Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 13. 5. mai 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Borgund, april 1931. Lars Jørpeland.
foregår på den samme måte som i de vanr
senderrør som kringkastingstasjonen benytter
~~
h—O76
på dette har Philips laboratorier i Eindhoven konstru
ert en vannavkjølet 50 000 Watts lampe. Kjølingen
foregår på den samme måte som i de vannavkjølede
Installasjonsvesen.
Montør.
B. Th. F.
Felttoget for god belysning i hjemmene.
En innberetning fra sekretæren i Komi-
Aboimentenes spalte
Uimpregnerte stolper kontra impregnerte. telsene er foretatt av sekretæren seiv.)
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1931, No 13
ene tilfelle skal avskrives i 7 og i det annet i 35 år.
Foretas korreksjon i henhold hertil fåes for uimpreg
nerte stolper forrentning og amortisasjon kr. 150.00
pr. år, altså ca. 3 gange så meget som ved impregnerte.
Jeg blev meget forbauset over de mange mangler
og svakheter id et såkalte «sløifesystem» som hr. Øgle
skriver om i E.T.T. nr. 9 for iår. Men jeg tror ikke det
er så galt som det så ut der
Hr. Øgle går ut fra at rørene blir lagt over bjel
kene, og det er efter min mening en generalfeil hvorav
de fleste av ham påpekte svakheter kommer. Men ved
å legge rørere under bjelkene blir det straks bedre,
da kommer rør og bokser i samme plan så der blir
minst mulig bøyer, rørene blir lett å føre inn i de al
mindelige rørbokser, og ingen risiko med spiker gjen
nem rørene da der blir brukt små spiker til under
klædningen mot de som brukes til gulvplankene.
Med hensyn til forbruk av rør og ledning synes jeg
det må være innlysende at der må gå mindre i sløife
systemet hvor man har anledning til å gå ut fra nær
meste lampepunkt, enn å måtte gå med hvert rør til
en på forhånd bestemt centralboks.
Som man ser av illustrasjonene er der to glass
kolber, utenpå den armen. Kjølevannet cir
kulerer så fmellem disse to kolber og lampen blir
meget avkjølet uten at lysstyrken blir forringet. Selv
følgelig blir varmeutviklingen i filmatelieret heller ikke
så stor som ved de andre lamper hvad der jo er av
stor hjelp for skuespillere hvis sminke ikke tåler den
store varme. Som man ser av målene er dimensjonene
adskillig mindre enn på den tidligere omtalte lampe.
Dette er selvfølgelig av stor betydning. Ikke minst
når den som under filmoptagelser må flyttes hit og dit.
Lamper av denne type benyttes nu av mange
filmselskaper.
Svekking av bjelkene skulde jo bli det samme i
begge systemer, men man må jo holde sig så langt fra
midten av bjelken med innhugning at den ikke blir sva
kere der enn på midten.
Jeg tror derfor det ikke vil være heldig å gå over
til nytt system men heller se om det gamle som
skulde være godt innarbeidet kan forbedres.
Boksen f. eks. bør være noe dypere så man kan få
lokket på uten å måtte banke inn skjøtene.
téen for God Belysning til Komitéens med
lemmer vil utvilsomt være av interesse
for mange utenom Komitéen og gjengis
derfor nedenfor, noe forkortet. (Forkor-
I «Vedlikeholdsnummer» har hr. direktør A. N. Fehn
satt op en sammenligningsberegning mellem uimpreg
nerte og impregnerte stolper for høispenningsledninger,
såvidt forståes under forutsetning av vanlig nedgrav
ning.
Felttoget for god belysning i hjemmene blev åpnet
i november 1929. Der er avholdt 38 kurser for installa
tører og elektrisitetsverksfolk og holdt 83 foredrag, deri
innbefattet 2 radioforedrag. Det samlede deltagerantall
i kursene var 1102, (det gjennemsnittlige deltagerantall
således 29). Det samlede antall tilhørere ved foredra
gene, bortsett fra radioforedragene, var 17.200 (det
gjennemsnittlige tilhørerantall var 212). Tilhørerantal-
Til de opførte antallog priser kan vel ikke inn
vendes noe vesentlig idet det jo er anført at disse ikke
vil være ens overalt. Men man kan vel ikke være helt
enig i at beslag og isolatorer av samme kvalitet i det
Settes levetiden for uimpregnerte stolper til 10 år
fåes kr. 116.- pr. år. Man skulde således være helt på
den trygge side når inan for høispentlinjer setter de
årlige utgifter ved impregnerte stolper til halvparten av
utgiftene for uimpregnerte.
182
*—’*
’ \,Hp i **
Imi
tttM ~’ i m,mJ «J~
- szi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
