Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 12. 25. april 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Verdens mest moderne dampstasjon.
George Claudes anlegg på Kuba.
1931, No. 13
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Det er altså ennu betydelige opgaver å løse, før
problemet kan bli aktuelt, men fremtidens teknikk vil
løse det og imens har vi den trøst at der ennu er et
stenkullforråd for 1000 år.
Verdens mest moderne dampdrevne kraftstasjon
er den som finnes i Langerbrugge i Belgien. Man er
ved denne stasjon gått høiere op både med damptrykk
og damptemperatur enn i noen annen stasjon. Det
mest bemerkelsesverdige ved stasjonen er at den er
utstyrt med dampkjele efter Bensonsystemet ved hvilken
metode vannet går direkte over i damp. El. Times
inneholder en utførlig beskrivelse av stasjonen hvorfra
nedenstående hitsettes.
ETT bragte nylig en notis om George Claudes
merkelige varmeløftningsanlegg på Kuba, bestående av
et 1500 m, langt stålrør som munnet ut på havdypet
i koldt vann, mens rørets åpning kom op ved kysten
i det varme golfstrøm-vann. Varmedififeransen skal ut
nyttes til frembringelse av elektrisk kraft og det lyk
kedes også faktisk George Claudes å produsere 22 kW,
riktignok med omkostninger som blev opgitt til 2 mill.
dollars, Opmuntret av sitt hell vil George Claudes gå
i gang med et anlegg i komersiell skala. EI. World
forteller om at han har holdt et foredrag om sine for
søk i et møte i Amerikan Society of Mechanical En
gineers i New York. Møtet var besøkt av 1200 del
tagere og opfinneren fremla detaljerte planer for an
legget. Dette anlegg vil også bli bygget pä Kuba.
Det vil få en kapasitet på 25 000 kW og omkostnin
gene kalkuleredes til 3 mill. dollar. Opfinneren er
ukuelig i sin tro på fremtidsmulighetene for den nye
kraftproduksjonsraåte. Han uttalte sig bl. a. som følger:
»Av alle verdens elektriske kraftstasjoner er den i
Langerbrugge i mange henseender den interessanteste
og den mest sensasjonelle. For det første blir dampen
fremstillet og benyttet ved et trykk av 224 kg. pr.
cm.2, hvilket er det kritiske trykk ved hvilket dampen
inntar det samme volum som vannet. Den termiske
virkningsgrad beløper sig til 28V2 %• Selve kraft
stasjonen med sine ekstra høitrykks fødepumper, sine
turbiner med 7000 omdr. pr. min., sine generatorer
med klemmespenning på 36 000 V, (altså høiere spen
ning enn for generatoren i Brimsdown ved London,
beskrevet i ETT nr. 29/1930. Denne generator har
en klemmespenning på 33 kV), dens asynkrongenerator
og forskjellige andre tilbehør er av fremragende inte
resse på et hvert punkt.
Langerbrugge er den mest ekstraordinære kraftstasjon
i hele verden. Der finnes intel sidestykke til den i
Europa, Asia, Afrika eller Australia. Et besøk i denne
kraftstasjon er like godt som et 6 mndrs. ophold ved
et førsteklasses teknisk institutt.«
»Uten å legge skjul på de vanskeligheter som ennu
må overvinnes, bekrefter jeg at min tro på muligheten
av elektriske anlegg som løper uophørlig uten å være
avhengig av vannmangel eller varierende brenselpriser.
Jeg tror at disse anlegg ikke er en opgave for frem
tiden, men for dagen i morgen.« Kraftstasjonen som tilhører Centrales Electriq des
Flanderes de Brabant, leverer energi til de store elek
trotekniske industrier som er konsentrert på dette sted.
Det kan tilføies at ingeniør Alf B. Bryn i sin tid
i sin lille brosjyre om opvarmning har pekt hen på
muligheten av en utvikling efter samme prinsipp. Han
uttaler sig som følger:
Stasjonen blev i sin første skikkelse satt i drift i
juni 1914 med 2 generatorer hver på 2000 kW ved
3000 omdr. og 12000 V spenning.
»Dette prinsipp, nemlig å ta varme fra et forholds
vis koldt sted og overføre den til et varmere sted,
kaller man varmeløftning og det kan også i alle fall
teoretisk sett benyttes av opvarmning av boliger, skjønt
man kanskje ennu ikke er kommet så langt i maskin
teknikken at det lar sig gjøre på en økonomisk måte.
Driften blev stoppet ved krigsutbruddet og i 1918
blev stasjonen bombardert og ødelagt av tyskerne. I
året 1925 blev det første høitrykksanlegg anbragt i
stasjonen. Ved dette anlegg blev der arbeidet med
temperaturer på 4450 C og 50 atm.
Imidlertid utvikler maskinteknikken sig stadig og det
er på ingen måte utelukket at systemet kan få betydning.«
Gjennem suksesive forandringer er man nådd frem
til det nuværende sensasjonelle anlegg.
George Claudes anlegg er også basert på varme
løftning, men ikke beregnet for opvarmningsøiemed,
men for utvikling av elektrisk energi, idet varmediffe
ransen utnyttes til drift av en lavtrykksturbin som igjen
driver en elektrisk generator. Dette anleggs videre
skjebne vil i hvert fall bli fulgt med interesse, idet
man her står foran en helt ny måte for energiproduk
sjon. Metoden vil eventuelt også kunne finne anven
delse på disse breddegrader, idet vi også her har golf
strømmene flytende forbi våre kyster og således er i
stand til å utnytte temperaturdifferansen mellem den
varme overflate og det kolde havdyp. Et annet spørs
mål er det om metoden noensinne blir konkurranse
dyktig overfor produksjon av elektrisitet ved hjelp av
vannfall, hvorav vi jo ennu disponerer et betrakteligt
utbygget kvantum. El. Wld.
Som før oplyst arbeider de nuværende generatorer
der er på 25 000 kW ved 3000 omdr. med en spen
ning på 36 000 V samtidig som der i år er installert
en Bensonkjele for et trykk av 224 kg. Pr, cm. 2 og
en temperatur på 375° C. Denne kjele fremstiller
100/135 tonn damp pr. time ved det nevnte trykk og
den nevnte temperatur. Kjelen består av en serie av
28 spiraler av tuber med ganske liten diameter og veg
ger på kun 6,35 mm. En pumpe som arbeider med
250 kg. pr. cm. 2 føder kjeler med destillert vann som
suksesivt er ophetet til den ovennevnte damptemperatur
i hvilket øieblikk det forvandles til damp. Høiden av
kjelen er omkring 32 m.
I tilknytning til ovenstående kan meddeles at man.
ved den nye kraftstasjon i Berlin, »Kraftverk Berlin
West«, hadde under overveielse å anvende Benson-
170
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
