Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 10. 5. april 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
V
l
I-
1931, No. 10
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
det beskadigede stykke skjæres bort og skjøte
muffer innsettes. Selve skjøtningen tar ca. 30 timer.
Målingen av feilen er noenlunde enkel når der kun
er lekkasje på 1 fase. Man danner sig en
wheatstonesbro ved hjelp av kabel, en tilstrekkelig
lang jerntråd og med et eller to bilbatterier som
strømkilde og et galvanometer som måleinstrument.
Er bruddet komplisert blir målingen det også. I
våre tilfelle er vi blitt opmerksora på de beska
digede steder enten ved at armaturen er avbrent
eller i ethvert fall betraktelig slitt. Vi har ialt
hatt 3 kabelbrudd, hvorav et optrådte like efter
utlegningen ved at en stor lastedamper fant for
godt å tørne rett over kabelen og henge sig fast
i den med ankeret. 2 andre tilfelle skyldes at blyet
blir sprøtt og sprekker ved stadige bevegelser av
kabelen på grunn av dragsuget - i det ene tilfelle
i nærheten av land, i det andre tilfelle, hvor kabe
len var blitt liggende over et undervannssva, så den
ikke fikk feste. Omdannelsen av blyet er et meget
alvorlig fenomen som gjør at kabelen må forankres
så den ligger urørlig når den en gang er lagt. Vi
har efter hvert sørget for dette ved hjelp av dykker.
Økonomi.
Bortsett fra skred har vår høispentledning ikke
forvoldt oss noe bryderi. Våre 20 kV kraftled
ninger har også stått utmerket hvad master og
isolasjon angår, tross at ledninger ligger ut mot det
ytterste hav hvor sjøsprøit ofte kommer som styrt
regn innover landet. Isolatorene er levert av
N. T. P
. Man kan tenke sig at den jevne nedbør
og den jevne vind er medvirkende til å rense isola
torene, da vi ikke har merket de ulemper av salt
belegg som der meldes om annensteds fra. Den
samme jevne vind sliter ganske godt på benslingene
og disse må lages spesielt med hensyn på de stadig
dirrende ledninger. I denne forbindelse skal jeg
også nevne at vi i likhet med hvad jeg efter avisene
forstår har vært tilfelle blandt annet på Nore
ledningen har vært utsatt for vibrasjoner i en
kelte av de lange hårdt strukne spenn. Disse vibra
sjoner som er av en hel annen art enn de på
20 000 Volts ledningen, avhjalp vi ved å henge på
vekter med elastisk ophengning på ledningene. Vi
tok ganske enkelt en wirestump på 1 1/2 m., satte
først den ene og så den andre ende ned i en gammel
blikkpøs som vi fylte med betong og lot herdne.
Midten av denne balansestang festet vi da med et
par wireklemmer til ledningen. Vibrasjonen har
på denne måte ophørt helt.
Kraftselskapets organisasjon og økonomi får
jeg ikke tid til å befatte mig med. Kun skal jeg
nevne at det her handler om et interkommunalt
selskap bestående av 11 landkommuner og Ålesund
by, som blev stiftet 1916 efter teknisk og organisa
torisk förberedelse av daværende overingeniør først
i staten og senere i fylket, hr. Enger. Distribuerin
gen innen kommunenes grenser besørges av lokale
kraftverk som dog på nærmere fastsatte betingelser
får benytte selskapets gjennemgangslinjer for sine
uttak.
Mens skred, brander o. 1. ulykker stålsetter og gir
livet forøket verdi, så er vel gjentagende isola
sjonsfeil som gikt som ergrer og irriterer. Vi har
hatt en smakebit av det ved våre 20 000 Volts gjen
nemføringer, hvorav vi har en hel del, idet vi nera
lig har ca. 30 kabel- og målerkiosker fordelt rundt
om i distriktet. Noen forklaring på hvor feilen lå,
har hverken vi seiv eller noen annen kunnet finne.
Gjennemføringene blev senere fylte med kabelmasse
og blev derved bedre, men ikke helt å stole på,
og er da naturligvis en stadig brandfare. Vi har
nu litt efter litt sløifet alle gjenneraføringer og gått
tilbake til den enklere metode å føre ledningene
gjennem et hull i en glassplate, kun med den for
skjell at glassplaten støpes spesielt med dette
for øie.
Belastningen steg i begynnelsen meget hurtig for
derefter å holde sig noenlunde konstant med avta
gende tendens hvad inntektene angår, og med til
tagende tendens med hensyn til kWh.-forbruk, d. v. s.
brukstid. Kommunene betalte selskapet efter maksi
malforbruket, hvilket hadde til følge at kommunene
kviet sig for å tilknytte konsum med kort driftstid,
d. v. s. all slags motorer, klippfisktørkerier o. 1.
Det er nu inntrådt den forandring at all avregning
skal skje efter kWh.-tariff. Kommunene betaler
2,6 øre pr. kWh. for et forbruk tilsvarende det de
hadde i 1928/29, for forbruk derover 1,9 øre. Dette
har ført med sig at alle kommuner har innført kWh.-
tariffer ved siden av vippetariffen. Grunnlaget er
overalt det at de første kWh., svarende til det nød
vendige lysbehov, betales med en høi pris 30—40
øre, de derpå følgende 15—1600 kWh. som tenkes
anvendt til kokning betales med 5—6 øre og alt
overskytende med 3 øre pr. kWh. Der er nu nedsatt
en komité som skal forsøke å samarbeide tariffene
innen Tafjordkommunene.
Brudd på en sjøkabel hører til den slags ting som
stålsetter, og de timer reparasjonen varer er over
måte spennende. Alt avhenger av om været holder
sig. Helt stille blir det jo aldri ute i havet og sjø
syken har lett for å innfinne sig under alt dette
vikle- og loddearbeide. Det skal ikke stor sjø til
før det blir nødvendig å la kabelen gå til bunns
og opfiskningen vil i ethvert fall med de raidler
vi bruker være meget vanskelig. Vi har utarbeidet
en metode for reparasjon som forøvrig er ganske
grei. En lav dekket pram forsynes i begge ender
med en rullebane. Prammen føres inn under land
og kabelen legges op på prammen over rullebanen.
Kabelens landfeste forblir i det vesentlige überørt.
Derefter haler man prammen og sig seiv efter
kabelen ut over til bruddstedet på samme måte som
det g jøres ved enkelte ferger. Ved bruddstedet
skrues kabelen fast til prammen med klemmer,
Det egenartede vestlandsklima gjør det mulig å
gjenneraføre elektrisk opvarmning av hjemmene i
stor utstrekning, og jeg håper at om ikke så lang
tid skal prisene for opvarmning komme ned i
130
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
