Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 10. 5. april 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1931, No. 10
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
terrenget nærmest som snevær. Det hele foregår
rent eksplosjonsaktig. Fonnens veier er helt übe
stemte og avhengig av den i øieblikket herskende
vindretning.
alt og ikke minst langs kraftledningene. I løpet
av noen dager blev kraftledningen rammet på 3
steder. Ødeleggelsene var store. Efter forskriftene
var mastene forsynt med gjennemgående jordline
på toppen 50 mm.2 stål. Denne sammen med led
ningene, som jo var forankret med et par km. mel
lemrum bevirket at når skred kom og tok en mast
og flyttet den et par hundrede meter til siden, så
var følgen at nabomastene til begge sider blev
knekket og skaden blev betydelig. Som rimelig
kan være gav disse uhell anledning til megen kri
tikk, og de fleste følte sig sikker på at det i det
hele tatt ikke skulde være mulig å drive en kraft
ledning efter den valgte trasé. Heldigvis for oss
som hadde ansvaret var det ikke meget å velge
meliem, og vi fikk da til slutt medhold i at linjen
skulde bygges op igjen efter samme hovedtrasé,
men prinsippet om en rett linje og jevn masteplan
blev opgitt. Masteplassene valgte vi der hvor vi
antok de skulde stå skredsikkert, og det var da
gjerne i dalsiden. I motsetning til tidligere praksis
for en sikker linje kortest mulige spenn, valgte
vi færrest mulige master, lengst mulige spenn.
.Tog vil dog straks bemerke at vi på det sted hvor
vi hadde de største skred, aldri senere har kunnet
konstatere noe. Det er i det hele tatt meget van
skelig å bedømme skredfare i hpifiellet hvor der
ikke er et eller annet byggverk av tilstrekkelig
soliditet som prøveklut. Dessuten kan der jo gå
mannsaldre mellem bver gang et skred optrer på
samme sted og på samme måte.
En av våre opsynsmenn som stod i linjeretning
en gang et mjellfonnlignende skred gikk, sa at del
hele virket som trolldom på ham. Han så hvordan
plutselig masten løftedes fra fundamentet og førtes i
oprettstående stilling ut i luften ca. 10 m. Den
kom der i berøring med jorden og knekket sammen.
På raasteplassen lå hverken før eller efter fonnen
et snefnugg. Mot den slags krefter kan man ikke
sikre sig. Man kan undvike dem og sørge for at
skaden blir minst mulig. Dette kan man gjøre ved
valg av masteplasser, færrest mulige masteplasser,
forbindelsen mellem mastene så elastisk som mulig
og sløife alt som heter gjennemgående jordline,
forankrede kraftledninger o. s. v.
Bygningen av kraftledning er en ren bygnings
teknisk opgave når ledningenes minimumstverrsnitt
og isolasjon er bestemt. Isolasjonen vil fremdeles
være kraftledningenes svake punkt, idet man til
dags dato ikke vet om isolatorer som med sikkerhet
kan sies å ha den samme levedyktighet som annet
bygningsmateriell. Vår ledningsbygning skulde der
for gå ut på å bruke færrest mulige isolatorer.
Merkelig nok har bestemmelser i normer og for
skrifter gått ut på det motsatte og sikre sig mot
isolatorers svakhet ved å sette flere ved siden av
hinannen, sådan som det nu er foreskrevet i krys
ningsforskriftene. Det er utvilsomt at det er remini
senser fra elektroteknikkens første usikre prøvende
barndomstid, hvor man ialt beveget sig på et ukjent
område, og søkte å gjøre «the best of a bad
business».
Skredene er av to slags. Den ene kaller vi kram
fonn. Den består i at kram sne rutsjer nedover fjell
sidcn og skyver den nedenfor liggende sne foran
si*?. Disse skred er tydelige å se og kan som regel
nndgåes. De følger bestemte baner og er temmelig
årvisse. Den annen sort er mjellfonn forårsaket
av at tør spe lösner bøit oppe i en fjellside. Sneen
er så lett at den av luftens mottrykk presses ut i
været. Den virker da som et stemnel i en luft
nnmpe. Den presser luften foran sig. og det er
lufttrykket som giør skaden. Sneen seiv ser man
sjclden merker efter. Den fordeler sig jevnt utover
Ved Ålesund bygrense er bygget en ircmsformotor
stasjon for nedtransformering til 22 000 Volt for
landkommunene og 11 000 for byen. Transforma
torene er altså forsynt med 2 lavspentpoler. Der
blev straks anskaffet Petersen-spoler for bver linje
for 2 timers drift og senere er der også skaffct
Petersen-spoler for 20 000 Volts ledningene. Alt
apparatutstyr er sløifet på 100 000 Volts siden und
tagen knivbrytere. Når en linje skal kobles inn
eller ut, må systemet derfor gjøres spenningsløst et
par minutter. Dette lar sig i almindelighet ordne
i de tidligere morgenstunder uten at folk merker det.
Stasjonen er innrettet for utvidelse og når den
tredje transformator blir anskaffet, vil man også
anskaffe strømbrytere, men innen den tid kommer,
er formodentlig oljebryteren en saga blott og andre
billigere konstruksjoner uteksperimentert.
I 20 000 Volts nettet, hvormed alle landkommuner
forsynes med kraft, er innskudd ialt 27 km. sjø
kabler. Størsteparten av disse ligger mellem øyer
og fritt utsatt for havsjøen. Kabelen er levert av
Siemens Schuckert og blev lagt ned av en som
kabelbåt utrustet lastedamper. Kabelen var opkveilet
i rummet og utlaes ved hjelp av en spesiell kabel
maskin som regulerte strekket. Vi var heldig med
været og den eneste vanskelighet vi hadde var å
Fig. 10. Revolverings- og Langsspennmaster.
126
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
