Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 10. 5. april 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEjKNISK TIDSSKRIFT 1931, No. 10
heller ikke enig med kontrollen ora flomløpets stør
relse. Det blev utført for 1500 liter pr. sek. pr. km.2,
mens vi på grunn av de spesielle forhold så høit
til fjells gjorde gjeldende at en flommengde av
tredjeparten vilde være tilstrekkelig og 1000 liter
pr. km.2 vilde være rikelig. Man har selvfølgelig
titen erfaring å bygge på med hensyn til slike ar
beider det her gjelder, da dammen formentlig i
forhold til den geografiske bredde er den høiest
iiggendej i verden. Oragivelsene er utelukkende grå
fjell og evig is og sne, og man kan gå på ski over
vannet i begynnelsen av august, ja det hender
at det ikke går op i løpet av året.
Yi måtte lage all vår sand på stedet, og da det
ikke er mulig å skaffe den almindelige sandmale
raaskine på grunn av vektene, tok vi et såkalt ham
merverk som var konstruert for å knuse teglstens
avfall, kalk o. 1. lette stenarter. Denne haramer
mølle gjorde imidlertid et glirarende arbeide og var
til stor hjelp for oss til tross for det store raaterial
slit. Vi har på forespørsel anbefalt møllen til lig
nende arbeider. Stentygger fikk vi fra England,
idet ingen her hjemrae vilde bygge en maskin
som kunde opdeles i vekter maksimum 250 kg. Vi
drev med maskinell boring tross at vi måtte skaffe
drivkraften ved petroleumsmotorer. Alle omkost
ninger måtte avskrives på det ene anlegg, da det
neppe vilde lønne sig å transportere maskinen til
dals igjen. Vi fant at det var billigere å transportere
petroleum for motoren enn livsfornødenheter for
arbeidsfoikene. Det skulde ikke alene mat til, men
også klær og barakker.
mer eller mindre krokete bjerkestokker. For en
ingeniør er det overmåte fristende å bygge virke
lige taugbaner, men omkostningene for en sådan
kommer op i uhyggelig stor prosentsats av de raidler
man kan anvende til transporten. Vi har derfor
også kun anvendt taugbaner for å overvinne store
konsentrerte stigninger og stup. Innover hvor der
efter Sunnmørs-forhold kan sies å være flatt, an
vendtes transportdyr hester og kjørerén med ski
kjelke, dog selvfølgelig kun om våren på «oppe
bære», d. v. s. efter at sneen er sunket sammen
og blitt fast og mens nettene iallfall er tilstrekkelig
kolde, så sneskorpen holder sig frossen. Seiv om
våren kunde man bli lurt, og det har hendt oss
at vi har hatt transportkollonner liggende værfast
i fjellet efter påske i 7 uker. Av hensyn til dyrene
kunde folkene ikke komme sig til bygds.
Da reguleringsvannet iå på toppen av vassdraget,
var det ikke mulig å lage et provisorisk elektrisi
tetsverk, men det vil vi komme til å gjøre ved
andre reguleringsarbeider. Hvor flatt fjellet enn synes å være, så vil der
alltid være partier som er for bratte for trekkdyr.
Transporten gikk da for sig på den måte at man
monterte et spill med motor på skikjelke. Enden
av wiren forankredes oppe i snebreen i en pel
som sattes ned om dagen mens sneen var bløt,
hvorpå man ventet til kvelden og sneen frøs til. Så
satte man spillet igang, halte sig op med spill og
motor. Ankommet op blev spillet forankret og
bremsebanen var ferdig. I snesmeltningen om
våren var det dog umulig å fastholde noen bestemte
veier. Hele transportarbeidet var i vesentlig grad
avhengig av arbeidernes fjellvanthet. Det var
imidlertid noe som passet utmerket for fjellbøn
derne, som her fikk anledning til å vise sine spe
sielle evner borte fra ethvert timekontrollert ar
beide. At det gikk på livet og heisen løs, syntes
å gjøre arbeidet tillokkende. Det samme gjelder
også for den vanskeligste del av transport- og
raontasjearbeidet ved kraftoverføringen.
Arbeidstiden er i høifjellet innskrenket til 22 l/2
måned av året ved utearbeide. Ved tunnelarbeide
har vi holdt på hele vinteren. Riktignok blir ar
beidsstedene praktisk talt isolert fra omverdenen
i måneder. Barakkene må ligge like ved tunnel
innslaget, og veien må være beskyttet og helst over
dekket. Å komme våt og varm ut av en tunnel i
snestorm en vinterdag kan være skjebnesvangert seiv
om veien er bare noen få skritt.
Det karakteristiske ved våre arbeider er transpor
tene. De kan ikke bli gjenstand for noen spesiell
ingeniørmessig bearbeidelse. Dertil er transport
mengdene for små. Vi har tatt forskjellige ting i
bruk for å lette arbeidet ikke minst primitive
taugbaner. Som bærekabel blir som regel benyttet
tykkest mulig løipestrengstype, altså entrådet stål
ledning av ca. lillefingers tykkelse. Som drivkraft
har vi benyttet petroleumsmotorer, eller vann- eller
stenballast, idet det nedadgående part belästes med
overvekt. Vannballasten er best av alt. Stenballast
kan kun brukes når den øvre stasjon ligger i en
ur og arbeidet er av forholdsvis kort varighet.
Bærebukker utføres på en primitiv måte av det
material man har forhånden, og det blir som regel
Der er utbygget en kraftstasjon nede ved sjøen
i Tafjord med plass for 4 aggregater med hver
10 000 hk., hvorav foreløbig er satt op 2. Der skal
være 2 rørledninger, men foreløbig er lagt op én,
men inntaksstusser og ventiler er ferdig for nr. 2,
Fig. 2. Hytte for linjevokter (vinterinngang fra taket).
122
r - ’ aPP* * -
L _l> • •;. , ’ \
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
