- Project Runeberg -  Elektroteknisk Tidsskrift / 44. Årg. 1931 /
143

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 10. 5. april 1931 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

No. 10, 1931 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Smøreoljer.
Av J. N, Cock (i firmaet J. S. Cock)
bor å prøve en smøreoljes beskaffenhet kan man Adsorberte oljefilms tjener et meget viktig formål
anvende fysikalske eller tekniske metoder. Det idet de beskytter de glidende flater mot beska
sikre resultat får man ved ågå den tekniske vei. digelse når der ikke er noen flytende film mellem
Resultatene fra de standard fysikalske under- dem og bevirker at metaller som ellers vilde bite
søkelser, så verdifulle de enn på mange måter er, eller skjære sig fast arbeider tilfredsstillende mot
gir dog intet gyldig resultat for smøreevne og smøre- hinannen.
verdi. Mange smøreoljer med utmerkede spesifika
sjoner faller helt igjennem når de i bruk utsettes
for sammenlignende friksjonsprøver, på grunn av
deres manglende evne til å redusere friksjonen i
tilstrekkelig grad.
Reduksjon av friksjonen skyldes andre egenska
per1 enn oljens viskositet. Evnen til å redusere frik
sjonen er blitt benevnt «oiliness», smøreevne. Med
dette uttrykk forståes beskaffenheten av tynne olje
filmers stabilitet på metallflater, spesielt under sterk
påkjenning. Mineralske smøreoljer som ikke er
overraffinert besidder egenskapen smøreevne i for
skjellig grad. En intenst raffinert mineralolje (ren
set parafin) vil besidde meget mindre smøreevne
enn en olje med samme viskositet som er normalt
raffinert.
Film dannet av et smørestoff på en fast flate
har en friksjonsverdi som delvis avhenger av lager
metallets kjemiske natur og delvis av smøremidlets
kjemiske sammensetning.
Den adsorberte film seiv er i en fast tilstand,
raolekylerie som danner den er orientert eller for
ankre! på flaten som skal smøres. På den ytre , –
filmflate kan igjen andre molekyler orienteres. Der £ .k. Jj
er således på liver friksjonsflate en primær adsor- BbonfidH *
bert film, dekket mer eller mindre av et orientert |æ||æ|^gB
lag i tilstand av et mykt dekke. Når flatene ikke
er helt plane kan slipning på kontaktstedene inn
treffe, ofte uten skadelige følger, for den opståtte
varme kan i mange tilfelle ledes uhindret bort og
smørefilmen er ikke permanent ødelagt. Skulde i
imidlertid materialene som danner lagerflatene være I tilfelle av flytende filmsmøring ei metallflatene
sådan beskafne at de når de presses mot hinannen adskilt av en forholdsvis tykk oljefilm, og fiik
lett «lodder» eller »kliner» sig, kan oljen bli for- sjonen avhenger av tykkelsen av oljefilmen, arealet
skjøvet og store arealer av flatene kan eventuelt av flatene i berøring, deres relative hastighet og
bite eller skjære sig fast. Derfor, enn skjønt frik- smøreoljens viskositet.
sjonen ved alle ordinære hastigheter i stor utstrek- Det er derfor to slags smøiing, en hvoi flatene
ning beror på den viskose film, trukket inn ved; bare er dekket med adsoi beite films, og en annen
den dvnamiske effekt på grunn av den relative hvor der er en tykk oljefilm mellera dem, den ene
bevegelse av flatene, kan det ikke sterkt nok på- er kjent som boundary lubrication eller grense
pekes at ved liten hastighet og tung belastning kan smøring, den annen som flytende film eller perfekt
den adsorberte film forskvves eller på grunn av smøring. Da der i ethvert lager optiei begge
oljens manglende smøreevne lett ødelegges, og så smøringsarter må oljen som anvendes, foruten den
megen skade kan opstå ved liten hastighet efter riktige viskositet, ha den største smøreevne.
startning og før stopning at lagerflatene kan bli -Ved Nore Kraftanlegg ei dei installeit 4 aggre
fullstendig ødelagt. Derfor gir den olje som har gater å 36 600 hk. med 3-lagersystem. Det maksi
den største evne til å danne stabile adsorberte films, male trykk som overføres pa felleslageret er
d. v. s. den olje hvis molekyler orienterer eller ca- 87 tonn og akslens normale periferihastighet er
forankrer sig på metallflatene på grunn av oljemole- 9,85 m/sek. For smøring av aggregatene ved dette
kvlenes kjemiske aktive atomgrupper, i alle tilfelle anlegg anvendes en olje som har den største evne
det heste resultat. m at danne stabile adsorberte films.
147

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:58:11 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ett/1931/0161.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free