Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 10. 5. april 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
El. Wld.
Om remsmøring.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1931, No. 10
behandlet emnet i flere lange artikler. I det nevnte
tidsskrifts marsnummer skriver han herom bl. a,:
i det mest tordenværsrike distrikt. Denne forholds
regel viste sig dog ikke effektivt å beskytte ledningen,
og det blev derfor tatt ytterligere forholdsregler på
dette stykke, vesentlig gående ut på å redusere mot
standen av tårnencs forankringspunkler. Virkningen
Det er tidligere blitt antatt at betydelige induserte
spenningsstigninger blev forårsaket av lynnedslag som
foregikk så langt borte som 400 til 800 m. fra ledningen.
Nylige undersøkelser har vist at for at der skal opstå
en stigning av nevneverdig størrelse på høispentledningen
må innslaget finne sted kun noen 100 fot fra ledningen.
Der er foretatt inngående undersøkelser angående
dette og det er blitt iakttatt tallrike tilfelle av lyn
nedslag i nabolaget av ledningen uten at disse har
resultert i spenningsstigninger. Det er dog samtidig
mulig at mange av de induserte nedslag forvandles til
direkte. Den samme forfatter har i et senere hefte av
Electric Journal behandlet det samme emne. I denne
artikkel heter det at resultatet av undersøkelser an
stillet i de siste 2 år har gitt det resultat at de indu
serte overspenninger ikke er av noen betydning for
høispentledninger, men at driftsavbrudd stadig skyldes
direkte innslag. De første antydninger i denne retning
fikk man ved undersøkelser på stasjoner i Tenessee i
1928. Der forekom det hyppige tordenvær i umiddelbar
naboskap av ledningen, men til tross for det faktum
at der forekom adskillige lynnedslag til jord i en av
stand på 400 til 1600 m., registrerte ikke kathode
oscillografen-noen spenningsstigning. I 1929 fikk man
de samme resultater på den 220 kV linje lilhørende
Public Service Electric and Gas Comp. og flere andre.
Til slutt kan meddeles at man også i Europa er kommet
til de samme resultater, idet der av professor Mathias
ved Studiengesellschaft flir Höchstspannungen er offent
liggjort en artikkel om resultatet av utstrakte under
søkelser anstillet i Europa. Ved disse undersøkelser er
man i de store hovedtrekk kommet til de samme resul
tater som ved de amerikanske.
herav har man ennu ikke hatt anledning til å kon
statere. På en kortere ledningsstrekning har man imid
lertid innført en helt ny art beskyttelse, som er av
adskillig interesse. Denne består i at der over selve
fjernledningen er anbragt to spesielle kabler som skal
sikre fjernledningen mot direkte lynnedslag. Disse
kabler er plasert på 40 fot høie trestolper, avstivet
med stag og plasert på hvert av tårnene. Det henvises
herved til illustrasjonen hvor de 2 trestolper er klait
synlig. Selve lynavlederkablene er på ca. 140 mm 2
hver og utført av aluminium. De er forsynt med demp
ningsanordninger for å forhindre vibrasjoner. Installasjo
nen er nettop ferdig og er ennu ikke prøvet. Imidlertid
hadde man noen dager efter at anlegget var fullført
et direkte innslag på ledningen med strømstyrke som
blev ansatt til 100 000 Amp., uten at der pä ledningen
forekom noe overslag.
Da en del brandårsaker utvilsomt skyldes feil
aktig smøring av remmer, og da jeg har bemerket,
at der stadig dukker op nye serier av vidunder
smøringer, tillåter jeg mig å vie denne sak en spesiell
omtale i dette tidsskrifts spalter.
Remsmøremidler kan klassifiseres i to hoved
grupper. Den ene gruppe, hvortil hører harpiks
arter og tjære, har til hensikt å øke friksjonen ved
å klistre rem til skive; den annen gruppe, som
særlig består av oljearter, har som opgave å opmyke
remmer og derved øke adhesjonen.
Av disse hovedgrupper er den første mest for
kastelig av hensyn til driften, idet den fremkalte
klistring også virker på den slappe rempart. Den
vil således stjele kraft, og det økede kraftbehov
benyttes til en ekstra bearbeidelse av remmen. Når
rembanens varme har smettet klehestoffet, vil dette
senere ved henstand over helg eller natt ved avkjø
ling bli hårdt og sprødt, og på de steder hvor rem
men ligger an mot skiven vil disse feste sig helt til
hinannen.
Nyere undersøkelser i Amerika vedrørende over
spenninger synes å gå ut på at faren for fjernledninger
kun består i direkte nedslag, mens de før fryktede
overspenninger gjennem opladning spiller en helt under
ordnet rolle. Det er spesielt en kjent amerikansk inge
niør, Fortescue, som har gjort sig fortjent av under
søkelser på dette punkt. Han har i Electric Journal
Krafiledning med lynavlederkabler.
150
i r s \
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
