Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 10. 5. april 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
2. Bruddstensdammer.
B. Cementinjeksjon
1. Betongdammer.
C. Spesielle konstruksjonen for tetning.
1931, No. 10
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Vedlikehold og reparasjon av dammer av betong og bruddsten.
Hvor man har anledning til å utføre reparasjons
arbeidet ved hjelp av cementkafion er dette å foretrekke,
da man derved får en bedre forbindelse med den
gamle betong. Det er av viktighet at underlaget er
meget godt fuktet før pussen påføres.
Av den av Den Norske Ingeniørforenings Betong
komité nettop utgitte »Meddelelse nr. 1« vedrørende våre
betongdammer og bruddstensdammer i mørtel vil fremgå
at meget få av våre damanlegg kan sies at være helt
feilfrie.
Det kan i almindelighet sies at de beløp som fra år
til år har vært anvendt til våre damanleggs vedlikehold,
reparasjon og amortisasjon har vært for små. I de
senere år er det imidlertid gått mer og mer op for de
for dammene ansvarlige driftsledere, at et kontinuerlig
vedlikehold er nødvendig og mer lønsomt enn større
reparasjoner med års mellemrum.
Hvor spekkfugene viser tversgående risser eller
risser mellem overkanten av fugen og stenen vil man
meget ofte ved uthugging av spekkfugen finne at mør
telen i hele stenskiftets dybde innenfor fugen er helt
ødelagt. Man finner ofte kun sand, sterkt brunfarvet
til sortfarvet av organisk materiale, som er kommet
inn med vannet. Denne sand må omhyggelig utspyles
og fugen igjen fylles med fet mørtel ikke magrere enn
1:2. Man kan så igjen forsyne dammen med spekk
fuger på vanlig måte. En kostbarere men betydelig
bedre reparasjonsmåte er innenfor spekkfugen å legge
en 2 til 3 cm. bred fuge av en eller annen av de
kjente elastiske kittmasser. Kittmassen legges på en
jernplate som opvarmes på undersiden ved en lodde
lampe inntil kittmassen flyter utover i passende tykkelse.
Med en varm, tynn murskje kan man da skjære stri
per av kittmassen som så legges inn og dyttes på plass.
Man anvender hertil best en efter fugen tilpasset tre
pinne av hård ved.
Å angi generelle regler for vedlikehold av våre
betongdammer og bruddstensdammer kan vanskelig
gjøres, da de lokale forhold er ytterst forskjellige og
de angrep betongen er utsatt for er avhengig såvel av
beskaffenhet som frostens innvirkning og av selve det
utførte anleggs kvalitet og konstruksjon. 1 ovennevnte
»Meddelelse nr. i« fra Betongkomitéen er disse forhold
nærmere behandlet under kapitel VI og også under
kapitel IV forsåvidt anvendelsen av bestrykningsmidler
angår. Nedenfor skal ganske kort angis de viktigste
måter for vedlikehold og reparasjoner av damanlegg
eller i det hele for betongarbeider utsatt for vannets
påvirkning.
A. Vedlikehold og reparasjon fra dammens vannside
Hvor man har anledning til hel tørrlegning av et
damanlegg, vil den almindeligste metode for vedlike
hold være at man hvert år foretar en nøiaktig inspek
sjon av dammens vannside, særlig på de partier hvor
man på luftsiden kan se fuktflekker eller lekasjer.
Hvor man ikke har anledning til å tørrlegge en
dam, vil ofte en cementinjeksjon være den eneste løs
ning for vedlikehold og reparasjon. Ved svenske ar
merte platedammer har man også med hell anvendt
cementinjeksjon fra innersiden (luftsiden) av platen.
Jeg skal i denne korte oversikt ikke gå nærmere
inn på metoden, men henvise til hvad herom er an
gitt i Betongkoraitéens »Meddelelse nr. i« side 227
og følgende, samt i den svenske publikasjon: Tekniska
meddelanden från Kungl. Vattenfallstyrelsen Ser, B.
Nr. 7 1926, hvor kaptein Westerberg har gitt en del
oplysninger fra metodens anvendelse ved Trollhättans
fordelingsbasseng etc.
Ved betongdammer forsynt med puss vil man i
almindelighet kunne opdage eventuelt skadede partier
ved å foreta en nøiaktig banking oyer hele flaten for
å finde de »bomme« partier. Det bemerkes at en
pussflate meget ofte ser helt inntakt ut og at man til
tross herfor ofte finner større partier hvor betongen
innenfor pussen kan være helt ødelagt i større eller
mindre dybde (reir). Disse partier må da omhyggelig
uthugges, renspyles og igjenstøpes med fet mørtel i
blandingsforhold ikke magrere enn 1:2. Den anvendte
sand bør være grov og mørtelens konsistens plastisk.
Det er nødvendig å holde de reparerte partier fuktige
helt til vanntrykket igjen settes på dammen for der
ved å undgå svinnsprekker i den nystøpte betong.
Det tilrådes alltid å anvende spesielle fagfolk ved
utførelse av en større cementinjeksjon. Metoden faller
i almindelighet kostbar og eldre dammer hvor lek
kasjene er forholdsvis store og derfor i almindelighet
er inficert med humusholdige materialer, kan det være
tvilsomt hvor vidt en injeksjon vil lykkes.
Et riktig valgt tilsetningsstoff til mørtelen vil ofte
være av verdi ved disse reparasjoner, da man derved
kan opnå en plastisk mørtel med mindre vanntilsetning
og anvende et noe magrere blandingsforhold, hvorved
faren for svinnrisser blir mindre.
Hvor det viser sig at det almindelige vedlikehold
ikke lenger er tilstrekkelig, men at man må gå til en
hovedreparasjon av dammen, kan denne utføres på
forskjellige måter.
Et godt bestrykningsmiddel vil også altid være av
verdi for å nedsette hårrissdannelse.
Ved mindre dammer kan man med hell sikre dam
men ved påstøpning av et 10—15 cm. jernbetongskikt
Av ingeniør Kristen Friis.
144
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
