Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 10. 5. april 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Rensning av olje.
Av ing F. Arbo Heeg.
1) Vann,
2) slam,
3) syre og opløste organiske stoffer.
Disse «Fullerjord»-arter får man i bruksferdig
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1931, No. 10
Rensning av olje kan naturlig deles i tre kapitler,
efter de stoffer som skal fjernes:
stand, mere eller mindre finkornet, og de kan be
nyttes på to forskjellige måter. Enten kan man til
et passende oljekvantura ved 90—100° C. sette 10 %
«Fullerjord» regnet i vektsprosent, holde oljen ved
denne temperatur i ca. 1 time under jevn røring
og derpå filtrere gjennem filterpresse, eller man kan
filtrere oljen ved 90—100° C. gjennem et 15—20 cm.
tykt lag av «Fullerjord» og til slutt suge oljen ut av
massen ved vacuum, eller presse den ut ved å sette
pressluft over. Den første måte vil være raskest,
hvis man har stort nok kar, men krever mere i
anskaffelse. Den annen metode er enklest, men
krever meget lenger tid, særlig hvis man gjør bruk
av finkornet «Fullerjord» og dette er nødvendig, hvis
man vil opnå gode resultater. Oljen bør på forhånd
være tørret og befriet for slam.
Hvad de to første angår, så er fjernelsen av dem
behandlet ganske inngående i «Oljeboken» og jeg
skal derfor kun ganske kort nevne de viktigste fak
torer som man må ta hensyn til.
Man kan for vannets vedkommende benytte op
hetning, filterpresse eller centrifuge. Den siste er
den mest effektive filterpressen minst anvende
lig, da forbruket av filtrerpapir vil bli svært stort,
hvis det er nevneverdig med vann til stede. For
begge apparaters vedkommende gjelder, at man ikke
bør varme oljen høiere op enn nettop nødvendig for
å få oljen tilstrekkelig raskt igjennem. Vann løser
sig nemlig lettere i varm enn i kold olje. Dette
gjelder i ennu sterkere grad for slammets vedkom
mende, og av den grunn vil centrifuger ikke være
så effektive, når det gjelder å fjerne slam, som filter
presser er, da den kraftige røring i centrifugen i
forbindelsen med opvarmningen av oljen, vil løse
meget slam, som igjen faller ut når oljen avkjøles.
Disse «Fullerjord»-arter er dog ikke noe middel
til å gjøre all gammel kassabel olje som ny. De
fjerner ikke übegrensede mengder av syre. Ved en
10 % tilsetning kan man senke syretallet fra 0,6 å 0,7
og ned til under 0,1, men det ser ut som dette er
grensen. Vil man derfor gjøre bruk av disse stoffer,
f. eks. i form av filter bør man behandle oljene når
syretallet er øket til 0,60—0,70. Ved forsøk har
jeg fått syretallet ned fra 0,76 til 0,18 i en olje og
fra 0,60 til 0,14 i en annen olje. I andre tilfelle
er resultatene ikke så gode, men saken er ennu ikke
tilstrekkelig undersøkt. Jeg skal senere få gi nye
oplysninger i «Meddelelsene».
Ved bruk av centrifuger for fjernelse av vann, og
filterpresse for slam, bør man altså ikke benytte
høiere temperatur enn strengt nødvendig.
Vann kan jo også fjernes ved at oljen ophetes.
Det er vel forhåpentlig ingen nu mer som «koker»
sin olje ved 110—120° i dagevis for å få ut vannet.
Det eneste riktige er å ophete under vacuum, hvor
ved man kan nøie sig med temperaturer på
50—60° C. og holde luften borte fra oljen. Man
må ha egen vacuumtank, men jeg vil benytte anled
ningen til å gjøre opmerksom på hvor billige i
anskaffelse og bruk de såkalte vannejektorer er i
forhold til vacuumpumper. Prisen er ca. kr. 50,00,
hvortil kommer vannledningen. En ejektor bør
opstilles så høit, at avløpsrøret har 11 m. loddrett
fall, og det bør ende i en kum eller potte, som
rummer nok vann til å efterfylle røret, hvis vannet
skulde suges tilbake op i nedfallsledningen. Man
kan ellers risikere, hvis vanntrykket av en eller
annen grunn faller, at vannet slår tilbake og spruter
helt over i oljebeholderen. Vannforbruket vil være
s—lo m.8 i timen og spiller således i de fleste
tilfelle ingen rolle. Noen betjening utover det å
åpne vannkranen trenges ikke. Man opnår et meget
sterkt vacuum, op til 15 mm. under barometerstand.
Forbruket av «Fullerjord» er ca. 10 % av oljens
vekt. Prisen er efter de tall jeg har fra kr. 0,40 til
1,00 pr. kg. Filterets kostende er selvfølgelig av
hengig av størrelsen, og jeg kan ikke angi moe beløp.
Svinn av oljen ved filtreringen vil være s—lo %.
Kan man se bort fra arbeidshjelpen, idet man lar
stasjonsbetjeningen passe det næsten helt automa
tiske apparat, vil man altså av 100 kg. olje med
syretall ca. 0,60 få 90—95 kg. olje med syretall
ca. 0,10 ved en utgift av ca. 8,00 kr.
Forsøk er igangsatt for å bringe på det rene virk
ningen av sådan filtrering, når oljen igjen er bragt
op i høit syretall, og for å finne den nødvendige
forbehandling av oljen, altså hvor meget det har
å si om oljen er befriet for vann og slam. Dette
spiller antagelig mindre rolle ved filtrering gjennem
«Fullerjord» enn ved utrøring, idet slammet vil bli
filtrert fra i topplaget, mens det ved at «jorden»
røres inn i oljen vil legge sig på de enkelte korn
og nedsette deres virkningsgrad.
Den virkelige regenerering av olje ved hjelp av
svovelsyre, lut og vaskning med vann krever så
stor apparatur og er et så vanskelig kjemisk arheide,
at det aldri her i landet vil få noen almindelig
betydning, så at jeg ikke finner noen grunn til å
komme nærmere inn på denne metode.
Når det gjelder fjernelse av syrer og andre orga
niske stoffer av mindre heldig natur kan man nu
hjelpe sig langt med såkalt «Fullerjord», d. v. s.
preparerte lerjordarter, som har en viss evne til
å fjerne syrer og andre skadelige stoffer fra oljen.
146
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
