Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 10. 5. april 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
D. Krohn Holm
i «Mot Brand».
220 kV i Italien.
El. Wld.
Komitéen for standardisering av kjøkkener.
No. 10, 1931 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
lig mann få ansvaret for remmene, så disse alltid
holdes i orden, og gi samme mann en viss bestem
melses- eller i alle fall en rådgivende myndighet ved
valget av nye remtyper. Dette er veien til remfred.
Det er hvad jeg muligens ved en senere anled
ning får grunn til å komme tilbake til den raske
adskillelse av rem og skive, som forårsakcr den stør
ste del av de elektriske pötensialer, som ophoper sig
i remmen. Jo intimere forbindelsen har vært mel
lem rem og skive, jo sterkere blir potensialdannel
sen. Når nu remmen fortsetter sitt arbeide, vil snart
«n ny sliring fremstå som følge av det økede rive
arbeide, varraeutviklingen vil bli større av samme
årsak, potensialene øker med sliringen, og de nevnte
smøremidler vil avgi flyktige gassarter, som lett kan
bli antendt av en elektrisk gnist, dannet ved en ut
ladning av den høispente rem, og branden er ut
brutt.
Husk, at remmen ikke bare skal være en kraft
transmisjon, den skal tillike være en sikring for ma
skinene, mellem hvilke den arbeider, og erstatte en
friksjonskobling, og kun i de ferreste tilfelle er det
spesielt beregnet for sitt spesielle arbeide. Man skal
derfor ikke mishandle den ved å innsette den med
stoffer, som er skadelige for den. Ora remmen hadde
behøvd noe smørestoff, må man dessuten anta, at
remfabrikkene seiv hadde anvendt sådanne ved fa
brikasjonen eller ved reparasjoner, hvilket aldri
gjøres.
Disse smøremidler burde derfor likefrem forbys.
Den annen hovedgruppe består som nevnt av visse
oljearter som tilsettes remmen under gangen; ved
det indre remarbeide optas de lett av remmen og
opmyker denne, hvorved remmens adhesjon og der
med dens effekt økes, man får en mykere gang og
gunstigere forhold i det hele tatt. Der er bare en
ting å si herpå, og det er at alle disse oljearter før
eller senere ødelegger remmen. Remmaterialet ta
per i elastisitet, efterhvert også i styrke, og omdan
nes efterhvert, idet det taper sine förutsatte egen
skaper og blir slapt og lasket. Virkningene viser sig
før eller senere ved de forskjellige remtyper, men
de forkorter alle remmens levetid.
Italien har nu også fått en 220 kV kraftoverføring,
tilhørende Societå Idroelettrica Piemonte i Nord-Italien.
Fjernledningen overfører energi fra anlegget Eisack-
Brixon i Bozen til Po-sletten. Ledningen er ca 70 km.
lang. Den består av 3 kabler hver med et tverrsnitt
på 370 mm.2. Som en bemerkelsesverdig omstendighet
ved ledningen freraheves at der ikke er benyttet stål
tårn, men master av betong.
Denne mastetype, som er fremstillet efter centrifuge
metoden, er meget populær i Italien. Mastene fremstilles
av selskapet Societå Cimenti Armati Centrifugati i Triest.
Dette firma har tidligere fremstillet master for en 120
kV ledning fra Florens til Livorno med middelspenn
vidde på 200 m. Den anvendte metode for fremstilling
av mastene ved centrifugering er oprinnelig tysk, idet
den blev opfunnet i Tyskland for 25 år siden.
Da mange remforbrukere står i den förmening at
en rem skal stnøres som en maskin for å bevare
eller opnå sine gode egenskaper, men dette er en
stor misforståelse som kraftigst mulig bør gjendri
ves; og når så noen rerasrnørelse-leverandører an
vendér sig av en reklame, som synes å gå ut på, at
rernkvaliteten er av forholdsvis underordnet betyd
ning, når man bare srnører godt med dette spesielle
stoff, så er man ute på et meget farlig skråplan.
Jeg tillåter rnig kort og godt å opstille som en god
regel, at samtlige remsmøremidler er skadelige. Det
gjelder således å undgå dem best mulig og om man
ikke har noen vei utenorn, å benytte den form som
er minst skadelig, og dette er gjerne en fett-voks
blanding, som ikke avgir flyktige gassarter ved op
hetning.
Ovennevnte komité som er nedsatt av Den Norske
Ingeniørforening og Norske Arkitekters Landsforbund
er nu konstituert med følgende medlemmer: For Den
Norske Ingeniørforening: Ove Owe, Oslo, ing. Henrik
Grosch, Oslo. For Norske Arkitekters Landsforbund:
Arkitekt Hans Backer Fiirst, Oslo, arkitekt Ingeborg
Krafift, Norske Kvinners Nasjonalråd: Fru Mimi Saxe
Falch, Kjellstad, Lier. Hjemmenes Vels Landsforbund:
Fru Amalie Øvergaard, Volvat, V. Aker.
Det er mulig at flere praktikere vil innvende, at
dette er teori og tøv. Selvfølgelig sier man
må man smøre, når remmen slirer, det går ikke an
å stoppe midt i et arbeide, i en akkord eller i en
økt for å legge om en rem.
Jeg innrømmer at dette ofte er ganske vanskelig,
men man kan komme fra det betydelig lettere, om
man bare vier reramene litt mere opmerksomhet enn
nu oftest er tilfelle. Gi remmene gode centeravstan
der mellem skivene, så de kan få plass til å utføre
sitt ekspansjonsarbeide, gi dem rummelige skiver,
så de ikke brytes for sterkt, hensiktsmessig under
drevet anordning og spar ikke på gode kvaliteter, og
stram inn remmen ved første tegh på sliring. Fore
bring remstedet for remekspertene og spør hvad år
saken til remforstrekningen kan være. La en pålite
Ingeniør Halfdan Steen-Hansen, Norske Elektrisi
tetsverkers Förening, som i sin tid foreslo komitéen
nedsatt, har uttalt ønsket om ikke å tiltre komitéen
som medlem, men har stillet sig til dens disposisjon
som konsulent.
151
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
