Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 13. 5. mai 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Oslo, april 1931.
Nyheter og* erfaringer.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 18, 1931
omvendt. Og dermed er vi kommet til kjernen, det er
på dette punkt dét sTcorter hos oss. Som man rer, så
ligger man. Det nytter ikke å skylde på politikerne, vi
har de politikere vi fortjener, og vent heller ikke på at
andre skal ta initiativet til storsinn og fremsyn, da vil
vi komme til å vente lenge, enhver må begynne på sitt
område.
lærerike utstilling og sitt eget tidsskrift, og elektrisi
tetsverkene i de større byer i Sverige har utstillinger,
på hvilke belysningen i det minste må sies å ha fått en
bred plass. Hvad har vi å stille op ved siden?
Interessant er det også å se hvorledes bruken av det
elektriske lys er øket i Sverige. Ifølge Svenska Elek
trisitetsverksföreningens opgaver er i tidsrummet 1924
t.o.m. 1928 salget av strøm til belysning alene øket i
Stockholm med 55%, i Göteborg med 19%, i Malmö
med 46%, i Norrköping med 41% og i Linköping med
23%. Om ikke hele denne stigning kan tilskrives lys
kulturarbeidet, har dette dog vært en sterkt medvir
kende faktor. For vårt land er det ikke mulig å opgi
tilsvarende fall, da elektrisitetskonsumet til lys vanlig
blir målt sammen med elektrisitetskonsumet til teknisk
bruk.
Som et par illustrerende eksempler på hvorledes
storsinnet og fremsynet viser sig på lyskulturområdet
her i landet kan nevnes: ved et landselektrisitetsverk
ønsket man et foredrag, driftsbestyreren hadde gjen
nem et naboverk fått høre at foredraget var helt gra
tis. Med besvær og ved hjelp av forskjellige omlegnin
ger blev vedkommende sted lagt inn i en allerede ut
arbeidet reiserute og der blev sendt elektrisitetsverket
40 plakater og en meddelelse om at disse kostet til
sammen 2 kroner. Eventuelt tiloversblevne plakater
kunde leveres til foredragsholderen. Resultatet av den
ne henvendelse var at elektrisitetsverket returnerte alle
plakater og sendte Komitéen for God Belysning en
meddelelse om at man vilde gi avkall på foredraget, når
det var forbundet med utgifter. Jeg skylder å oplyse
at det ikke var driftsbestyreren, men styret som hadde
tatt på sig sparebuksene, at foredraget allikevel blev
holdt der blev anvendt noen få tiloversblevne plaka
ter fra et naboverk at 185 mennesker var til stede
på foredraget, og at det eneste styremedlem som var
til stede efterpå uttalte ønsket om å få et foredrag til
og dessuten et kursus for elektrisitetsverksfolk.
Denne sammenligning kan synes å inneholde en
kritikk, og til en viss grad gjør den det, men under
tegnede som jo har vært en slags primus motor, slett
eller mindre slett, i lyskulturbevegelsen her i landet,
må i det minste bære en meget vesentlig del av kri
tikken seiv; og ikke ligger det til mig å avgjøre hvor
stor del jeg seiv må bære, kanskje det hele. Noe ond
skapsfullt ligger iallfall ikke i kritikken. Det er saken
jeg har til hensikt å gavne.
Nu vil mange imidlertid komme med innvendinger:
«Ja i Sverige», vil man si, «der går det an å drive lys
propaganda med fordel, landet er jo så meget mindre
elektrifisert enn vårt.» Dette stemmer ikke, her i lan
det er 70% av alle hjem elektrifisert, i Sverige 73%.
Dette tall for Sveriges vedkommende er efter hvad
det opgis snarere for lavt enn for høit. «Man
bruker meget mindre lys i Sverige enn hos oss»,
vil man si. Det stemmer heller ikke: her i landet om
settes 1.67 lamper pr. år pr. innbygger, alle lamper inn
befattet, i Sverige 1.83. «Lampene som brukes i Sve
rige er kanskje mindre?» Nei, heller ikke. Hos oss
er den gjennemsnittlige lampestørrelse 38.85 Watt, i
Sverige 38,49 Watt. (Ved utregningen av disse tall er
smålamper, billamper, lommelyktlamper etc. holdt uten
for.) «Nu ja,» vil man si, «men i Sverige er der mer
liv og rørelse, mere penger, og folk har mere fremsyn
og er mere storsinnet». Ja, se der har vi det. Om det
kan vi være enige. Og hvorledes henger det sammen
med disse forhold, er det livet, rørelsen og pengene som
har skapt fremsynet og storsinnet? Det er selvfølgelig
Det annet eksempel er følgende: I en liten by traff
jeg efter foredraget driftsbestyreren ved elektrisitets
verket og dennes frue. Fruen beklaget sig over at hun
hadde så dårlig lys på kjøkkenet, bun hadde så lenge
maset på sin mann for å få en større lampe. Ja, sa
mannen, det kunde han lett gi henne, for som driftsbe
styrer ved elektrisitetsverket hadde han gratis strøm,
og strøm hadde verket nok av, men, sa han, han var
redd for at det kunde komme til å friste abonnentene,
så de også vilde ha større lamper. Dette hendte i en
mindre by i Norge høsten 1930. Jeg vil dermed ikke
si noe nedsettende om de små byer, disse viser gjen
nemgående en større förståelse enn de større. Litt mer
fremsyn og vidsyn kunde dog ikke være avveien hver
ken i de små eller store byer, ja ikke på landet heller.
g=E— ’ ’ -1-
Den var konstruert for å vise hvor langt teknikken
dengang var kommet. Lampeteknikken har jo utviklet
sig meget siden dengang og slike store lamper anven
des nu ofte ved innspilling av film. Dessverre utstråler
en slik lampe, som den tidligere omtalte, stor varme,
som selvfølgelig er meget generende for de optredende,
samtidig som lampene blir så varme at innspillingen
ofte må avbrytes til de er avkjølet igjen. For å hjelpe
I det siste nummer av Elektroteknisk Tidsskrift
var der inntatt en artikkel med ovenslående titel. I
den anledning tillåter jeg mig å meddele at lamper
for 50 000 Watt ikke er noe nytt. Allerede i året
1918 var en lampe på 50000 hk. ophengt på jern
banetorvet i Utrecht under varemessen der det år.
Lampen var ganske stor, nemlig ca. 80 cm. i diameter.
En glødelampe på 50 kW.
Lars Berg.
181
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
