Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 11. 15. april 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
sommer. r
1931, No. 11
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
vinterhalvåret for verkets vedkommende og en
ganske annen nyttig elektrisering av vedkommende
abonnenters husholdning for en mindre strømavgift
enn tidligere. Inntekten for verket viser en liten svikt,
sammenlignet med den tidligere inntekt under hensyn
tagen til så vel ordinær avgift som overforbruk og
sommerspillkraft, hvorfor man har under overveielse å
forhøie værelseavgiften til kr. 15.—.
steder kWh-tarifif med grunnabonnement under hensyn
tagen til eiendommens skyldmark o. s. v.
For byenes vedkommende blev spørsmålet drøftet
i fellesskap og enkelte fellestarififer innført. Således
blev av hensyn til de større fastprisabonnenter innført
en felles fastpristarifif for elektrisk energi utover det
tidligere abonnement. Denne tariff er senere gått ut,
men hadde sikkert sin betydning i övergångstiden.
Det gjennemsnittlige kWh-forbruk pr. abonnent
pr. år utgjør 1560 ved et abonnentantall på 279 i
følge nevnte tariff. Av disse hadde 226 tidligere et
fastprisabonnement mellem 100 og 600 Watt.
Det blev imidlertid forskjellige tarififprinsipper som
blev de fremherskende i de forskjellige byer. I en by
blev en nokså komplisert tariff lagt til grunn: grunn
avgift avhengig av antall værelser og personer og for
det beregnede kWh-forbruk samt kWh-avgift 20 øre for
belysning og 4 øre for det overskytende forbruk. I en
annen by blev det innført en belysningsavgift pr.
» aktivt« værelse (kr. 10.—) samt en enkelavgift pr.
forbrukt kWh (4 øre). I en tredje by likeledes værelse
avgift fallende pr. stigende antall rum samt en
kWh-pris forskjellig for vinter og sommer. En fjerde
by innførte en ren kWh-pris (6 øre, fra 1/7 29 ned
satt til 5 øre) for kokning på grunn av det tidligere
vippeabonnement, som måtte bibeholdes. En femte by
har overforbruksmåler med et grunnabonnement på
300 watt å kr. 180. [-tilleggsavgift å kr. 20.—
pr," overskytende 1000 Watt samt kWh-tarifif 5 og 3
øre henholdsvis vinter og sommer. Dessuten er det
blitt innført flere andre tariff-former for husholdnings
strøm, hvilke dog ikke har fått noen særlig tilslutning
med undtagelse av overforbrukstarififene som er innført
i alle byer.
Verket har regnet med en innsparing av 277784 kWh
på disse abonnenter i forhold til forbruket efter fast
prisavgift og en økning i inntekten pr. kWh fra tidli
gere 4,17 til 6,25 øre nu i følge kWh-tarifif. (Total
inntekten blir imidlertid som nevnt litt lavere enn før.)
Den samme erfaring har man likeledes høstet i den
annen by hvor omlegning til kWh-tarifif er blitt av
prinsipiell art. Verkets inntekt pr. kWh er steget, men
totalinntekten er gått ned. På grunn av den forskjellige
vinter- og soramertarifif man der har er man kommet
til følgende slutning: Den forskjellige pris er ikke
heldig 1) derved at målerterminene ikke stemmer över
ens med Kraftselskapets termininndeling 2) derved at
overgangen nødvendiggjør en meget hurtig avlesning
samtidig hos abonnentene 3) derved at folk setter bort
sine apparater når den høiere vinterpris begynner.
Gjennemsnittsforbruket viser derfor også mot for
modning et høiere forbruk om sommeren, nemlig 118
kWh pr. abonnent pr, måned mot 75 kWh pr. abonnent
pr. måned i vintertiden.
Ved flere verker blev den betraktning gjort gjeldende
at det burde være en lavere kWh-pris om sommeren
enn om vinteren. Det lå for så vidt nokså nær, idet
verkets innkjøpspris som nevnt også er forskjellig. Da
det iraidlertid her kun handler sig om kokning, kunde
man på den annen side formode at den elektriske
kokning lettere vilde vinne innpass for sommertiden
enn for vintertiden, hvilket skulde være en grunn til
ikke å senke prisen i sommertiden. Dessuten var det
å anta at overgangen til en høiere pris fra høsten av
vilde virke uheldig. Erfaringene her i Vestfold viser
da også at man til dels enten har gått over til ensartet
pris for hele året eller har det under overveielse.
Sammesteds er anvendt en tariff som foruten væ
relse- og kWh-avgift også omfatter en fastpris på kr. 40.
pr. kW-år vippeinnstilling. Til tross for at kWh-prisen
i følge denne tariff kun er henholdsvis 3,2 og 1,6 øre
har denne tariff praktisk tal ikke fått noen tilslutning
i forhold til førstnevnte med en kWh-avgift på henholds
vis 5>5 °g 3>2 øre. Den gjennemsnittlige inntektspris
pr. kWh i følge sistnevnte tariff er 6,92 øre, mens den
for førstnevnte utgjør 5,25 øre.
Seiv hvor man som i en av fylkets byer
har kunnet sette fastprisen ned til kr, 150.— pr. kW-år
for abonnement utover 1927/28, viser det sig at kWh
tarififen slår best an særlig blandt de mindre be
midlede. Verket har i løpet av et par år fått 350
abonnenter efter følgende tariff: overforbruksmåler med
et minsteabonnement på 300 Watt i følge kr. 180.—
pr. kW-år -f- tilleggsavgift kr, 20.— pr. kW-år samt
kW;h-avgift 5 respektive 3 øre henholdsvis vinter og
Innføringen av nevnte kWh-tariffer blev vanskelig
gjort derved at de forskjellige elektrisitetsverker måtte
forplikte sig til å erlegge samme avgift til Kraftsel
skapet som i det föregående år. kWh-tariffen måtte
således kun bidra til en økning i omsetningen dersom
den skulde svare til hensikten. Man måtte derfor påse
at de nye tariffer ikke kom til å gripe slik inn i de
bestående forhold at strøminntektene sviktet. En by
Tønsberg stod for så vidt gunstigere, idet den var
uavhengig av Vestfold Kraftselskap og derfor kunde
betrakte kWh-tarififens innførelse som en prinsipiell
omlegning fra fastpristariffen. Erfaringene derfrå som
er grundig bearbeidet av driftsbestyrer Høiem, vil for
håbentlig fremlegges direkte fra Tønsberg strekker
sig over et par år, hvad den nugjeldende tariffmetode
(værelseavgift å kr. 10. j- 4 øre pr. kWh) angår.
Den har bevirket besparelse i kWh-forbruket særlig i
Som tidligere nevnt blev i en by innfø t en ren
kWh-pris for kokning. Denne tariff blev gjort avhengig
av at vedkommende abonnent installerte egen koke
ledning samt bibeholdt sitt tidligere vippeabonnement.
Derved opnåddes at det blev installert nye og stø rre
ledninger enn de tidligere, som nu for det meste var
ca. 17 år gamle glansgarnledninger. Dessuten garde te
verket sig mot nedgang i strørainntekten. For aborn
nenter med større abonnement enn 1000 Watt innførtes
158
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
