalt op gjennem det ovenover liggende tak, hvor
de i regelen legges over gulvbjelkene og føres ned
igjen på hensiktsmessigste sted ved takrosett, stikk
kontakt eller bryter. Da det vil føre for langt å be
skrive de ulemper m. v. som dette system medfører,
Vårt installasjonsmateriell er nu gjennem iherdig
arbeide ført fremover til meget god kvalitet og et fort
satt arbeide i den retning vil forhåpentlig bringe kva
liteten op henimot det ideelle. Men »en svale gjør
ingen sommer« og godt materiell vil ikke skaffe
gode anlegg, hvis ikke de andre faktorer, man må regne
med, følger med. En kjent mening blandt elektrotek
nikere er, at en god planlegning og god montasje kan
få et godt anlegg av mindreverdig materiell, men at
en slett planlegning og dårlig utført montasje kan føre
til det sletteste anlegg seiv med førsteklasses materiell.
Den rent håndverksmessige utførelse av anleggene (heri
innbefattet montørenes utdannelse) vil jeg ikke berøre
nærmere ved denne anledning; derimot har forholdene
bragt mig til å tenke nærmere over en enkelt gren av
installasjonssystemene spørsmål som er berørt bl. a.
av ingeniør Grosch og arkitekt Backer Fiirst i dette
tidsskrift, hefte 35 ifjor bolignummeret som var
viet samarbeidet mellem arkitekter og elektroingeniører
i boligsaken. Arkitekt Backer Fiirst maner her til
samarbeide mellem elektroteknikken og bygningsfaget.
Det vilde være gledelig om arkitektens artikkel kunde
føre til et bedre samarbeide mellem disse to betydelige
grupper av bygningsindustrien.
1. Hver rørstrekning får minst to i enkelte tilfelle
inntil fire skjulte bøier.
2. Det medgår på grunn av gulvgjennemføringene
ca. 1,5 m mere rør med tilsvarende lengder
ledning enn det er nødvendig for hvert punkt.
3. Koblingene ved takrosettene blir, som før nevnt
overmåte ugreie og stygge, fordi det vanskelig kan
anbringes noen boks, som er praktisk til å innføre
rør og ledninger i.
4. Ved uforsiktig bøining av rørene eller mekanisk
beskadigelse av rørene under den videre bolig
innredning blir det vanskelig for ikke å si
umulig å skifte ledninger i rørene senere.
5. Ved sammentrekning av de inntørrede nye oven
liggende gulv blir det ofte slått spiker gjennem
rørene, således at ledninger kortsluttes eller får
överledning til det jordede rør og rørene beskadi
ges med samme følge som i pkt. 4 anført.
Den ene ovenfor nevnte gren er anvendelsen av det
såkalte »sløifesystem« ved skjult forlegning i nye gårder.
Systemet anvendes kanskje vesentlig kun i Oslo og leserne
må derfor holde sig for øie, at jeg går ut fra nybygg
av murgårder således som det for tiden utføres i Oslo.
6. Gulvbjelkene blir svekket, hvor man ved rørenes
forlegning tvers over bjelkene er nødt til å hugge
spor for rørene i dem.
7. Rørene, som ligger direkte under gulvplankene, blir
en sterk lydleder og en av de største hindringer
for en effektiv lydisolasjon mellem etasjene.
Sløifesystemet har den siste halve menneskealder
her i Oslo vært anvendt med omtrent utelukkelse av
andre systemer og har i grunnen overlevd sig seiv
beheftet som det er med ulemper og mangler. For
dem som ikke er kjent med det såkalte sløifesystem,
gis en kort beskrivelse: Fra anleggets hovedtavle føres
en kurs (ved større anlegg to eller flere) frem til nær
meste takpunkt, hvor kursen fordeler sig videre til
neste takpunkt, til stikkontakter i rummet og til bryter
for lampepunktet. Ved neste takpunkt skjer den samme
förgrening. Det kan således bli nedført inntil 5 rør
ender ved takkroken, og når så alle disse lednings-
8. Med den nu meget anvendte slaggblanding (koks
grus etc.) i stubbeloftsfyllen blir jernrørene fullsten
dig optæret i løpet av fä år, hvis ikke omfattende
og fordyrende foranstaltninger gjøres (cementbeskyt
telse o. 1.). Det samme forhold er for øvrig til
stede ved anvendelsen av de fleste av de nu brukte
gulvbelegg (»Sanitas«, »Monolit« m. fl.).
9- Ved utette gulv har rør og ledninger lett for å
bli beskadiget av vann, særlig er dette tilfelle i
kjøkken-, bad- og klosettgulv. Det har vist sig at
113
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
