Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 12. 25. april 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 12, 1931
siste 2000 år er blitt henimot et sekund lenger, så må
dog unektelig en tilvekst være til stede. Om denne
ved en systematisk utnyttelse av tidevannsenergien
vilde blitt større, forblir dog et åpent spørsmål.
Som bekjcnt har all energi sitt utspring i solen, og
om solenergien for 100 millioner är siden nedlaes i
stenkulltidens bregneskoger, for 100000 år siden i
brunkulltidens granskoger eller først for 8 dager siden
løftet Atlanterhavets vann i form av skyer over til våre
kraftanleggs magasiner er likegyldig. Der består dog
en vesentlig forskjell, idet brennstoffene frembyr en
en gang for alle gitt energikapital som forbrukes ved
utnyttelsen og som derfor en dag under alle omsten
digheter vil bli opbrukt.
Foreløbig er vel også tidevannskraftverkene på pro
jektenes stadium og leilighetsvise forsøksanlegg kun
fremkomraet.
Utnyttelsen av den i jordatmosfæren som luftstrøm
ninger frie energimengde vanskeliggjøres særlig ved sin
uregelmessige optreden. Energitilførselen viser her top
pen og dalen i form av henholdsvis storm og vindstille,
som med de nuværende midler er ytterst vanskelige
å gjøre økonomisk nyttbare. Riktignok viser beregnin
ger at det er mulig i de tyske nordlige lavland å utta
fra luften en midlere ydelse på 5—10 millioner heste
krefter i form av vindkraft, men de på denne måte
innvunne kilowatt-timer vil bli så dyre at de for det
nuværende energibehov ikke kommer i betraktning.
Det samme gjelder også planene om å heve de energi
skatter som ligger i verdenshavenes temperaturforskjell.
Solenergien seiv og det rinnende vann er derimot
energikilder som ikke forminskes ved bruken. Den
enkleste, økonomiske overveielse råder derfor til efter
evne å spare mest mulig på brennstoffkapitalen og
heller leve på de stadig rinnende kilder.
Et viktig tall for de videre betraktninger er den så
kalte Solarkonstant, d. v. s. den energi som ved lodd
rett solstilling og skyfri himmel faller på 1 kvadrat
meter jordoverflate. Av tallrike iakttagelser angis en
middelverdi av 1850 Watt, og da jordklodens størrelse
er kjent finner man at jorden stadig tilføres en energi
ydelse på 235 billioner kilo-Watt fra solen. I den
milliard tonn stenkull som årlig bringes op til jord
overflaten og som den største del medgår i løpet av
året til dekning av menneskenes kraftbehov ligger den
samme energimengde som solen avgir til jorden i løpet
av 4 minutter. Antar man videre at de i jorden for
håndenværende stenkulleier med det nuværende forbruk
vil rekke i 1000 år, så inneholder disse den samme
energimengde som solen avgir i løpet av 3 dager.
Bedre enn mange ord viser disse tall at stenkullenes
energi, hvorpå hele vår husholdning, industri og kultur
beror, er meget liten sammenlignet med solenergien
som stadig tilføres oss.
Kun på enkelte spesielle steder av jorden hvor det
er mulig å nå Golfstrømmens 30° varme vann og i
umiddelbar nærhet det iskoide vann fra havdypet, vilde
en rentabel energiutvinning på denne måte være mulig,
men til gjengjeld ligger disse steder så langt fra de
strøk hvor energien kan anvendes at muligheten liten
interesse har.
Lignende vanskeligheter står i veien for utnyttelsen
av spenningsforskjellen i atmosfæren, der utgjør i gjen
nemsnitt 250 Volt pr. meter høideforskjell.
Fjerner man således tilførselsledningene for en
elektrisk lampe en meter fra hinannen i loddrett ret
ning skulde altså lampen lyse, men den forblir mørk
fordi de to trådender ved å motta et par frie elek
troner eller joner fra sine nærmeste omgivelser for
styrrer spenningsforskjellen på dette sted. Saken blir
ikke bedre om man løfter den ene tråd 1000 meter
til værs hvorved man skulde få en spenningsforskjell
på 25 000 Volt.
I de foranstående betraktninger er gått ut fra
Solarkonstanten, d. v. s. fra den energiverdi som i tro
pene under gunstige omstendigheter virkelig når frem
til jordoverflaten. Men også her blir i virkeligheten
en betraktelig procent tilbakeholdt i atmosfæren, og i den
kolde og tempererte sone blir dette tap betydelig større. Spenningen er visstnok til stede, men man mangler
de elektroner som er nødvendige for å skaffe en nevne
verdig strømstyrke, hvis produkt med spenningen jo
først gir nytteydelsen.
Anslagsvis kan man anta at til stadighet en ydelse
av 50 billioner kilowattimer optas av atmosfæren og
går over i storrner og elektriske utladninger, før den
endelig som tapt varme kommer til 10. Nettop disse
företeelser spiller en rolle når man vil undersøke den
store energikilde solen.
Virkelig mulig blir efter denne tingenes stilling
bare utnyttelsen av solenergien på egnede steder i de
tropiske strøk. Denne energi lar sig konsentrere med
forholdsvis billige speilanlegg og ved sinnrike varme
anordninger utnytte til drift av dampkraftverker.
Alle vindkraftmaskiner fra det enkle skibsseil til
den moderne vindmotor tærer på solenergien og de
mangfoldige, forhåndenværende forbrenningskraftverker
er også henvist til den.
Solkraftverker efter dette system er da også nu i
drift i Egypten og i Kalifornien og leverer allerede
flere hundre hestekrefter.
En undtagelse danner energien i havets ebbe og
flod. Den er den eneste energi som ikke kommer til
oss i form av solens stråler, men stammer fra det
mekaniske system sol, jord og måne. Som en snurr
bass med veldig masse besidder den om sin egen akse
roterende jordkule et veldig forråd av levende kraft,
som fra utenkelige tider har avgitt den energi som gir
sig til kjenne i flod- og ebbestrømningene. Uvegerlig
må da jordklodens rotasjonshastighet efter hvert avta.
Når våre astronomer forsikrer at dagen i løpet av de
Riktignok er denne ydelse ennu meget liten, men
man ser dog en spire hvorfra det store tre kan utvikles
om ikke alt for lenge. Av de angitte tall fremgår at
man uten tvil ved hjelp sådanne solkraftverk med få
kvadratmeters speilflate kan dekke menneskehetens
energibehov.
Visstnok måtte også fjernledningsteknikken utvikles
tilsvarende for å overføre solenergien fra den belyste
jordhalvdel til de land som ligger i mørke.
169
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
