- Project Runeberg -  Elektroteknisk Tidsskrift / 44. Årg. 1931 /
123

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 10. 5. april 1931 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 10, 1931
Jeg skal nu behandle driftserfaringene mer spe
sielt. Først tar vi reguleringene. Det var den
almindelige tro at vi ikke skulde få noe vann ned
fra våre fjell. Man trodde at det vilde fryse vekk
på veien. En enkel overslagsberegning viste imid
lertid at det som i tilfelle kunde tenkes å fryse
vekk i de forholdsvis trange fjellbekker kun ut
gjorde en liten brøkdel av den hele vannmengde.
Erfaringene har vist at man overbodet ikke behøver
å regne med noe tap, slik som forholdene ligger
til hos oss. Seiv om man slipper rimelige mengder
vann ut på en sneflate i bård frost, så vil vannet
forsvinne uten at man egentlig kan se vesentlige
merker efter det. Det vil renne tvers igjennem
sneen og samle sig i en kanal under snedekket.
Vannet fra reguleringsbasseng er så varmt at det
smelter isen på de vanne som ligger nedenfor. Van
skelighetene er det motsatte av hvad folk hadde
ventet sig. Det blir ikke for meget is, det blir
for lite, idet det varme vann tærer på isen i de
nedenfor liggende sjøer, som kan ha sin betydning
for gamle hevdvunne vinterveier.
få kabelenden bort i land, samt å få den tyske
skipper til ågå så nær stranden som vi vilde. For
første gang ved vår kyst stod han helt uforstående
overfor begrepet «brådyp». På et sted hadde vi
en kabel gående over et rev, hvor det var så grunt
at kabelskibet ikke kom til. Der måtte kabelen
legges ut og festes til sildegarnsblåser og trekkes
over med håndkraft. Det er strømmen og avdriften
som gjør kabelutlegningen vanskelig. Kabelskibet
vil ikke holde rett kurs, men alltid drive noe av.
Kabelen vil derfor i horisontalplanet ligge i en bue.
Tyskerne hadde med den for dera egne grundighet
på grunnlag av de profiler vi hadde sendt, regnet
ut hvor stort kabelstrekket skulde være i bestemte
avstander fra land. Dybdeforholdene var imidlertid
så avvekslende at bare en liten avvikelse til siden
kunde bevirke store dybdevariasjoner. Tyskerne
måtte derfor opgi sine utregnede tabeller og foreta
øieblikksberegninger på grunnlag av de vanndybder
vi opgav efter våre posisjonsbestemmelser og på
grunnlag av øiemålspeilingeer mot land samt våre
nøiaktige cotekart av bunnen. Til disse bestem
raelser hadde man forøvrig god hjelp av de i mili
tærvesenet brukte optiske avstandsmålere. I vann
kanten utstyrtes kabelen med beskyttelsesrauffer av
støpejern av Siemens fabrikat.
Tapningen må til å begynne med foregå meget
forsiktig, da for store vannmengder river med sig
løs is og sne og kan fremkalle isskruning med
derav følgende oversvømmelse.
Å komme nærmere inn på 20 000 Yolts forde
lingsnettet har vi ikke tid til. Jeg skal kun nevne
at vi har utstyrt en prøvestrekning med glass
isolatorer. Vi har forøvrig også ophengt enkelte
glassisolatorerkjeder i 100 kV. ledningen. Alt med
beste resultat.
Med hensyn til inntaksmaskiner og rørledning
har vi kun gode erfaringer. De er inspisert efter
5 års drift og malingen var i utmerket stand.
Såvel maling som betong så ut som første gang vi
satte vannet på. Noen tæring på betongen har vi
ikke merket tross at vannet var så rent at det næsten
ikke lykkedes oss å kunne lage noen vannmotstand
for prøvekjøring. Det var formelig reneste isolator
i elektrisk henseende.
Enn videre har vi utstyrt en høifjellsstrekning
med hengeisolatorer for 20 000 Volts ledningen,
såkalte motorisolatorer. Re/sultatet var mindre
godt, idet det viste sig at stive kobberledninger tåler
mindre godt de bevegelser som hengeisolatorene
medfører. Konstruksjonen egner sig derfor best for
flertrådet kabel.
Ved turbmene hadde vi til å begynne med noen
voldsomme rystelser i det ene aggregat ved en be
stemt belastning. Efter åha undersøkt generatoren,
som blev funnet å være i orden, blev der utført en
wire spent tvers over dalen.
Fig. il. Ledningene ophengt
127
**** zr,"-’ 1 . ,
*& • • - -r ’
—.—-•r-’-— • * ø
I - •
x 1 IL A

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:58:11 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ett/1931/0141.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free