Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 10. 5. april 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
No. 10, 1931 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
kanske master, og linjevokterne har alltid med sig
slike i lommen og skifter ut hvor en skrue er sprun
get. På denne måte får vi vel litt efter litt og uten
ekstra omkostninger utskiftet dårlighetene.
fleste mindre verksteder har ikke plass for lagring
eller maling under tak. Prisene tillåter formentlig
heller ikke ekstra arbeide ved rensning av jernet
før malingen. En slik maling har efter våre erfa
ringer ingen verdi. Vi har måttet male op igjen
mastene like efter montasjen og dessuten en gang
senere også.
For ikke å bli misforstått skal jeg uttrykkelig
nevne at tross de største belastninger av storm og
snetyngde, har mastene klart sig. Vi har i intet
tilfelle hatt brudd hvor mastene burde ha stått
efter forutsetningene. Materialet er da også used
vanlig seigt og godt.
Om rustbeskyttende maling kan jeg kun si at
hvor utførelsen har vært førsteklasses har raalin
gen også vært god for alt vi har brukt. Jeg vil
nevne at vi har en del jernmaler for fundamen
tering som var laget av vinkeljern og blev brukt
i 1921-—22, liggende ute i fjellet uten beskyttelse.
Det har jo ikke lønnet sig å ta vare på dem. De
var blymønjet. Hvorvidt de var sandblåst eller ei,
vet jeg ikke, sannsynligvis ikke. De har holdt
sig bra til dags dato. Seiv om det ser ut som om
raønjen er försvunnet, er der ikke utpreget rust
å se. Vi holder derfor svært meget på mønje som
underlag, seiv om vi har gått bort fra blymønje
og bruker titanmønje isteden, idet vi har hatt en del
forgiftning av kreatur.
Da mastene blev bestilt hadde vi ingen erfaring
med galvaniseringen. Der fantes kun de galvani
serte master fra Solbergfoss-ledningen, som nettop
var satt op. Man fryktet for at galvaniseringen
skulde kunne skades ved transporten, og man hadde
dessuten en del dårlige erfaringer med hensyn til
galvaniserte kroker, sjakler o. 1. Den gang trodde
man sheradisingmetoden var et fremskritt og at den
såkalte varmgalvanisering var en nødhjelp. Nu kan
man si at varmgalvaniseringen er utmerket og tåler
de hårdeste påkjenninger. Vi har flere eksempler
på at mastedeler, som er blitt vridd som en korke
trekker av sneskred og som har ligget ute siden
1922/23 ennu holder sig godt, tross at det ytre sink
belegg er slitt av. Viktig er å passe på at sår i
galvaniseringen, enten det nu er fremkommet ved
støt eller feilgalvanisering eller ved opboring, kap
ping, straks blir dekket med en rustbeskyttende ma
ling. Våre folk har hatt med sig en pøs med bly
mønje og vi har ikke gjort noe forsøk på å skjule
disse flekkene. Tvertimot, vi vil være opmerksom
på hvor sårene er.
De siste spesialmaster vi bygget, galvaniserte vi
kun toppene av hensyn til berøringsfaren med led
ningene, mens mastene forøvrig blev malt.
Som resultat av våre erfaringer vil jeg få lov til
å skissere min idealmast:
Den har alle ledningsfester i praktisk talt samme
horisontalplan, bevegelige utkragere, således al
intet vridningsraoment overføres på masten. Den
har påsveisede knuteplater og forøvrig skruede
förbindelser, skruer av spesialstål som tillåter god
tilskruning, særlig ved de små skrutverrsnitt av
hensyntil ’spenningsfaren, galvaniserte til beskyt
telse av galvaniseringen og derpå oljede topper,
galvaniserte eller malte underdeler avhengig av
gjeldende priser med de malte deler behandlet
efter bestemmelsene for brokonstruksjoner eller
likeverdige bestemmelser.
Spørsmålet om det lønner sig å galvanisere eller
ei, kan jeg for min part ikke besvare. Prisene har
vært så ustabile at det ikke nyttet å gjøre kalkyler
uten for dagen. Den almindelige maling som man
får fra mindre verksteder er vel nærmest beregnet
på å gi mastedelene et pent utseende til en begyn
nelse. Mastebygning er massefabrikasjon, men de
Transformatorer og tilbehør har tilfredsstillet
alle fordringer. Vi foretar regelmessige oljeunder
søkelser og centrifugerer all mistenkelig olje. Samme
centrifuge bruker vi også for smøreolje og har
derved innskrenket vårt oljeforbruk til det mini
male. Vi bygger inn Buchholtzreléer hvor der er
anledning.
De første Petersen-spolene har hatt barnesyk
dommer men de har også vært hårdt påkjent og
gjort oss uomtvistelige tjenester. Da kanskje
majoriteten her ikke nettop befatter sig med kraft
ledningsspørsmål til daglig, skal jeg bare nevne at
disse Petersen-spoler har den merkverdige egen
skap at de kompenserer den strøm som går igjennem
berøringsstedet ved en jordslutning. Følgen derav
er at en jordslutning ikke lenger behøver å bety
driftsstans som før. Vi har oprettholdt driften i
dagevis ved hjelp av disse spoler, når det har vært
umulig å få reparert før. Våre 100 000 Volts
spoler ombygges nu i overensstemmelse med de
siste erfaringer.
Fig. 13. Spennmast 100 kV. (Flyvemaskin).
129
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
