Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 14. 15. mai 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
No. 14, 1931 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
kurven viste har man full anledning bare ved å bruke
litt stivere fjær til å forskyve det hele over til disse
uten at de lange derfor får lov til å husere uhindret.
Men heller ikke dette er i og for sig nok. Lednin
gene må også være tilstrekkelig stramme. Altså vil
man ved rent aluminium ikke risikere noe, da det ikke
kan strammes mer enn ca. tredjeparten av kobber. Ved
de hårde aluminium-legeringer som Aludur, Aldrey og
hvad de nu alle heter, kommer vi derimot i faresonen
og går sørgelig bete. Ved disse ledninger sogar dobbelt
bete fordi de ikke tåler bøiningspåkjenninger. De tåler
bare 3—4 bøininger hvor kobber tåler 14—16 og mere.
Ved stålaluminium som strekkes efter våre nyere led
ningsnormer for lange spenn, er vi likeledes på den
gale side, men åpenbart bare like over grensen, siden
jeg ikke har hatt noe tilfelle ved de mange hundre
kilometer jeg har strukket tidligere av disse ledninger,
men da efter våre eldre nonner og delvis også enda
slakkere. Ved de tyske hohlseil er man imidlertid åpen
bart langt over grensen og da disse ledningsarter for
fremtidens storkraftledninger vel i første rekke vil
komme i forgrunnen er det for disse å være eller ikke
være å finne brukbare botemidler.
Jeg skal til slutning se litt på hvorfor dette sving
ningsproblem ikke tidligere er blitt aktuelt hos oss,,
Endel svingninger må vi nok åpenbart ha hatt, både
her og der, men av rent uskyldig natur. Særlig våre
stramt strukne toppwirer smådirrer ofte, men de tåler
det. I øvrig har nok betingelsene for virkelig lednings
dans sjelden vært tilstede. Hvad disse særlige forhold
kunde være har derfor fra første stund av vært gjen
stand for min spekulative virksomhet.
Hvorfor har Amerika vært de første til å opleve det
og hvorfor følger vi nu efter?
Det er nok ikke så hemmelighetsfullt og merkelig
enda. De ting som befordrer svingningene er av tre
dobbelt natur og virker i fellesskap. Først er det led
ningsdiameteren som må være stor, da vindkraften er
direkte proporsjonal med denne. Men diameteren alene
er ikke nok, idet tyngden, stivheten og massen tiltar
med diameterens kvadrat og motarbeider svingningene.
Altså må ledning ene dessforuten være lette, hvilket de
seiv med stor dinmeter blir når vi bruker lette metal
ler som aluminiu n eller hulkabel.
Med hensyn på Amerika og hvorfor man her også
på dette område har vært foregangslandet, skyldes det
at man her var de første til å bruke stålaluminium og
med meget strammere opstrekning enn vi bruker, i
ethvert fall i de egne hvor sne og islast er minimal
Fig. 14. Hyppighetsforekomsten av de forskjellige bølgelengder.
193
//o/?e frraf/ycrÅ:. .
Os/o/e£n/r?gw.
3016£S£Z£6£LS£ / £ABL£ff.
.J.J. 56 7g s/tre/:M.25/y ipern 2SJ-252 fa/*/rr/. - fås.-per/odf
I I Janr/e/ oAstrras/or?}////; 4oS/0 mfav//er.
/too Ii \ //erorfars/a/er/ /gc/e£f ) /£4Ba
II \ Artu/epi/o/c/sfanne/se /’ • ]
jjgg l 1 £am/é/on/a/ff6ienrOS/»/nr: £££.
\ 1 4 5 Aoryeri a/tg/r rarrg/re/en TVmv.’/tu/Vere?y £e / oij.-per/o£e/t
/200 ’ r ~T—’ fa/rf/a/er/e 6ö/gt/«r>ge/rr, on/rre/ /’far/r/yye/ers groppsr ZLj.
//OO pu 1 U- l T^ferMpru*?^
l" I 46 \ , _____ AbyOr. Mars
T j "T T ’ Zo/u/or Zpr/V
1 I l I feiruar Ma/
11 ** T p \ fl -Äzrrzzr~
** 4——-&y /7e opre/s/aae/jr/e /o/o/rg/roo/a/r/srrroy/faør
1 35 //!/?*/} faer Oä/qe/*raJ»fn//cpe.
| „ s±J LJ Ai.—
, K . *. —fl 4
"Pi —w ii i i i [ i i i
t
Joc ff “w irii—T T i f I
itfiMllliMl
/ £ 3 0 S 6 7 8 9 /O // /t /3 /9 /S /€ /7 /å /9 2o 2/ 22 23 29 »T
2 (m.J *Mv»,4*.**’
* jTarsf-fra /r/tmmroen/*r ti//.krurftfi*/-}
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
