Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 14. 15. mai 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Installasjonskabler.
Jeg skrev bl. a.:
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 14, 1931
ultrakorte bølgelengdebånd og fordi disse sendere gjen
sidig ikke forstyrrer hverandre kan et for kringkastin
gen meget aktuelt spørsmål på denne måte kanskje fin
ne en praktisk løsning.
ner kunde ikke konstateres. Tåke og regn hadde ingen
merkbar innflydelse på utbredelsen. (F. Gerth og W.
Scheppmann, Zeitsschrift fiir Hochfrequenstechnik 33,
23. 1929.)
Professor Esau utførte rekkeviddeforsøk for ultra
korte bølger innen byområder først i Jena i 1928 senere
i Chemnitz i 1929 for å finne de gunstigste bølger for
formålet. Man kom da til det resultat at 7 meter bøl
gen viste sig mere egnet idet den i langt høiere grad
enn 3 m. bølgen formådde å trenge gjennem husmurene.
Ifølge H. Fassbender og G. Kurlbaum i Zeitsschrift
fiir Hochfrequenztechnich 52 1929 er de ovennevnte re
sultater bekreftet ved forsøk utført ved hjelp av luft
fartøier.
Der föreligger dog fra forskjellige hold meldinger
om at der er iakttatt en utpreget rumstråling således
i Amerika i nord-syd retningen. Dette tør måskje til
skrives særlige omstendigheter spesielt gunstige jonise
ringsforhold i heaviside laget og hører vel til sjeldenhe
tene.
Særlig i Chemnitz var forsøkene gunstige idet sen
deren der var plasert på et sted såpass høit at man med
den direkte siktelinje kunde nå hele byområdet. Det
viste sig at der på praktisk talt alle steder innen byen
kunde fåes brukbar mottagning.
I den senere tid er der derimot utført forsøk på 3.5
m.s bølger mellem Frankrike og Korsika en avstand
på ca. 200 km. Disse er forsåvidt meget interessante
som der blev opnådd gode resultater til tross for at den
direkte siktelinje mellem de to steder forløper mange
kilometer under havets overflate. Beretning herom er
offentliggjort av G, A. Beauvais i Annales des Postes
Télégraphes et Téléphones 1930 19. årg. hefte 4, s. 293.
Man antar ät rekkevidden utover den direkte siktelinje
her er avhengig av de luftlag som grenser til jordover
flaten.
De egentlige systematiske undersøkelser over ut
strålingsforholdene i tettbyggede byområder blev ut
ført i 1930 i Chemnitz hvor der blev opstillet en 7 me
ters sender på ca. 1 kW. ydelse.
Forsøkene gav følgende resultat: med en mottager
bestående av høifrekvenstrin reaksjonskoblet detektor
og 2 lavfrekvenstrin kunde man opnå passe sterk tele
fonimottagning i høretelefon inne i husene i inntil 5
km.s avstand på senderen. Lydstyrken tiltok med vok
sende høide over jorden, men var også tilstrekkelig sterk
i de rum som lå like ved jordoverflaten.
De egenskaper som de ultrakorte bølger viser sig
å ha, har naturlig ledet til forsøk med sikte på anven
delse for kringkasting, særlig efterat plassen innen det
bølgelengdebånd som nu er reservert kringkastingen er
blitt så sterkt optatt.
Umiddelbart efter at forsøkene i Chemnitz var av
sluttet blev forsøkene fortsatt av Rikspostcentralamt i
Berlin. Der blev anvendt den samme sender som i
Chemnitz. Resultatene blev i store trekk de samme som
i Chemnitz. Feltstyrken et stykke fra senderen var for
holdsvis meget liten og man måtte anvende temmelig
sterk grad av tilbakekobling for å opnå gode resultater.
Et forslag som vel først blev fremsatt av professor
Esau gikk ut på å anvende ultrakorte bølger for lokal
sendere særlig innen byområder hvor kringkastingfor
styrrelser er sterkt fremherskende. På grunn av det
store antall sendere som der er plass for innen det
Det viste sig også at de hovedsakelige forstyrrelser
kom fra tendanordningen for bilmotorer.
Svar til direktør Hjalmar Olsen fra ingeniør*Johannes Andvig.
Forat E.T.T.s lesere skal få det riktige inntrykk av
det, efter mitt skjønn helt sviktende grunnlag for di
rektør Olsens angrep, blir jeg nødt til å ta saken kro
nologisk og citere litt av den artikkel i «Elektroposten»
som direktøren anfører.
skyttelseshinhe av bly utenom de i sannhet kummerlig
dimensjonerte isolasjonsbelegg. Den mekaniske beskyt
telse som denne blyhlnne gir jo ikke stort å skrive hjem
om, det turde alle være enige om. Men likeså sikkert
er det at dette ledende belegg danner en stadig forhån
denværende og ikke übetydelig fare, både med hensyn
til brand og berøring, enten nu en feil opstår ved de
almindeligst forekommende mekaniske påkjenninger,
ved fabrikasjonsfeil, inntrengen av fuktighet, coronise
ring, byggverkets «setning» eller på en av de mange
andre mulige måter. Og faren er efter mitt .skjønn så
meget større som blyhinnen så å si tvinger feilen til å
forplante sig i hele kablens utstrekning, og utsøke sig
de svakeste angrepspunkter.
Jeg nevner spesielt at denne fremkom nøiaktig for
ett år siden.
« Og jeg skulde også forbigått glansgarnska
belens begravelse i taushet, hvis jeg ikke trodde at den
vilde opstå og komme til heder og verdighet igjen, om
enn i noe endret skikkelse. Jeg har nemlig vanskelig
for å tro, at beskyttelsen av den strømførende leder i
tørre rum er best løst ved ompresning av en ledende
mantel. Spesielt ikke når denne er utført som vår
G.K.8.-kabel, der som bekjent har en ganske tynn be-
Sees dette moment i forbindelse med den svake iso
lasjon, med den entrådede leder som åpner uanede mu-
195
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
