Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 12. 25. april 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Utoiver:
E.T.T
N2: 12 OSLO 25. APRIL 1931. 44. AARG.
Innhold:
[. A. Watzinger.
| 1 *) ETZ 1927, s. 929,
Norske Elektrisitetsverkers Forenino
Kronprinsensgate 19, Oslo
Norsk Elektroteknisk Förening
Norske Elektrisitetsverkers Förening
Utkommer 3 gange mlinedlig til en pris av kr. 10.00 halvärlig, iberegnet postporto. Til utlandet under korsbånd kr. 13.00 halvärlig.
Betalingen erlegges forskudsvis. Abonnementet er bindende, inntil opsigelse skjer. Annonsepris: Pr. enhetsrule42 mm. bred, 31 mm.
boi; Iste side av omslaget kr. 10.00, øvrige sider av omslaget og innvendig kr. 6.00—2.25 efter annonsens størrelse, plass og antall ganger.
Dieselmaskiner som toppkraft- og reservemaskiner for vannkraftanlegg. Av prof. dr. ing. A. Watzinger. Nyheter og erfaringer.
Propaganda. Kobber- og oljenotering.
Dieselmaskiner som toppkrafts og reservemaskiner for vannkraftanlegg.
risikerer man i tilfelle av at hovedmaskinene ved
et uhell ikke kan klare lasten eller at en fjernledning
faller ut at spenningen og periodetallet synker innen
reserven er koblet inn, eller en del av bybelastningen
faller ut.
1 en sammenslutning av vannkraftelektrisitetsverker
kan enkelte godt regulerte kraftverker umiddelbart gjøre
tjeneste som toppkraft- og reservekraftverker, så lenge
vannmengden ennu ikke er fullt utnyttet. Man vil ved
samkjøring, som regel i tider med mindre kraftbehov,
benytte den disponible spillkraft til elektriske kjeler,
til smelteverk, til jordopvarmning o. s. v. Når belast
ningstoppene nærmer sig, kobles disse spillkraftleveringer
ut, eller de reduseres. Den billige spillkrafttariff gjør
det hydroelektriske anlegg utmerket egnet som topp
driftanlegg, eller forminsker i alle fall den del av
kraftproduksjonen som bør overtas på annen måte.
Jo flere vannkraftverker man kjører sammen, desto
større er utligningen og driftssikkerheten.
Av vesentlig betydning er det at reservemaskinen
regulerer støtt ved tomgang. Er dette ikke tilfelle, må
man belaste dem noe, seiv om vannkraft er for hånden,
og får dermed tilleggsutgifter.
Forholdene blir forbedret hvis dampanlegget for
bindes med en vaporakkumulator eller et värmeverk
for byopvarmning, idet man da stadig har reserven for
hånden, dog øker dermed anleggsutgiftene i vesentlig
grad.
Til fordel for dieselmaskinen taler fra et driftstek
nisk standpunkt vesentlig dens hurtige driftsberedskap,
som tillåter å opta store og plutselige belastninger uten
forangående opvarmning og uten brennstofif-forbruk i
den driftsberedte hviletilstand. Dermed slipper man å
gå med tomtløpende kjeler og tomtløpende maskiner.
Men under visse forhold, som snestorm, tordenvær
eller sterk isning på kraftfjernledningene, er det seiv
ved store kraftverksammenslutninger, særlig for byenes
elektrisitetsforsyning, om dagen og aftenen bra å ha
en betydelig momentanreserve i forbrukets tyngdepunkt
som i tilfelle av svikt overtar lasten.
* i’Maskiner i disse kraftverker kan arbeide med nettets
fordelingsspenning, hvorved fjernledninger og omspen
ningsverkene avlastes på gunstigste måte. Samtidig
øker driftssikkerheten, idet verket danner en av fjern
ledningsnettet uavhengig reserve for kraftforsyningen.
Så lenge reservetoppkraftanlegget ikke går fnllastet,
kan det brukes til spenningsregulering og fasekompen
sasjon.
Erfaringer ved store moderne dieselmaskinanlegg
viser at igangsetning av maskinen og tilkoblingen til
nettet kun krever 3 min., förutsatt at olje- og kjøle
pumpene er i drift, og at personalet er på plass i på
vente av signalet for igangsettelsen. Uten forangående
varsling av personalet er i løpet av maks. 6 min. aggre
gatet kommet så langt at det kan arbeide parallelt
på nettet*), (Igangsettelsen skjer med trykkluft, som
tilføres f. eks. ved en 1 o cylinder dobbeltvirkende motor
kun ved 5 av de nedre cylindersider. Allerede ved
40 omdr./min. begynner tendingen.)
Som kraftmaskiner for et toppkraft- og reserveanlegg
kommer fortrinsvis dampturbiner og dieselmaskiner i
betraktning.
Sammenlignet med dampanlegg viser dieselmaskinen
en større frihet med hensyn til plaseringen, da den
er mindre avhengig av brennstofftransport og vann
forsyning.
Dampanlegg danner i og for sig ingen momentan
reserve, idet opfyringen av dampkjelene som regel krever
flere timer. Som følge herav blir dampanlegg i sterk grad
belastet med utgifter for tomgangsforbruket for å holde
dampkjelene under damp og dampturbinene i driftsbered
skap. På dager hvor det f. eks. på grunn av sneslaps og
tung drift for trikkene kan bli tale om at man
bruker reserve, må kjelene holdes under fyr og tur
binene settes i drift, likegyldig om reserven senere
settes inn eller ikke. Er reserven ikke driftsberedt, så
Inntil for få år siden var dieselmaskinen med hen
syn til den ntførbare rnaskinstørrelse sterkt begrenset,
og plassbehovet samt anleggsutgiftene stillet sig meget
ugunstigere enn for dampturbinkraftverker. I disse
Av prof, dr. ing
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Organ for:
161
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
