Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 9. 25. mars 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ad 5. Takrosetten.
Nyheter og* erfaringer.
Varmeløftningsanlegg.
No. 9, 1931 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Det vil innvinnes meget både i rør- og lednings
materialer (10 å 15 %) og i tid og arbeidsmengde
ved å kunne føre rørene den direkte vei fra fordelings
boks til takrosett m. v., likesom omtrent alle ulemper
ved det gamle system bortfaller. Det kan jo hende at
arkitekter og byggmestre ikke kan ta risikoen med
kapping av forskallingen og butting mot rørene mel
lem bjelkene. Det må da muligens arrangeres et bend
på røret, som svinger dette langs med eller tvers for
bjelkelagene; men det blir ialfall kun en bøi på røret.
Rørene vil for øvrig slik, som de her kan festes med
sterke kramper, være like så bærende som forskal
lingen.
fra takbjelkens underkant til den pussede takflate. Bok
sen bør ha et Ij% l hull i centrum for gjennemføring
av takkrok til fastskruing i bjelken (eller innstemplet
planke mellem bjelkelagene). Enn videre bør det være
4 innføringer for rør jevnt fordelt på boksens periferi
(sideflate). Det blir neppe bruk for så mange innfø
ringer i almindelighet, hvorfor utslagsgods bør anven
des. 1 disse bokser forutsettes kun innført tilførsels
ledning fra fordelingsboksen og kurser videre til stikk-
kontakter i samme rum. Det vil således i høiden bli
3 skjøter i boksen, så det blir godt rum i den. Lokket
kan utføres av glatt jernplate, gjennemhullet for tak
krok og nedføring til forbrukspunktet, således at den
kan tredes ned over den glatte krok og som dekning
holdes oppe ved et lite løst dekkbryst som har sett
skrue mot takkrokens legg.
Uaktet utallige forsøk er det ennu ikke lykkes
å konstruere en praktisk brukbar boks til samling
av rørene ved takkrok. Grunnen hertil har nok vært
at rørene ved »sløifesystemet« er kommet vertikalt ned
gjennem taket og da som oftest i så forskjellige stil
linger og vinkler, at seiv den beste universalboks ikke
strekker til. Ved det foran skisserte system kommer
rørene horisontalt inn til takrosetten, så det blir meget
lettere å arrangere innføring i boksen.
Det vil selvfølgelig kunne gjøres adskillige prak
tiske innvendinger også mot dette systera, og det er
derfor ønskelig at elektrisitetsverker, installatører, arki
tekter og byggmestre fremkommer med sine begrunnede
innvendinger.
I alle fall vilde det glede mig om dette kunde gi
støtet til en bedre instillasjonsmåte på det foran nevnte
felt og at det blev et bedre samarbeide på området
med de enkelte grupper i bygningsfaget.
Boksen vil antagelig bli tilstrekkelig rummelig ved
en diameter av ca. 10 cm og en dybde av ca. 4 cm,
som sammen med bunn og lokk vil utgjøre avstanden
med 6 ganger større diameter enn det nærværende.
Illustrasjonen viser røret under nedlegningen.
Electrical World forteller om et høist eiendommelig
> Kraftanlegg« som er anlagt på Kuba av den franske
ingeniør og videnskapsmann Georges Claude. Anlegget
består av et rør som er 1500 m. langt, bygget av stål
og ca. 6 fot i diameter. Dette rør blev nedsenket i
vannet således at dets ytre ende hviler på bunnen i
ca. 500 meters dybde. Meningen er å utnytte tempera
turdifferansen mellem rørets nedre del og den øvre,
der munner ut i det varme golfvann, til drift av en
turbin, idet temperaturdifferansen er ca. 20° C.
I følge et telegram fra Mr. Claude til Paris skal
det ha lykkes ham å produsere så meget elektrisitet
ved sitt anlegg at han fikk tendt ti elektriske lamper
Der er tidligere gjort 2 forsøk med nedsenkningen av
røret, begge mislykket. Imidlertid er nu det tredje forsøk
lykkes med assistanse av den kubanske regjering. Der
blev anvendt ikke mindre enn 300 arbeidere og 40
innfødte dykkere, dessuten et dusin slepebåter, en
marinetorpedojager, 2 kompanier tropper og en avdeling
politi. Hele rørlengden blev buksert til sjøs og holdt
flytende ved hjelp av luftfylte pontoner før nedsenk
ningen.
Anlegget er kun bestemt for eksperimentelle øieraed
og det er beregnet at man skal kunne produsere 50 kW.
Disse 50 kW vil bli overmåte kostbare, idet det opgis
at omkostningene ved rørets nedlegning skal beløpe sig
til omkring 2 mill. dollar! Det er meningen, så fremt
forsøket viser sig vellykket, å legge ned et nytt rør
Oslo, mars 1931. _
y. Øgle.
George Claudes varmerør.
115
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
