Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 14. 15. mai 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1931, No. 14
farliggte d.v.s. inntil en viss grense. For like sikkert er
det at kommer vindstyrken over 6 meter eller derom
kring försvinner alle svingninger. Jeg har optatt en
lang forsøksserie for å få forholdet på det rene. Resul
tatet er vist i fig. 13, hvor også dette med de små
bølger er bekreftet. Jeg må dog tilføie, at kurven må
behandles med alt forbehold, idet observasjonene kun er
foretatt med kikkert uten målestokk, altså rent skjønns
messig. Lovformetheten anser jeg dog for utvilsom be
vist, særlig da den går motsatt av hvad vi egentlig
hadde ventet.
ningsradius. At denne, hvor ikke særlige foranstaltnin
ger er truffet, vil forekomme ved ophengningsklemmen
er lett å se, men beregningen av selve krumningsradien
er vanskeligere. Under ellers like forhold kan vi dog
bruke vinkelen for sinuskurven som et mål, nemlig
n — eller ennu lette bare y, altså forholdet mel
lem amplitude og bølgelengde. Det gjelder altså å un
dersøke hvorledes disse to størrelser avhenger av hin
annen. Det som bestemmer svingningens størrelse under
gunstige resonnansforhold er utelukkende forholdet mel
lem tilført og fortæret energi. Resonerer vi logisk over
forholdet, så må vi på den ene side ta i betraktning
at det som normalt demper bølgene er den indre frik
sjon i kabelen og litt luftfriksjon. Denne indre frik
sjonsenergi øker med svingetallet i kvadrat. På den
annen side øker den tilførte energi med vindstyrken i
kvadrat og da vindstyrke og svingetall er direkte pro
porsjonale, er det meget som taler for at sinuskurve
vinkelen blir konstant uavhengig av svingetallet. Alli
kevel synes ikke dette å være tilfelle. Formentlig er
hverken den indre friksjon eller vindkraften så helt
enkle funksjoner som foran antydet og praktiske forsøk
synes å vise med bestemthet at vinkelen øker med
svingetallet, altså at de korte bølger übetinget er de
Vi må dog også tenke på ikke bare hvad som er
farligst, men også på hvilke chanser der iøvrig er for
at disse farlige forhold skal inntre og hvor ofte. Det
handler sig jo om tretthetsfenomener som kan tåle mil
lioner av svingninger før noe skjer. Jeg har derfor
også en lang observasjonsserie som skal vise hyppig
heten og varigheten av de forskjellige forekommends
bølgelengder. Dette resultat er vist i fig. 14, og går
dessverre også mot all forventning i de korte bølgers
favør.
Alle disse forsøksresultater som vi først har op
nådd efter hvert ved langvarige og omstendelige obser
vasjoner viser at man ved demperne ennu langt mer enn
vi har gjort må ta hensyn på kortbølgene. Men som
Fig. 13. Bøiningsvinkelen ved svingninger av forskjellig bølgelengde.
192
ffo#£ kkAfr\/£RK.
Os/o/fdn/ngtff.
S&S.6£££V£‘G£l3f/MBLÆR
Cbl ?/&/’ £f.ZS/t faéc/ar/- fy5. -jser/oJf &6r- -Z/tn//JJo
Jam/f/an/a/063erra)/eaer: 440.
6raf/sk /rea? shU/nj
or
far/io/a/e/ °yA ~ £
fa- mo/rs/ma/omf)///ude / m/m. 7
£ / / • ari/ /ro /f/emmecen/er /// /*/*/rtu/rp*//
i rV
n \[3o
psOi7
’V P? <y?ref}/aae/tcfe A>/<røf/r oa/a/a6j.
t) 3 /noeø Artr Jak*/rnfO*£r*ff*
| : SS‘ “KTil^
| 2.
l ’ v -.014
. 7
/ ; °H -g
-o- ’ "713"
111111111111 I I I I I I I I I I I
/2 3 4 s £ 7 5 s (b 75 7?55 Js /s /7 za 2/ zz 33 sa zs
’/£/’»/
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
