Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 11. 15. april 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
E. Frogner.
H. S-H.
Abonnentenes spalte
A. Hoft.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 11, 1931
eller ca. 10,5 milliarder kWh pr. år, tilsvarende ca,
13 % av den samlede utnyttbare vannkraft. I primær
stasjonene er der installert * generatorer som kan yde
ca. 45 % mere enn den disponible kraft ved den nu
værende minstevannføring.
overforbruksmålere med gunstigere tariffpriser (10 og
5 øre pr. kWh henholdsvis vinter og sommer). Dette
grunnabonnement er efter hvert senket til 600 Watt.
Den innførte fastprisavgift på kr. 170.— pr. kW-år
har praktisk talt ikke fått noen tilslutning og gikk
derfor ut efter ca. to års forløp. Av den installerte vannkraft er ca. 46 % knyttet
til den almindelige elektrisitetsforsyning (ca. 32 % for
hjeramene), ca. 42 °/o til elektrokjemiske og elektro
metallurgiske industrier, ca. 9 % til treforedlingsindu
strien og ca. 3 % dl diverse mindre industrier.
Verket har nu 430 abonnenter i følge kokeraålere
og 250 i følge overforbruksmålere. Det har ved
disse tariffer riktignok ikke opnådd noen nevneverdig
besparelse i kWh-forbruket, men da kWh-avgiften
5 øre bgger over den tidligere gjennemsnittspris
har den bragt merinntekt for verket og frem for alt
rauliggjort elektrisk kokning på stedet i en ganske annen
grad enn før tariffens innførelse. Ytterligere materiell
vil for så vidt bli meddelt senere fra vedkommende
byverk.
Den utbyggede kraft deler’sig med ca. 10 % på
statens verker, ca. 26 % på kommunale, interkommunale
og fylkeskommunale verker og 64 % på private verker.
På Østlandet samkjører en rekke kraftverker med
en samlet generatorydelse av ca, 500,000 kW eller ca.
30 % av den utbyggede vannkraft. Disse verker ligger
innenfor et område med en diameter av ca. 160 km.
Erfaringene fra de forskjellige steder har vært under
bearbeidelse og nylig diskutert og vil i løpet av kort
tid forsøkes nyttiggjort således at man kommer over
på mere ensartede tarifforhold, hvilket nu synes mulig.
Beretningen omfatter 1452 anlegg, ned til en minste
ydelse av 40 turbinhestekrefter. 2/s av alle disse er
på 100 kW og under, men totalydelsen av dem er
bare 1,6 % av landets utbyggede vannkraft. Knappe
10 % av alle anlegg er på over 1000 kW, men repre
senterer vel 92 % av den samlede generatorydelse,
2,4 % av antall anlegg er på mere enn 10,000 kW
og ydelsen av disse få utgjør hele 74 % av den sam
lede utbygging i landets vannkraftanlegg.
Resultatene viser imidlertid alle steder at innførin
gen av kWh-tariffene ikke har medført noen ekstra
ordinær stigning i maksimalbelastningen, heller ikke
har de medført ekstraordinære forsterkninger av gate
nettet eller transformatorer.
Boken er utgitt i kommisjon hos H. Aschehoug
& Co., koster kr. 6,00 og er tilsalgs hos bokhandlerne.
Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen har ved
Vassdrags- og Fløtningsdirektøren utgitt en bok om
utbygget vannkraft med følgende innhold: Utnyttbar
vannkraft. Utbygget vannkraft. Elektrisitetens utbre
deise i Norge. Vannkraftens fordeling efter størrelse
av de enkelte anlegg. Tabellarisk fortegnelse over de
enkelte vannkraftanlegg med angivelse av beliggenhet,
hydrografiske data, installasjon, anvendelse m. v. ordnet
fylkesvis. Oversiktskart over utbygget vannkraft i Norge
på to blader i målestokk 1 : 1,000,000. Kart over
Syd-Norge. Kart over Nord-Norge.
Hvorledes kan vi redusere antallet av
»elektriske brander«?
I ETT nr. 9 er gjengitt en interessant artikkel av
ing. Reidar Smith om ovenstående emne. I tilslutning
til de i artikkelen nevnte årsaker skal jeg nevne et
tilfelle som lett kan forårsake brand, nemlig de små
eksplosjoner som opstår formentlig på grunn av gass
utvikling "ved gnistdannelsen.
Av innholdet hitsettes: Landets utnyttbare vann
kraft for jevn drift året rundt er foreløbig beregnet til
ca. 12,5 mill. hk. = 9,2 mill. kW eller ca. 80 milliarder
kWh pr. år. Ved gjennemsnittlig vannføring representerer
de samme fall en teoretisk vannkraft av ca. 14 mill.
kW eller 120 milliarder kWh pr. år.
Hvis nemlig en eller flere kordeller i en kabel blir
brutt eller der på annen måte opstår gnistdannelser i
umiddelbar nærhet av gummiisolasjonen, vil der ofte
skje små eksplosjoner, hvis intense flamme kan bli
op til 30 —40 cm. lang.
For å kunne disponere de nevnte 12,5 mill. hk.
hele året trenges magasiner på ca. 45 milliarder m 3.
Hittil er tilveiebragt magasiner på ca. 9 milliarder m 3.
12,2 mill. hk. av den utnyttbare vannkraft faller på
1160 vannfall med gjennemsnittsydelse av 10,500 hk.
Der er 39 fall på over 50,000 hk., hvorav det største
på 235,000 hk. Kraftmengden i disse 39 fall er ca.
3,9 mill. hk., gjennemsnittlig ca. 100,000 hk. Over
60 °/o av vannkraften ligger i fall som er 300 m. og over.
Verst ser det ut til å være hvor ledningene ikke
er utsatt for luftcirkulasjon f. eks. i rør. For øvrig
hender det ikke sjelden ved gamle heiselampesnorer.
Det er visstnok forskjell på gummiisolasjonen; men et
tør vel alle være enige ora, nemlig at gummi, med
hensyn til brandsikkerhet er uhensiktsmessig som iso
lasjon for elektriske ledninger.
Ved utgangen av 1929 var de installerte genera
torers ydelsesevne 1,7 mill. kW. Det skulde for øvrig være interessant å høre kabel
eksperters mening om saken.
Ved den nuværende minstevannføring representerer
de utbyggede anlegg en ydelse av ca. 1.2 mill. kW
Utbygget vannkraft i Norge i 1930.
159
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
