Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 10. 5. april 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Foruten normalmaster har vi
No. 10, 1931 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
det eneste stillas og noe tauverk samt et par enkle
taljer og monteringsspire greiet et lag på 3 mann
å montere en mast på én dag. Spesialmastene blev
alle montert på samme måte. Hele arbeidsmetoden
avhenger av svimmelfri, balansedyktige arbeidere,
men på det var der ingen mangel i distriktet, og
det så ut som om arbeidet var godt likt, for aldri
har det gått så kjapt og godt som der hvor vanske
lighetene var størst.
Milliken spesialmaster. De blev utført i England,
blev meget forsinket og manglet da de kom frera
i tusenvis av naglehull som måtte bores op på
stedet.
de norske spesialmaster, som er detaljkonstruert
her hjemme og utført av Alfred Andersen. De har
De største spesialmaster, som står i et skar 1200
meter over havet, blev montert i oktober måned.
Der var nok flere skoftedager, men da blåste det
riktignok slik at løse tamper og tauverk stod som
stive jernstenger ut i luften og det var vanskelig
nok for en mann å stå på marken.
Den høieste spesialmast er en Milliken mast.
Jernkonstruksjonen er ca. 58 m. Den største mast
er imidlertid en spesialmast i høifjellet. Der er
jernkonstruksjonen ca. 34 m., hvortil kommer på
den ene side et fundament av jernbetongsøile av
henimot 10 m. Jernkonstruksjonen veier ca. 24
tonn. Den eiendommeligste mast er en som er
bygget som konsol rett ut fra bratte fjellveggen.
Langs fjorden er ledninger og master bygget efter
forskriftene. I høifjellet er ledningene beregnet å
kunne tåle ved elastisitetsgrensen et isbelegg sva
rende til 6 cm. diameter, ved vindtrykk 60 kg.
pr. m.: Mastene er beregnet å kunne tåle led
ningenes teoretiske bruddstykke, idet vi tenker oss
at en fonn ved leilighet sliter av samtlige ledninger.
Sikkerheten skal i det tilfelle være vel 1 for strukne
og ca. IV2 for trykkede ledd.
Sikkerhetsgraden ved fundamentene, som overalt
i jordterreng er av jernbetong og jordankertypen
for å spare material og transport, er noe større
i motsetning til tidligere praksis hvor ledningene
var sterkest, dernest mastene og fundamentene
svakest. Det har da heller ikke hendt oss at funda
mentene har sviktet.
Masteplassene i høifjellet er valgt utelukkende av
hensyn til skred, og spennene er behandlet rent
individuelt. På flere steder er ledningene hengt
op i mastene i trinser eller såkalte rutsjklemmer
for at hevegeligheten og dermed motstanden mot
ekstraordinære påkjenninger skal bli størst mulig.
Vi har også forsøksvis konstruert og satt op en
mast med bevegelige traverser og alle ledninger i
samme horisontalplan. Det forekommer mig at det
må bli fremtidens normalmaster. Vi har også til
dels efterpå sloifet forankringer i förankrings- og
vinkelmaster. På den tid vi bygget var disse for
ankringer selvfølgelige og også idag forskriftsmes
sige. T statisk henseende er de dog forkastelige.
kun galvanisert topp. På disse var det ikke et
boltehull som manglet eller stod forkjært. For de
normale masters vedkommende regnet man med
efter gammel skikk å montere mastene liggende og
siåi reise dem ved hjelp av taljer. I det skrå terreng
vi hadde overalt var det imidlertid vanskelig å
finne skikkelig monternigsplass, så vi forsøkte snart
å montere mastene frittstående, og det gikk merk
verdig godt. Ved hjelp av en planke eller to som
Arbeidsplanen gikk ut på at vi skulde være ferdig
ved utgangen av 1922. Monteringsarbeidet blev
derfor forsert hele vinteren. Det skaffet oss megen
snleskuffing og forårsaket oss megen kritikk fra
distriktets folk. De så jo de snemengder som blev
beveget, men ikke de renter som skulde betales.
Våren 1923 var et fryktelig sneår med skred over-
Til slutt har vi
Fig. 9. Spenmnasl Uriskar, 100 kV linje.
125
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
