Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 10. 5. april 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 10, 1931
føringen fra Tafjord til Ålesund. Den er bygget
for ca. 110 000 Volts spenning. Man vilde sikre
sig muligheten av å føre den hele kraft ut av fjor
den, idet man regnet med industri og at denne
industri ikke vilde sette sig fast i Tafjord, hvor
der för det føx*ste er for liten plass, og hvor man
fryktet ishindringer. Det viste sig imidlertid under
anlegget at disse ishindringer ikke var værre enn
at man ved alvorlige forsøk lett kunde overvinne
dem.
Å føre kraften ut fra Tafjord var det store pro
blem, og man hadde allerede tidligere a;, tydet flere
løsninger. En av disse løsninger skriver sig, såvidt
jeg kan se, fra overingeniør Haga, lå forut for sin
tid og blev ikke skjenket behørig opmerksorahet,
men vilde idag forsvare sin plass. Det var å føre
kraften i kabler i bunnen av fjorden det første
stykke fra Tafjord ca. 12 km. Allerede før min
tid hadde man påbegynt undersøkelsene for å føre
ledningene langs fjorden fra nes til nes med flere
krysninger av fjorden. Forøvrig var det ikke gjort
noe forberedende arbeide for kraftoverføringen, da
vi begynte byggingen i 1919.
og den skal kunne monteres uten å forårsake drifts
stans. Maskinspenningen er maksimum 7000 Volt
og optransformert til 113 000. Kraftstasjonen er
utført som et rammeverk i jernbetong. Imellem
rammene kan der settes i vinduer eller porter efter
behag, hvilket har betydning når stasjonen skal
utbygges. Der er ved konstruksjonen og plasserin
gen tatt hensyn til at vannet fra en sprengt rør
ledning i rørgaten skal få avløp uten å skade sta
sjonen. Der finnes således ikke vinduer i den del
som vender mot rørgaten.
Undervannskanalen er forsåvidt interessant som
den praktisk talt er utført som et jernbetongskib
som ligger og svømmer i kvikksand. Det har jern
armert, hvelvet bunn og lodrette vegger avstives
oventil med tverrbjelker. I undervannskanalen er
innsatt et bjelkestengsel, hvorved kan reguleres
undervannshøiden. Det er jo ikke heldig at suge
høiden blir for stor av hensyn til tæring på løpe
hjulene ,og det kan lett hende ved liten belastning.
Det interessanteste ved T. K. er vel lednings
Noen annen rimelig løsning enn å gå langs fjell
siden fra nes til nes og holde sig så fjernt fjell
veggen og sneskredene som mulig var der ikke.
Opgaven bestod i å finne de best mulige maste
plasser og lage spesifikasjoner for spennene. Det
var den gang ingen erfaringer å bygge på annet
enn spennet over Høegsfjorden som Stavanger
kommune med ingeniør Sandberg som leder hadde
bygget. Der var imidlertid anledning til å få led
Fig. 3. Kraftstasjon I, interiør.
Fig 5. Mastemontasje (laugbane i forgrunnen).
Fig. 4. 100 kV linje (Dyrkorn).
123
iWt11 vit\ Æm
i «B*®? *ZÆ&£ \‘ Wm Ml
BRcHRr ’ WBm iMHDw&diirSßßnl’ bE9SHKHdhKI
\ •> i•• jSS’ ila • )
V^}|VnA .// il. 1 af^ •’
. ><\ iflr å «*
,;/’ " ’.» ~
!
[
i II ’
i I I /
xÉt
.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
