Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 14. 15. mai 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Foredrag i Elektroteknisk Förening den 26. januar 1931 av overing. J. C. Holst.
Utgiver:
E.T.T
Organ for:
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Ni 14 OSLO 15. MAI 1981 44. AAIIG.
Innhold:
Vibrasjoner på kraftledninger.
Norske Elektrisitetsverkers Forenino
Kronprinsensgate 19, Oslo
Norsk Elektroteknisk Förening
Norske Elektrisitetsverkers Förening
Utkommer 3 gange mänedlig til en pris av kr. 10.00 halvärlig, iberegnet postporto. Til ullandet under korsbånd kr. 13.00 halvärlig
Betalingen erlegges forskudsvis. Abonnementet er bindende, inntil opsigelse skjer. Annonsepris; Pr. enhetsrute 42 mm. bred, 31 mm.
hoi: Iste side av omslaget kr. 10.00, øvrige sider av omslaget og innvendig kr. 6.00—2.25 efter annonsens størrelse, plass og antall gange’.
Vibrasjoner pl krafiledn inger. Av overing. J. C. Holst. Installasjonskabler. Av ingeniør Johannes Andvig. Installasjonskabler.
Av Hjalmar Olsen. Lyskultur i andre land og hos oss. Av ing. Lars Berg. Teknisk-økonomisk oversikt over Norges elek
trisitetsforsyning for det Borgerlige behov. Av H. S.-H. Antirust-maling og vedlikchold av jern og tre. Av marineingeniør
Niels M. Magnussen. Nyheter og erfaringer. Bøker og tidsskrifter. Kobber- og oljenotering.
Da jeg i sin tid for ca. 2 år siden holdt et foredrag
om kraftoverføringene fra Nore kom jeg også inn på
endel uforklarlige vibrasjoner i ledningene som vi hadde
oplevet og at forholdet var av den art at det kunde
medføre fare for ledningene og deres befestigelse hvor
for jeg dengang lovet å komme tilbake til saken senere
når den var nærmere opklaret. Det er det løfte jeg
her idag innfrier idet jeg tør si at fenomenet nu er
helt klart og at botemidlene mot dets mulige farlige
virkninger også er funnet.
Formentlig vil det være mest heldig for min frem
stilling om jeg tar det hele kronologisk for å vise hvor
ledes utviklingen av problemet har gått for sig. Den
første personlige kontakt jeg er kommet i med lednings
vibrasjoner av denne art er ved Rjukanledningen, hvor
vi to steder straks efter opstrekningen fikk melding om
sterk klapring i mastene og den viste sig også ved
visse tider å være hørbar i meget stor avstand. Årsa
ken lå i den klemmekonstruksjon vi anvendte for topp
wiren og fordi denne i de to master det handlet sig om
hverken hadde op eller nedstrekk. Yi rettet på saken
ved å skrue klemmene fast så lyden i ethvert fall for
svant.
Jeg nevner dette eksempel fordi jeg tror at dette
tilfelle allerede dengang gjorde oss vaktsomme like
cverfor muligheten av vibrasjonsfare som vi allerede
da kjente fra mer eller mindre forvirrede meddelelser
i den amerikanske tekniske presse, men som vi som så
meget annet mente hørte hjemme utelukkende i the wild
west. Imidlertid har vi jo i vår ledningsbygning vært
pionerer på stålaluminiumets område her i landet og
har stadig hatt på vent uforutsette vanskeligheter av
forskjelligste art og herunder da også mer eller min
dre übevisst hatt et lite øie med vibrasjonsfaren. Dette
har ført til at vi ved alle våre klemmekonstruksjoner
som vi utelukkende har utført seiv, har hatt for øie
utførelser som skulde gi mest mulig elastiske opheng
ninger og uten noe skarpt begrenset ophengningspunkt
for kabelen.
belen et fast brekkpunkt, men også ha en jevn helst
fjærende overgang, Uten herigjennem egentlig å til
sikte det har vi direkte også motarbeidet svingnings
faren, idet de optredende bølger herved har mistet et
fast konsentrert refleksjonspunkt, hvilket som vi sene
re skal se er den første betingelse for at vibrasjonene
ved resonnans skal kunne vokse sig store.
Særlig ved det store spenn over Krøderen var vi
bange for så store bevegelser i ledningene at der kunde
opstå fare for brekkasje av kablene. Også her arbeidet
vi egentlig på instinkt og uklare rykter, idet vi følte
übevist at det lange spenn og det betydelig forøkede
strekk vi her opererte med innebar en større bevegel-
Utførelsen har herunder hatt en dobbelt hensikt.
Først at friksjonskreftene skal tilta innover i klemmene
efter hvert som strekket avtar og dernest ikke å gi ka-
Fig. i. Hengeklemme.
Fig. 2. Halvavspenningsklemme.
185
’
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
