Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 11. 15. april 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KWh-tariffenes innførelse i Vestfold.
No. 11, 1931 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Til belysning av dette spørsmål skal vi meddele
at gjennemslagsspenningen ligger omtrent 10 % høiere
ved i,o mm.’s isolasjon og 20% høiere ved 1,2 mm.’s
isolasjon enn ved 0,8 mm. Kabelprisene gir praktisk
talt den samme stigning, således at kabler utført med
1,0 mm.’s isolasjon av de her opførte typer koster
1 o %, og med 1,2 mm.’s 20 % mer enn med 0.8 mm.’s
isolasjon. Prisforskjellen er således ikke uvesentlig,
men man kunde dog forsvare den hvis man hadde
vunnet noen nevneverdig driftssikkerhet ved å gå op
med isolasjonstykkelsen. Da gjennemslagsspenningen
på 0,8 mm.’s isolasjon allerede ligger på 10000—
12000 Volt vil det være et forholdsvis nytteløst øko
nomisk utlegg å gå op med isolasjonstykkelsen.
ytringer bidrar kun til å virke forstyrrende på et felt
hvor det er meget om å gjøre at man arbeider med
klare og eksakte begreper. De bestemraende faktorer
er kablenes mekaniske egenskaper, elektriske egenskaper,
(herunder også de >installasjonstekniske« egenskaper),
utseende og pris. Kun ved et nøie kjennskap til alle
disse faktorer og virkningen eller samvirkningen av
disse kan man få den nødvendige innsikt til bedøm
melse av hvilke er de beste og mest hensiktsmessige
kabeltyper for det foreliggende øiemed.
Sett under en for kabelfabrikkenes vedkommende
egoistisk synsvinkel, skulde det være av den største
interesse for disse å arbeide for at man gikk over til
de rikeligst mulig dimensjonerte kabler, da en øket
omsetning gir øket fortjeneste.
Til sammenligning med disse tall har vi undersøkt
gjennemslagsspenningen ved telefonledninger og gum
miisolerte ringeledninger ved henholdsvis 0,4 mm.’s
isolasjon og 0,6 mm.’s isolasjon. Disse 2 typer skulde
vi anta svarer til hvad herr Andvig forstår ved »2nen
resp. iste-klasses ringeledninger*. Herr Andvigs ut
trykk om isolasjonen av blykablen har man derved
kunnet stille i den rette belysning.
Vi har imidlertid ansett det som vår viktigste op
gave å arbeide for å oprettholde kabelkonstruksjoner
som, alle forhold tatt i betraktning, gir forbrukeren den
størst mulige valuta for sitt utlegg.
Vi tillåter oss å mene at man i de nu her i landet
almindelig brukte kabeltyper stort sett har et materiell
der tilfredsstiller alle rimelige fordringer, ikke minst
til pris, seiv om vi selvfølgelig er klar over at de kan
og vil bli gjenstand for forbedringer. Ingen av de
eksisterende kabeltyper lider imidlertid av noen gra
verende feil, så fremt de installeres fagmessig og for
skriftsmessig.
Det er av den største betydning at diskusjonen om
de forskjellige ledningstyper og kablenes egenskaper
føres på en sådan måte at de virkelig kan bibringe
forbrukerne den rette förståelse av deres egenskaper.
Enhver omtrentlighet, eller mer eller mindre uoverlagte
hensiktsmessige metoder for videre salg av samme
og da særlig for fremme av elektrisk kokning.
Da NEVF’s generalsekretær på fellesmøtet i Tøns
berg siste høst anmodet om en redegjørelse for tariff
arbeidet her i Vestfold og der ennu ikke fra annet
hold er blitt meddelt en sådan, skal jeg i det følgende
tillate mig å redegjøre for samme.
Det førstnevnte spørsmål blev løst gjennem en
komité med direktør Tråholdt som formann. Komitéens
forslag som blev vedtatt av så vel Vestfold Kraft
selskaps styre og representantskap som av de inter
esserte kommuner, lød på en grunnavgift på kr, 30.
pr. kW-år -|- en kWh-avgift på 2,4 øre i vinterhalvåret
og 0,6 øre i sommerhalvåret samt en brukstid på
6000 timer på det tidligere forbruk. Grunnavgiften
blev pä foranledning av styret for V. K. straks nedsatt
til kr, 15.— pr. kW-år.
Som forholdene lå an her i fylket for 3 —4 år til
bake var det flere grunner som talte for innføringen
av kWh-tariffen også i husholdningen.
For det første lå den faste årsavgift pr. kW høit
for byenes vedkommende gjennemgående på kr. 250
pr. kW-år. En mulighet for senkning av denne pris
uten ved tilsvarende tilskudd fra bykassene forelå ikke.
For det annet viste utviklingen av strømsalget i følge
fast årsavgift sterk tendens til eller allerede stagnasjon.
For det tredje viste forbruksområdet at det forelå et
utvilsomt stort behov for elektrisk energi til hushold
ningene særlig kokning idet 70 å 75 % av
byverkenes abonnenter kun hadde et abonnement på
500 W eller derunder. Hertil kommer så hensynet til
Nore-kraftens omsetning og dennes avgiftsberegning
i følge kWh-forbruket.
Det annet spørsmål derimot blev ikke gjort til
gjenstand for en fellesordning, men overlatt de enkelte
verker. For erfaringenes vedkommende har det utvilsomt
hatt sine fordeler. Da forholdene ligger forskjellig an
for landdistriktene og byene er det forståelig at de
veier man slo inn på blev forskjellige. Jeg skal i det
følgende ikke innlate mig på noen behandling av spørs
målet for landdistriktenes vedkommende. Det synes
heller ikke som dette ennu er så avklaret at det lar
sig påvise hvilket prinsipp er det mest hensiktsmessige.
I de mere bymessig bebyggede strøk har utviklingen
imidlertertid gått i samme retning som for byene. I
enkelte landdistrikter hardman innført overforbruks
målere med skalamessig pris for de forskjellige stør
relser av grunnabonnement og kWh-forbruk, andre
Spørsmålet om adgang for de verker som uttar elek
trisk energi gjennem Vestfold Kraftselskap til i likhet
med Kraftselskapet å få kjøpt kraft i følge kWh-avgift
blev tatt op til behandling på flere fellesmøter av elek
trisitetsverksfolk likeledes spørsmålet om de mest
157
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
