- Project Runeberg -  Elektroteknisk Tidsskrift / 44. Årg. 1931 /
110

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 9. 25. mars 1931 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

virker som rene sluk.
Ad 2. Tilførselsledning
Ad 3, Fordelings- og koblingsboksen
Centr alboks sy siem et.
5. Takrosettens boks.
Ad 1. Hovedtavlen
1931, No. 9
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
avhenge meget av, hvad man ønsker å anbringe der
foruten hovedsikringer- hovedbrytere og måleapparater.
Kurssikringene i leilighetene kan det jo bli spørsmål
om å anbringe i dette skap eller på den under pkt. 3
anførte fordelings- og koblingsboks. I rummet kan
man om man vil anbringe N.E.V.F.s standardboks
med målebretter eller også arrangere dragere av flat
jern, hvorpå sikringer, brytere og måleapparater kan
monteres.
seiv om disse gulv er støpt i betong optrer det
beskadigelse av fuktighet. Det er selvsagt at vann
skaden på det elektriske anlegg blir ganske stor i
brandtilfelle, da gjennemføringene gjennem gulvene
Som man ser, er det ikke så få ulemper ved denne
installasjonsmåte, og det har også ganske tydelig gitt
sig til kjenne ved påtaler for ikke å bruke uttrykket
klager fra arkitekter, byggmestre, bygningsarbeidere,
gårdeiere og leieboere og nevnes bør også elek
trisitetsverkene, som får både übehagelighetene og ulem
pene servert i tide og utide.
en eller flere legges mellem dette apparatskap
og fordelings- og koblingsboksen (pkt. 3). Seiv om man
velger å flytte kurssikringene til fordelings- og koblings
boksen bør det legges to rør mellem disse steder, så
ledes at det kan anvendes to slags tariffer (f. eks. vippe
og spillkraft). Disse rør må minst være 3U".
Ulempene ved »sløifesystemet« har bragt mig til å
tenke over saken og å gjøre mine iakttagelser for en
mulig bedring på de enkelte punkter. Herunder har
jeg efter hvert glidd inn på tanken om et helt nytt
system og opmuntret av den mottagelse min idé
om et system med forsterket gummikabel lagt direkte
på vegg (ETT nr. 17, juni 11, 1929) fikk, tillåter jeg
mig å fremlegge det tenkte nye system til diskusjon
og eventuell anvendelse.
tenkes anbragt så centralt som mulig i forhold til alle
forbrukspunkter (takrosetter) i anlegget. Fra denne boks
går der direkte rørledninger til takpunktet i hvert rum
og til bryterne i hvert rum (hvor hensiktsmessig
også til stikkontakter), således at alle bryter og kurs
koblinger foregår i den. Boksen anbringes f. eks.
i entréen, innmuret helt til forkant og plaseres så
høit, at dens øvre side ligger i linje med takbjelkenes
underkant. Den bør også være av støpejern og sann
synligvis ca. 20X20 cm i firkant og ca. 8 cm dyp.
Dens forside tildekkes også med fast, støpt dekke så
langt ned som til takpussens underkant (forskalling -j
-rørmatte -J- puss = ca. 5 cm). Omtrent 15 ram fra
overkant anbringes rundt boksen innføringshuller for
rørene; disse huller er ved leveringen tildekket med
utslagsgods, således at hullene kan åpnes efter behov.
Sådanne innføringer for rør anbringes også i boksens
sider og underkant ca. 20 ram fra forkant til innføring
av tilførselsledninger fra hovedtavlen og ledninger til
brytere og eventuelle stikkontakter. Boksen dekkes med
et glatt jernlåkk, hvis ytterflate ligger i flukt med veg
gen og kan farves som denne.
Ved utarbeidelsen av det tenkte nye system har
jeg som tidligere anført gått ut fra nybygg av raur
gårder, således som det for tiden foregår i leiegårder
i Oslo, og også tatt med tavlearrangementene, idet det
föreligger en masse forviklinger angående disse så vel
med arkitekter og byggmestre, som har vanskelig for
å innpasse tavlene (boksene) i sin arkitektur, som også
fra leieboerne (eierne) over tavlenes og måleapparatenes
skjemmende virkning på rummet (i regelen entreen) og
over at de står i veien, tar bort rum o. s. v., o. s. v.
Generelt faller systemet i følgende avsnitt:
1. Hovedtavle (boks).
2. Tilførselsledning (fordelingsledninger) fra hoved
tavle til:
3. Fordelings- og koblingsboks som anbringes på centralt
sted i leiligheten.
Ad 4, Kurser (ledere) fra fordelings- og koblings
boks til forbrukspunkter etc.;
4. Kurser (ledere) fra fordelingsboks til takrosetter
(eventuelt stikkontakter) og brytere.
Det forutsettes å bli brukt gjengede stålrør over alt.
Rørenes innføring i boksen tenkes utført på den måte,
at rørenes ender gjenges i tilstrekkelig lengde svarende
til boksveggens og to ringmutteres tykkelse. Det an
vendes ringmuttere ca. 5 ram tykke (6 å 8 gjenge
stigninger?) og med ca. 6 mm gods utenfor gjengene.
Den ene mutter skrues først på som bryst utenfor
boksen, røret føres inn i boksen og tilklemmes med
den annen mutter. Rørene for tilførsel fra hovedtavlen,
brytere og stikkontakter, som er anbragt på samme vegg
som fordelingsboksen, kan tilkobles på boksens side
eller underkant. Rør til takfester og fjernere liggende
brytere etc. tilkobles i boksens overkant og føres vann
rett under taket direkte til takrosettene (nedføring til
bryter etc.). De fleste rør, især fra takrosettene vil
komme i en vinkel til boksens flater, således at de
må gis en liten bøining, dog ikke over 45 °, ved inn
føringen.
tenkes i leiegårder i regelen å bli anbragt i hoved
trappens fondvegg, således at en felles stigeledning kan
føde de to (eller flere) leiligheter, som i hver etasje
ligger omkring trappegangen. Vi har nu her i Oslo et
sådant arrangement under arbeide, idet arkitekten for
bygget velvillig gikk-med på bygningsraessig å mure et
halvstens skikt (sliss) helt fra kjelleren til øverste etasje
til plass for innpussing av stigeledningsrørene; likesom det
i hver etasje ved stigeledningene mures rum for apparat
tavlene: ca. i ra over gulv, 60—75 cm høie, 45—
50 cm brede og 20 cm dype. Før pussingen av veg
gen innsettes her en sterk støpejernsramme for sterk
jerndør, som foruten å passe til arkitekturen forsynes
med faste hengsler og dirkefri lås. Apparatrummet
(skapet) blir således helt ildfast og dets størrelse vil
114

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:58:11 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ett/1931/0128.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free