Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 14. 15. mai 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1931, No. 14
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Så tok jeg mig for og benyttet påskeferien for IV2
åi siden til å ligge på fjellet like ved et av de oftest
innrapporterte spenn og var ytterst observant i hele
8 dager. Og da endelig blev jeg belønnet og fikk seiv
opleve en virkelig ledningsdans, og den overtraff alt hvad
jeg hadde ventet mig. Den var i ethvert fall slik at jeg
forstod at her måtte noe gjøres, da ellers alvorlig fare
kunde opstå.
sesfare, hvilket faktisk er tilfelle. For å få så lave
master som mulig anvendte vi nemlig her en spesial
kabel med vesentlig forsterket stålkjerne, som gav kab
lene en forøket diameter og høiere tillatelig strekkpå
kjenning, alt sammen forhold som vi nu positivt vet,
men den gang kun ante, sammen med spennets lengde
vilde øke vibrasjonsfaren. Her gikk vi derfor til en
forsterkning av ophengningspunktene ved å legge 2
ekstra kabler, en på hver side av hovedkabelen i flere
meters lengde langs denne og sørget ved fastklemmin
gen for at disse hjelpekabler også tok sin del av strek
ket.
Først var det mig naturligvis om å gjøre å finne ut
av den egentlige årsak. At vinden spillet en viss mys
tisk rolle anså jeg nok på det rene, men hvorledes? Li
keledes måtte resonansfenomener spille inn. Seiv var
jeg dengang mest tilbøielig til å tro på resonnanssving
ninger i mastene fremkalt ved tilfeldige periodiske
vindstøt. Særlig de rent überegnelige forekomster av
svingningene og disses meget kortvarige forløp tydet
på noe i den retning. Rystelsenes voldsomhet og deres
tilsynekomst fortrinsvis ved svak vind derimot tydet
ikke på dette.
Jeg igangsatte derfor den påfølgende sommer helt
systematiske undersøkelser efter faste skjemaer hvor
alle linjevoktere noterte vindstyrke, vindretning m. v.
Det meste jeg herav kunde konstatere var at vindret
ningen fortrinsvis måtte være loddrett ledningen og
styrken så liten at den neppe lot sig opfatte som vind,
og at svingningene kun foregikk i vertikalplanet. Li
keledes fikk vi fastslått at det ikke handlet sig om
vandrebølger, men om stående svingninger med faste
knutepunkter.
Vår mening med denne konstruksjon var at mulig
bølgebevegelse skulde fordeles på det tredobbelte tverr
snitt og herved reduseres. At den samtidig gav tre helt
adskilte refleksjonspunkter med kun delvis refleksjon
tilfølge og herigjennem vesentlig svekket all resonans,
hadde vi derimot ikke fullt så klart for oss. Nu to år
efterpå er en sterkt tilsvarende utførelsesmåte blitt
patentert her i landet av det amerikanske aluminiums
firma, men heller ikke dette har gjort opmerksom på
denne efter mitt nuværende skjønn ikke minst viktige
del av forholdet, men kun fremholder den forminskede
bøiningsfare.
Ved en tilfeldig reise jeg kom til å gjøre sammen
med prof. Petersen fra Darmstadt, meddelte jeg ham
mine iakttagelser og spurte om man i Tyskland kjente
til erfaringer av denne art. Han fortalte da at saken
her var meget brennende, idet der ved de store Hohl- ’
seilledninger var rent katastrofale forhold på grunn av
ledningssvingninger med resulterende ledningsbrudd. i
Han fortalte iikeledes at der i Tyskland var dannet et
spesielt Studiengesellschaft for studering av disse ting
og botemidlene herfor. Jeg spurte så om han mente at
en fremmed som jeg kunde få slippe inn her og nyte
godt av de vises råd, men hertil svarte han et positivt
nei. Saken blev omgitt med den ytterste grad av hem
melighetsfullhet. Jeg skjønte da at vi måtte hjelpe oss
seiv, men var bare blitt dess ivrigere på opgavens løs
ning, ( i
. Æ. .x iÆI
De i Amerika fremkomne beretninger om disse ting
var jo ganske mangfoldige, men alle like forvirrede og
det eneste botemiddel som dengang var påpekt var op
hengning av fjærende lodder. At dette var en tvilsom
utvei var vi imidlertid temmelig snart klar over, og at
derfor andre midler måtte finnes.
Som man vil se var vi relativt godt rustet for å
ta imot alle eventualiteter og overaskelser i vibrasjons
veien og dog kom de oss nærmest som julekvelden på
kjerringen, da den siste Noreledningen var ferdig. Vi
hadde jo da bygget adskillige stålaluminiumsledninger,
Rjukanledningen med 150 km., Gjøvikledningen med 60
km., Numedalsledningen med 85 km. og Tønsberg og
Hokksundledningen med ialt ca. 70 km. og ikke noen
gang hadde vi på selve stålaluminiumßablene merket
noe som minnet om vibrasjoner.
Neppe var derimot Nore-Osloledningen strukket, før
erfaringene begynte. Vi fikk temmelig snart fra våre
iinjevoktere melding om at ledningene danset og at
mastene skranglet på en faretruende måte. Enkelte
ganger fikk vi sogar beskjed om at mastene ristet slik
at våre vante gamle ledningsfolk ikke turde gå op i
mastene. Nu har jeg jo gjennem mange års driftser
faring lært at nest jegere og laksefiskere er ingen så
flinke til å overdrive som driftsfolk, når det er noe
utenfor deres almindelige begripelse det handler sig
om. Jeg tok mig derfor for å studere saken ved selv
syn og foretok mange turer langs linjen, men opnådde
aldri å se eller høre noe. En enkelt gang var det litt
klirring i mastene, men ikke noe foruroligende. Uke
rapportene derimot forblev uforandret. De meldte om
fortsatte svære vibrasjoner som stod på 10—20 minut
ter og så forsvant, særlig tidlig om morgenen og sent
på aftenen.
Efter adskillig diskusjon og spekulasjon kom vi dog
til følgende prinsipielle sluttsats. Svingningene betyr
at ledningene er ladet med energi som må fortæres for
å få svingningene ophevet og det middel som skulde
være effektivt måtte kunne fortære energi. Da vi imid
lertid først var klar over dette grunnprinsipp, lå løs
ningen forøvrig forholdsvis klar i dagen.
Jeg lot derfor lage et blikkspann med et stempel
Fig. 3. Forsterkel ophengningsanordning i Krøderspennet.
186
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
